Staten bør ta styringen

I en episode av podcasten Master of scale spurte LinkedIn-gründer Reid Hoffman hvor i verden vi vil finne det neste Silicon Valley.

En rekke forslag ble diskutert, før Hoffman til slutt lansere Kina som den aller største favoritten til å ta over stafettpinnen etter tech-hovedstaden i California.

Norge ble ikke nevnt med et ord.

Men er det virkelig helt umulig å se for seg at Norge kan bli en av utfordrerne i fremtiden? Burde vi ikke hatt den politiske viljen og gjennomføringskraften som skulle til for å gjøre Norge til et mekka for utvikling innen digitalisering og teknologiutvikling?

Jeg synes det burde være vårt offensive politiske prosjekt de neste årene.

 

Motstridende perspektiver

Digitalisering og den teknologiske revolusjonen blir diskutert hele tiden. Det holdes et vell av frokostmøter og konferanser og det skrives en haug med debattinnlegg.

De forskjellige aktørene har gjerne veldig ulike perspektiver som ofte er motstridene.

Sannheten er at begge parter har rett.

Teknofreakene og fremtidsoptimistene ser med stor entusiasme på de muligheter som blant annet kunstig intelligens kan gi oss. På den andre siden har du dem som anser robotisering som en stor trussel mot arbeidslivet slik vi kjenner det.

Sannheten er at begge parter har rett.

 

Arbeidsplasser forsvinner

Den teknologiske utviklingen gir oss uendelige muligheter for vekst og ny velstand, men den skaper også et press på det vi tradisjonelt har tenkt på som bærebjelker i organiseringen av det norske samfunnet.

Dette er selvsagt alvorlig, og fordrer at politikken legger gode rammer.

Mange arbeidsplasser står i fare for å forsvinne, ikke minst innen transport og industri. Det snakkes om at hele 65 prosent av arbeidsstokken kan bli borte i løpet av noen tiår.

Dette er selvsagt alvorlig, og fordrer at politikken legger gode rammer og gjør oss rustet for å møte utviklingen.

 

Påfallende usynlig

Regjerningen har tatt noen få grep allerede. Blant annet er det opprettet et Digitaliseringsutvalg. Ledende politikere holder også festtaler og innlegg om hvor viktig det er å skape gode rammebetingelser.

Likevel er det påfallende hvor usynlig digitaliseringsspørsmål er i den politiske samtalene og debattene om alle de klassiske stridsemnene.

Under debatten om den ventede eldrebølgen på NRK1 tidligere i høst var det for eksempel oppsiktsvekkende at velferdsteknologi ikke ble løftet frem i større grad.

Den vil nemlig kunne revolusjonere helse- og omsorgssektoren.

 

Forsvinnende lite politikk å finne

Også i trontalen ved Stortingets åpning i oktober og i statsbudsjettet som ble lagt frem noen uker senere var det forsvinnende lite praktisk politikk å finne.

Og de til tross for at teknologiutviklingen vil bety enormt mye for både arbeidsplasser og de klassiske velferdstjenestene vår.

Den fjerde industrielle revolusjonen er allerede i gang.

Det kan virke som om politikere og det offentlige Norge ikke har tatt inn over seg hvilke endringer vi faktisk står ovenfor nå.

Den fjerde industrielle revolusjonen er allerede i gang, og her i landet har vi faktisk enda ikke full bredbåndsdekning.

 

Vi trenger en aktiv stat

Historisk har Norge vært kjennetegnet av et unikt samspill mellom staten og det private næringsliv. Staten har spilt en svært aktiv rolle i økonomien.

Hvorfor kan ikke det være aktuelt også innenfor digitalisering og teknologiutvikling? Hvorfor kan ikke staten vise et aktivt engasjement også på dette området?

Nå må vi ta lærdom av vår egen historie.

Da petroleumseventyret skøyt fart, satte myndighetene i gang en omstillingsprosess, og opprettet både et statlig departement og et statlig oljeselskap.

På denne måten la vi grunnlaget for et velstående oljesamfunn. Nå må vi ta lærdom av vår egen historie.

 

Hånden på rattet

Vi står nemlig overfor en tilsvarende mulighet. Igjen kunne staten vært både visjonær og handlekraftig, tatt grep om utviklingen og blitt verdens største teknologiinvestor og innovatør.

Staten kunne lagt til rette for vekst og utvikling gjennom å allokere ressurser til de mest lovende prosjektene.

Det norske folk har allerede en positiv innstilling til teknologi, noe som Tankesmien Agendas egen rapport om digitaliseringen viser.

Dermed har vi de beste forutsetningene for å kunne satse hardt på en utvikling som kommer til å endre samfunnet på helt grunnleggende måter.

 

Se til Kina

Kina, som altså stadig trekkes frem som et foregangsland, har nettopp en slik proaktiv politikk som styrker entreprenørene. Denne offentlige innsatsen i teknologiutvikling vil mange land utvilsomt komme til å kopiere i tiden fremover.

Hvorfor oppretter vi ikke da et Digitaliserings- og teknologidepartementet her hjemme?

Et slikt departement ville gjort det mulig å koordinere felles løft og store satsninger.

På den måten hadde vi i det minste lagt det organisatoriske grunnlaget for framtida. Med en egen statsråd og administrasjon kunne staten drevet en målrettet og aktiv politikk for digitalisering og automatisering.

Alle sektorer i samfunnet blir selvsagt påvirket, men et slikt departement ville gjort det mulig å koordinere felles løft og store satsninger.

 

Forutsetningene finnes

Det er særlig tre årsaker til at Norge har et enormt potensial for å bli en tech-gigant i framtida.

For det første er det stor tillit mellom arbeidstakere, næringsliv og myndigheter. Vi er vant til å arbeide tett sammen på tvers av skillelinjen mellom arbeid og kapital.

Tillit skal man aldri nedvurdere som konkurransefortrinn.

Historien viser at denne modellen er i stand til å møte nye utfordringer og gripe nye muligheter. Trepartssamarbeidet vil være en styrke også i tiden som kommer.

Tar staten en aktiv rolle som mobiliserer til innovasjon, vil den norske modellen være perfekt for å møte fremtiden.

Tillit skal man nemlig aldri nedvurdere som konkurransefortrinn.

 

Mangfold og likestilling

Teknologimiljøene, og spesielt Silicon Valley, er preget av en stor mannlig dominans. I Norge har vi, for det andre, kommet langt med likestillingen. En aktiv stat innen teknologiutvikling kan påse at kvinner får framtredende roller også i denne sektoren.

 

 

På denne måten vil det i Norge være en større del av arbeidsstokken som kan sysselsettes i teknologibransjen. Dermed får vi et større mangfold, og mangfold har vist seg å være en suksessformel for mange store teknologiselskaper de siste årene.

 

Mer enn koding i skolen

Til slutt har vi en godt utdannet befolkning. Det er mye kunnskap der ute, og det gjøres allerede imponerende nybrottsarbeid her i landet.

Vi har også en teknologisk kompetent befolkning som raskt tar i bruk ny teknologi.

Koding på skolen kan kun være ett steg på veien.

Det viktige blir nå å sørge for at utdanningssystemet understøtter utviklingen og også i framtida tilbyr relevant innhold.

Koding på skolen kan kun være ett steg på veien. Mye tyder på at vi vil ha jobber i fremtiden som vi enda ikke vet hva vil bestå i, og derfor må studieinstitusjonene være proaktive for å utvikle relevante studieretninger, blant annet innen ”big data” og ”data analytics”.

 

Staten må være proaktiv

Teknologi vil endre måten vi ser på samfunnet vårt på. Den vil endre måten vi arbeider på, og hvordan vi omgås og handler i verden.

Det må skapes trygghet, og det må skapes rom for lokal utvikling og utprøving av ny teknologi.

Derfor er det helt avgjørende at staten tar en aktiv rolle. Denne utviklingen kan ikke overlates til multinasjonale selskaper og det private næringslivet alene.

Staten må være proaktiv. Det må skapes trygghet, og det må skapes rom for lokal utvikling og utprøving av ny teknologi.

 

Politiske ambisjoner

Dessverre mangler det i dag politiske ambisjoner og visjoner på dette området.

I likhet med klimakrisen ser også teknologispørsmål ut til stadig å havne i andre rekke, etter de mer tradisjonelle politiske spørsmålene. Det skorter også på evnen til å tenke lengre enn fire år av gangen.

Bare på den måten kan staten legge en hånd på rattet.

Nettopp dette vil et Digitaliserings- og teknologidepartementet kunne endre.

Bare på den måten kan staten legge en hånd på rattet og ta styringen i møte med en revolusjon som vil endre hele verden.

 

En vektklasse over

Så kan Norge bli det nye Silicon Valley? Det er et spørsmål det er vanskelig å svare på. Det er heller ikke sikkert at det skal være målestokken.

Men at Norge skal bli nevnt i samme åndedrag som andre framoverlente nasjoner, at vi kan bli et foregangsland på teknologiområdet, bør være en uttalt målsetning for et land som alltid har hatt som ambisjon å ”punch above its weight”.