Hvordan har vi kommet ditt at språk oppfattes som verken praktisk eller motiverende, som å rett og slett å være i veien for utdannelsen?
Regjeringen vil gjøre skolen mer praktisk. Det skal ryddes i fag og timefordeling for å øke motivasjon for læring. Fremmedspråk er blant fagene som skal tas under lupen.
Ifølge stortingsmelding 34 fikk regjeringen innspill om at språkvalg «både [tar] tid og kapasitet fra andre fag elevene har lyst på.» Språkopplæring oppfattes som å være et hinder og ta for mye plass. Ja, den skal, ifølge NRK, «vrakes på ungdomsskolen».
I en slik verden er ingenting viktigere enn det å lære språk.
Hvordan har vi kommet ditt at språk oppfattes som verken praktisk eller motiverende, som å rett og slett å være i veien for utdannelsen? Hva er vel mer praktisk enn evnen til å kommunisere med andre?
For kun 15 år siden var det denne overskriften som stod på kunnskapsdepartementets strategiplan: «Språk åpner døren». Nå ser dette ut til å være utdatert. At vi trenger flere språk enn engelsk for å åpne døren til en verden utenfor Norge, vil noen si, har blitt unødvendig.
Vi har jo fått “tolk” i lommen.
Den som eier språket, eier makten
De som vil «vrake» fremmedspråk på skolen, vet verken hva språkopplæring går ut på eller hva som ligger i ordet kommunikasjon. Å lære et språk, og gjerne flere, betyr at man får innsikt i både kulturen og historien til andre land. Man lærer om andre mennesker og deres tilværelse og samliv.
Hendelser blir satt i et større perspektiv enn kun det norske.
Språk er så mye mer enn ord på en liten iPhone-skjerm. Kommunikasjon er så mye større enn ord som settes sammen til en setning. Når vi kommuniserer med andre, bruker vi alle sansene. Dette gjør at vi reagerer på flere nyanser enn bare det som ligger i ordene. I tillegg vet vi alle at ord kan velges og settes sammen på helt forskjellige måter dersom vi ønsker å rose eller, i verste fall, ønsker å være nedverdigende.
Hvor mye makt språk har, bør egentlig alle være bevisste på. Det har historien lært oss. Men vi ser det også i dag. Fake news har blitt et hverdagslig fenomen. Politikere over hele verden forvrenger ord. Hatprat og mistro har blitt til en sykdom som gjør oss utrygge. I en slik verden er ingenting viktigere enn det å lære språk.
Er det dette vi ønsker?
I tillegg må man være klar over at det ikke er nok med engelsk. Det snakkes kun av 1,4 milliarder av en verdensbefolkning på 8 milliarder. Vi skal og må samarbeide med andre utover våre egne grenser for å finne løsninger til dagens utfordringer – om det er klimaendringene, krig eller migrasjon.
Hvordan skal vi gjøre det hvis vi mangler redskapene til dette, hvis vi mangler språk?
Språk bør inn tidligere
Undervisning på ungdomsskolen har blitt mer teoretisk enn tidligere. Ønsket om å åpne for mer praktisk undervisning er derfor forståelig nok. Men å ta vekk det som kan oppleves som vanskelig, er ikke veien å gå. Dette er ikke uvanlig i dagens barneoppdragelse og også i opplæring på skolen.
I tillegg bør det være et krav om å reise ut av landet med elevene.
Barn skal ikke lære å takle utfordringer, de skal ikke måtte anstrenge seg for å komme opp på et fjell, vi skal rydde veien og kanskje til og med bygge heis. Er det dette vi ønsker?
Hvis man vil ta grep og gjøre undervisningen mindre teoretisk, bør man tenke nytt istedenfor gammelt. Forskning har vist at språk bør inn tidligere enn 8. klasse. Da blir det lettere tilgjengelig for mange. I tillegg bør det være et krav om å reise ut av landet med elevene. Det vil oppleves som praktisk og ikke minst motiverende.
Det vil ikke bare være et friskt pust for elevene å se en større verden utenfor sin egen dør, men også en nødvendighet dersom man vil lære dem opp i samarbeid og kommunikasjon.
Ikke bare kunnskapsministeren må forstå dette
Kunnskapsministeren som sikter til en mindre teoretisk skolehverdag, ser nok også sviktende søkertall til lærerutdannelse generelt og språkstudier spesielt. Det lover ikke godt for språkfagene i skolen. Her må universitetene og fremmedspråksenteret trå til og ta fatt i profilering av språkutdanning.
Vi trenger språk og språkdøren i Norge bør stå på vidt gap for fremtiden.
Skolene trenger ikke bare lektorer. Vi trenger lærere som kan undervise på barneskolenivå. Hvorfor ikke gå sammen på flere nivåer fra utdanningsdirektoratet til universitet og skolen? Vi lærere som faktisk jobber på skolen, vet kanskje hva som må til for å opprettholde og utvide god språkundervisning og rekruttering av fremtidens språklærere.
Vi trenger språk og språkdøren i Norge bør stå på vidt gap for fremtiden.
Kommentarer