Ta alle kvinner ut av arbeidslivet! Og erstatt oss med menn

Stavanger kommune har nå funnet ut at de skal få ned sykefraværet med å bruke eldgamle KGB-metoder som mistenkeliggjøring, frykt og stigmatisering av sine ansatte.

Hvem kom på dette? Leide dere inn en torturert konsulent fra Moskva Kommunale Hjemmesykepleie?

Den ene som ikke hadde blitt kasta ut av vinduet?

Er dette deres nye catchy greie for å rekruttere helsepersonell fra DDR, Kina, Nord-Korea, så de føler seg hjemme?

I så fall er siste påfunn genialt. 10-10 mulige. Søknadene vil fly inn med brevduer. Muligens avlyttet, men ja.

Gud har en underlig sans for humor.

Jeg er beklageligvis kvinne, 51 år, og sykepleier på demensavdeling. Jeg har vært sykepleier siden Norge slo Brasil. Nesten. Jeg var student. Og jeg så den kampen! Føler vi oss gammel nå? Ikke at det har noe med saken å gjøre, men kan noen med IQ over 45 fortelle meg hvorfor vi fortsatt bruker penger på det der landslaget for herrer? Legg det ned.

Hadde de vært under Helse Vest sin administrasjon, så hadde de vært lagt ned for 15 år siden. Bare nevner det. For et gigantisk tapsprosjekt.

Nå var det absolutt ikke fotball jeg skulle snakke om, men det er liksom litt enklere å lure gutta til å lese noe om kvinner, kvinneliv og kvinnehelse, hvis du putter inn fotball, 2. verdenskrig eller Romerriket. Er dere her gutter? Bra.

Jeg har jobbet med demente halve livet og jeg elsker jobben min. Selv om den er psykisk og fysisk krevende.

I møte med demente bruker du hele arsenalet, alt du har av empati, tålmodighet, utholdenhet, erfaring, faglig kunnskap, livserfaring, personligheten. humor, språk, dans, historiekunnskap, litterær kunnskap, politikk, musikalitet, geologi, geografi, økologi, meteorologi, ja, det er ikke noe du ikke får bruk for.

«E silda komen??»

Ja, du bør vite om silda er komen. Og du bør ha humor. Masse.

Jeg skrur av alt så du kollapser, til helsike med deg.

Når du da har holdt på slik i 7,5 timer, eller 13, for de med langvakter, er du ofte fullstendig pumpa. Men, da dere, da er det rett hjem til neste jobb. Eller i mitt tilfelle «jobber».

Jeg er alene med to barn og jeg har i tillegg daglig ansvar for en veldig syk og nesten blind mor på 85, som bor hjemme i leiligheten sin. Og der skal hun få bo så lenge som overhodet mulig. Vi har ikke noe hjemmesykepleie, hun har jo en privat som hun har laga sjøl. Så ja, jeg jobber 200 prosent.

Hvis du spør meg hva et glass vin på byen koster ,så aner jeg ikke. Jeg har ikke vært på byen på flere år.

Sånn er livet. For veldig mange kvinner i min bransje. Vi elsker alle disse jobbene våre, men, jo: innimellom går vi tomme, blir sjuke, vi har kropper som er svikefulle, noen sliter med sykdommer bare kvinner får, og ofte får de ikke hjelp eller blir ikke trodd. Trykke i seg ibux og smile.

Og, voila! Så blir du midt i livet belønnet med denne utrolig artige overgangsalderen, hurra! Ren terror. Gud har en underlig sans for humor.

Kroppen bare «Nei, nå gidder jeg ikke mer. Jeg skrur av alt så du kollapser, til helsike med deg. Hold kjeft og kom deg på jobb!»

Ja, du blir innimellom litt psykisk nedstemt og alt det der. Føler for mye, tenker for mye, har for mye dårlig samvittighet. Blir til og med forkjøla. Får vondt her og der. Må opereres litt her og mest av alt der.

For vi er kvinner! Men, og Mennesker. Dyktige, kompetente, gode mennesker. Som jobber. I de mest krevende jobbene som finnes på denne jord.

Tenk hva dere hadde spart hvis vi forsvant!

Så med dette bakteppet forstår jeg altså ikke hvordan Stavanger kommunes KGB nå presterer å komme og si vi skal kalles inn til forhør på jobben, fordi vi kvinner, med våre kvinnekropper, kvinnehelse, kvinnehjerner, med de facto 2-3 ubetalte ekstrajobbene våre, har 4 dagers fravær på 6 måneder. Da må du altså inn til forhør.

Nå er du sånn pariakaste som får to prikker i førerkortet og utreiseforbud. Jeg venter på fotlenke og måtte stå på torget i Stavanger til spott og spe. «Se på hu. Kom seg ikke opp om morran!»

Trøsten er at jeg vet Kielland står der med meg. Han er i det minste på vår side.

FIRE DAGER FRAVÆR PÅ 6 MÅNEDER! I helsevesenet.

Jeg ble så sjokka at jeg måtte spørre folk på den nye ikke-nazistiske Twitter: Bluesky. Og folk var sjokkerte. Dette hadde de aldri hørt om. 4 dager på 6 måneder er 3,4 prosent fravær. Sa noen med over 4 i matte. Hvilken bedrift klarer det? Anyone?

Har det rakna for dere? Er det slik dere skal «løse» sykefraværet?

Kan noen komme på en mer stigmatiserende og krenkende måte å behandle oss på? Verdifulle, arbeidsomme, gode ansatte, som gir alt på jobb. Den ene av de 2-3 jobbene vi har.

Det jeg lurer aller mest på etter denne oppdagelsen og i årevis ha sett hvor dårlig kvinner i helsevesenet blir behandlet, er dette: Vil dere “egentlig” ha kvinner i arbeidslivet?

Er dette her en hemmelig plan-25 for å bli kvitt oss?

Jeg forstår det jo, for hva er vitsen – vi er jo etter sigende bare en enorm utgiftspost.

Tenk hva dere hadde spart hvis vi forsvant?

Har jeg nevnt at jeg har søkt Herren min hyrde om å bli mann i mitt neste liv?

Jeg kommer derfor med et revolusjonerende forslag som vil løse hele problemet: ta alle kvinner ut av arbeidslivet! Nå. Og erstatt oss med menn. De klarer sjelden to ting på en gang, men de er aldri borte fra jobben. Ikke har de særlig med hormoner som ødelegger, kun ett, det er ganske snustomt i hodet foruten at de kan alle episodene av «Band of brothers» utenatt, og det er nokså enkelt der inni skrotten.

Ting går mye av seg selv, bokstavelig talt. De har ingen eggstokker, livmor, ingen ting som lager trøbbel, og de har kun 3 følelser som er fullstendig brukt opp når Liverpool har spilt kamp. Og de tar aldri med jobben hjem.

De ligger ikke våkne om natten og grubler på om Olga kanskje har urinretensjon.

Har jeg nevnt at jeg har søkt Herren min hyrde om å bli mann i mitt neste liv? Jeg har. Som jeg gleder meg.

Så, jeg utfordrer dere: La menn ta over hele helsevesenet, samfunnet og la oss være hjemme og se Bridgerton!

Dødsraten vil nok gå kraftig opp, mulig befolkningen blir halvert, men sykefraværet dere.

Sykefraværet vil bli så lavt at Tonje Brenna gråter på tv.

Komme seg opp om morran!

(Først publisert på forfatterens FB-side.)