FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix

Tiårets likestillingsfremskritt

Det er 90 år siden sæddonnasjon ble tillatt i Norge. Nå mister endelig KrF og Erna Solberg grepet de har hatt over kvinners frihet de siste årene. Nå kan vi spare egne egg i banken, og enslige må ikke lenger til Danmark for å bli mødre.

Eggdonasjon, NIPT-tester og en rekke andre bioteknologiske fremskritt for kvinner og familier i Norge kommer endelig på plass. Da Høyre gav Krf vetorett til å si nei til alle fremskritt på dette feltet virket det svært usannsynlig at vi skulle få en lov som skulle kvinner gi mer frihet over egen kropp. Men da Frp forlot regjeringen, åpnet det seg nye muligheter.

Nå skal kvinner endelig – 90 år etter at sæddonasjon ble tillatt – likestilles med menn som sliter med fertiliteten. Vi er glad for bredden av partier som står bak dette, slik at vedtakene blir bredt forankret.

Nå skal kvinner endelig – 90 år etter at sæddonasjon ble tillatt – likestilles med menn som sliter med fertiliteten.

Nå skulle vi bare ønske at Erna Solberg og Krf ville slippe det klamme grepet på Høyre og Venstre, slik at representantene derfra kunne få stemme etter sin egen samvittighet i disse spørsmålene. Men uansett sikrer nå Arbeiderpartiet flertall, sammen med SV og Frp, for eggdonasjon og en rekke andre bioteknologiske fremskritt på Stortinget.

Eggdonasjon er et av biotek-spørsmålene som har fått størst oppmerksomhet de senere årene. De tre partiene er enige om at dette i all hovedsak skal skje etter samme retningslinjer som sæddonasjon. Eggdonasjon skal skje uten press fra omgivelsene, og helt og holdent være kvinnens beslutning. Derfor skal donor være ukjent, og det skal kun være en nøktern økonomisk kompensasjon for donasjonen. Man kan med andre ord ikke donere egg til en søster eller venninne, men til en «eggbank» som fordeler eggene etter vurdering og prioritering av aktuelle søkere.

 

Økt selvbestemmelse

Kvinners selvbestemmelse gjelder imidlertid ikke bare retten til å donere egg til andre. Det blir også flertall for at kvinner kan få lagre egne egg til senere bruk. Tidligere har dette vært begrenset til kvinner som av medisinske årsaker kan bli infertile. Nå kan kvinner ta denne beslutningen helt på egenhånd. Egenlagring av egg kan også redusere behovet for eggdonasjon senere i livet. Hvis man har lagret egg fra man var yngre, vil disse eggene ha bedre kvalitet om man skulle ha behov for assistert befruktning senere i livet.

Dette fullfører også sirkelen når det gjelder kvinners kontroll over egen familieplanlegging. Kvinner kan hemme graviditet ved bruk av prevensjonsmidler, kvinner kan avslutte graviditet gjennom å ta en abort. Nå kan også kvinner fremme graviditet ved at de får muligheten til å ta vare på sine egne unge og friske egg.

Dette fullfører også sirkelen når det gjelder kvinners kontroll over egen familieplanlegging.

Kvinner som bestemmer seg for å få barn alene, vil nå også få tilgang til assistert befruktning her hjemme. Hvert år reiser en rekke enslige kvinner til utlandet for å få hjelp med å bli gravide. De aller fleste reiser til Danmark, hvor det ifølge norske gynekologer utføres om lag 1700 forsøk årlig. Nå skal disse kvinnene endelig få helsehjelp i Norge, slik at de kan følges opp her gjennom hele prosessen.

 

Tidlig ultralyd for alle kvinner

Eggdonasjon, egenlagring av egg og assistert befruktning for enslige er viktige og prinsipielle lovendringer som det er på tide at kommer på plass. Det er likevel et annet vedtak som vil få størst innvirkning for kvinner flest. Nå sikrer vi nemlig at norske kvinner får tilgang til tidlig ultralyd i den offentlige helsetjenesten.

Det er et annet vedtak som vil få størst innvirkning for kvinner flest.

Mange kvinner tar tidlig ultralyd i dag, men det er ulik tilgang til denne tjenesten. Det handler om både økonomi og geografi. Vi vil tilby tidlig ultralyd fordi vi mener det gir en bedre svangerskapsomsorg for mor og barn, men også fordi tidlig ultralyd i offentlig regi bidrar til å redusere sosiale ulikheter i helse.

Hvis man på tidlig ultralyd får mistanke om alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, skal NIPT (non-invasive prenatal testing) nå tilbys som standardtest. Norske kvinner skal ikke måtte gå gjennom mer inngripende og risikable undersøkelser, som eksempelvis fostervannsprøve, når NIPT kan brukes. Vi er opptatt av kvinner skal få kunnskap så tidlig som mulig og så trygt som mulig. Ved funn på tidlig ultralyd skal alle kvinner få tilgang til disse undersøkelsene, uavhengig av alder.

 

Tiårets fremskritt i 2020

Det er kanskje tidlig å fastslå at noe er tiårets likestillingsfremskritt allerede i 2020, men jeg tar likevel sjansen. Vi har i lengre tid hatt en bioteknologilov som har vært helt utdatert, og det har den vært lenge.

Vi har i lengre tid hatt en bioteknologilov som har vært helt utdatert.

Etter at Stortinget har ferdigbehandlet saken i slutten av mai vil vi få en lov som er mer tidsmessig og vi vil være mer på linje med våre nordiske naboer. Dette er helsepolitiske og likestillingspolitiske seire som det er vel verdt å feire.