Sterke fagforeninger skaper fred i arbeidslivet

Konflikter mellom ansatte og arbeidsgivere kan innimellom være berettiget. Tross visse grunnleggende interessemotsetninger, er dog fagforbund og arbeidsgivere hovedsakelig enig om at det er bedre å håndtere problemer uten åpen konflikt som forstyrrer virksomheten.

I en ny rapport kan vi vise at Elon Musk tar feil.

Om begge sider skal bli noenlunde fornøyd med utfallet, kreves det en rimelig maktbalanse. Og ettersom arbeidsgivere er den sterkeste parten i ansettelsesforholdet, har ansatte rundt omkring i verden de siste 200 årene organisert seg i fagforeninger.

Men disse fagforeningene motarbeides i økende grad i mange land av politikere og bedriftseiere som er hellig overbevist om at fagforeninger skaper motsetninger og øker konfliktnivået.

Et ferskt eksempel på denne oppfatningen er følgende uttalelse fra Elon Musk i et intervju med New York Times:

“Jeg tror fagforbund i sin natur forsøker å spre negativitet i en bedrift og skape en slags herre/trell-situasjon.

Sverige har den nest høyeste organisasjonsgraden blant demokratiske land.

I en ny rapport kan vi vise at Elon Musk tar feil. I virkeligheten opplever mennesker i land med sterke fagforeningen arbeidslivet som mindre konfliktfylt.

Med data fra International Social Survey Programme, som omfatter 16 822 ansatte i 31 land, kan vi vise at ansatte i land med høy organisasjonsgrad, og der fagforbund regelmessig er involvert i politiske beslutningsprosesser, i betydelig mindre grad enn andre land mener at det finnes konflikter mellom ansatte og arbeidsgivere.

 

Sverige har få streikedager og konflikter

Sverige har den nest høyeste organisasjonsgraden blant demokratiske land (68 prosent) og omfattende deltagelse fra fagforbund i politiske prosesser, som høringsuttalelser, offentlige utredninger og trepartsforhandlinger med staten og arbeidsgiverorganisasjoner.

Dette bidrar til å forklare hvorfor bare 25 prosent av de ansatte i Sverige, sammenlignet med gjennomsnitt på 44 prosent i de øvrig undersøkte landene, svarte at de oppfattet at det var konflikter mellom arbeidsgivere og arbeidstagere.

Interessant nok er mønstret det motsatte innbyrdes i land når det gjelder opplevelsen av sterke eller veldig sterke konflikter mellom arbeidsgivere og arbeidstagere. Innbyrdes i land er fagforeningsmedlemmer generelt mer tilbøyelig enn ikke-medlemmer til å oppfatte konflikter.

Som arbeidslivsforskere kan vi gjøre kvalifiserte gjetninger om hva alt dette skyldes.

Det er uklart om fagforeningsmedlemskapet er årsaken eller om det skyldes at visse personer er tilbøyelige til å bli med i en fagforening.

Trolig påvirkes ikke bare opplevelsen, men også den faktisk forekomsten av åpne konflikter. Sverige er kanskje det minst streikepregede demokratiske landet i verden. For eksempel hadde Sverige i perioden 2010-2022 åtte ganger færre streikedager per 1000 ansatte enn Tyskland, 18 ganger færre en Danmark, 30 ganger færre enn Norge og hele 70 ganger færre enn Finland.

 

Maktbalanse og selvregulering skaper fred

Som arbeidslivsforskere kan vi gjøre kvalifiserte gjetninger om hva alt dette skyldes. Fagforbund er en form for institusjonalisert makt for de ansatte, som gjør det mulig å håndtere interessemotsetninger før konflikter eskalerer og ved behov forhandle med arbeidsgiveren på mer likeverdig vilkår.

Samforståelsen mellom partene i svensk arbeidsliv er et uttrykk for og en konsekvens av denne relative maktbalansen.

En faktor som bidrar er vår sterke konfliktrett, som gir arbeidslivets parter vidtrekkende muligheter til å streike og innføre mottiltak mot hverandre. Når begge sider har kraftfulle maktmidler, framstår forhandlinger ofte som en mer konstruktiv vei framover enn konflikt.

En annen forklaring er at fagforbund og arbeidsgiverorganisasjoner har innført egne mekanismer for å redusere sjansen for at åpen konflikt bryter ut. Streiker kan for eksempel ikke bestemmes på hver enkelt arbeidsplass, som er tilfellet i mange andre land, men må godkjennes av fagforbundets sentrale ledelse.

I land der fagforeningene er svake, må de ansatte oftere finne seg i arbeidsgiverens beslutninger.

Fredsplikten råder i avtaleperioden når en kollektiv avtale er underskrevet, til forskjell fra andre land der streik kan bryte ut når som helst.

Ytterligere et eksempel på selvregulering er den mest innflytelsesrike kollektive avtalen i svensk arbeiderbevegelse, Industriavtalet, som inneholder en mengde mekanismer for at partene skal kunne håndtere motsetninger uten å ty til konfliktvåpen.

 

Svakere fagforeninger kan gi høyere konfliktnivå

I land der fagforeningene er svake, må de ansatte oftere finne seg i arbeidsgiverens beslutninger og våger i mindre grad å opponere når de er misfornøyd eller det oppdages regel- og lovbrudd. Man knuger hendene og misnøyen øker.

Uansett hva Elon Musk tror.

Vår konklusjon er at en svakere fagbevegelse, først og fremst i betydning synkende organisasjonsgrad og redusert politisk innflytelses, risikerer å øke motsetningene på de svenske arbeidsmarkedet.

Mer restriktive konfliktregler, som blant annet er blitt foreslått i kjølvannet av Tesla-konflikten, vil også gjøre det vanskeligere for fagforeningen å ivareta lønnstagernes interesser, og på den måten redusere opplevelsen av konflikt på arbeidsmarkedet.

Reformivrige politikere på både høyre- og venstresiden bør nøye vurdere disse resultatene. Om man vil ha et fredelig arbeidsmarked, er det kontraproduktivt å arbeide for å redusere fagforeningenes innflytelse. Uansett hva Elon Musk tror.

(Oversatt fra svensk av redaksjonen. Først publisert her.)