Tillit er et politisk valg

Det handler om hvilket menneskesyn som skal legges til grunn for styring og ledelse. Skal vi se på våre medmennesker som grunnleggende late og selvsentrerte, eller skal vi gjenoppta og videreutvikle tradisjonen med det mer fruktbare synet som sier at mennesker vil godt, og gjør sitt beste?

Norge har importert sine nåværende styrings- og ledelsesmodeller de siste 30-40 årene. Vi kjenner best New Public Management (NPM) – eller Ny offentlig styring (NOS). I kjølvannet av NPM sitt inntog er offentlig sektor blitt markedsrettet, det vil si at den private bedriften er blitt den nye malen for hvordan offentlig sektor skal driftes. Privatisering, konkurranseutsetting, intern fakturering, økt omfang av målekriterier, eksplosiv vekst av rapportering og innslag av direkte overvåking er noen av konsekvensene. I takt med denne veksten har frustrasjonen hos offentlige ansatte økt.

Det handler om hvilket menneskesyn som skal legges til grunn for styring og ledelse

Når stadig mer skal måles og rapporteres, og fokuset er på avvik og feil, får vi naturlig nok redde organisasjoner og engstelige ledere. Ledere vil ha «ryggen fri», og legger til nye rapporteringspunkter for å være på den sikre siden. Et økende antall offentlige ansatte kjenner seg overvåket, og ser ikke meningen med lange og gode utdannelser når de ikke får brukt kompetansen sin. Det er naturlig å tolke en slik ledelsespraksis som mistillit, selv om det ikke er ment slik.

Det er dessverre heller ikke endring i sikte. Dagens lederutdanninger inneholder nemlig lite annet enn utenlandske ledelsesmodeller – importert fra land hvor tillit til offentlig sektor hverken er tradisjon eller kultur.

 

Tillitsvalg

Tillit er avhengig av politisk vilje, og stortingsvalget 2021 må bli et tillitsvalg. På steder der det er politisk vilje til omfordeling og maktutjevning mellom partene i arbeidslivet, er det enklere å få til tillitsskapende prosesser. Dette er en av konklusjonene i Sintef sin nye rapport «Arbeidsfaglige perspektiver på tillit i norsk offentlig arbeidsliv».

På steder der det er politisk vilje til omfordeling og maktutjevning mellom partene i arbeidslivet, er det enklere å få til tillitsskapende prosesser

En av konklusjonene i rapporten vil kanskje overraske mange: Den oppskrytte norske arbeidslivsmodellen spiller for tiden en svært liten rolle i styringen av norsk offentlig sektor – til tross for at tillit og den norske modellen jevnlig omtales positivt i myndighetenes festtaler. Privat sektor ser derimot ut til å ha forlatt NPM som styringsmodell.

 

NPM har liten forskningsstøtte

Man skulle tro at den store utbredelsen av NPM skyldes modellens fortreffelighet. Det motsatte er faktisk tilfelle. Det styrker synet vårt, nemlig at markedsrettingen av offentlig sektor hovedsakelig er ideologisk styrt.

Selv om tillit omtales som det nordiske gullet, er det altså helt andre ledelses- og styringssystemer som er i bruk i norsk offentlig sektor. Roland Almquist ved Stockholms Universitet, er opphavet til påstanden om at denne måten å styre på skaper redde organisasjoner. I Sverige viser han til at det er blitt 49 prosent flere sjefer og 50 prosent flere administratorer og økonomer fra 2001 til 2013, mens antall sykepleiere, lærere og sosialarbeidere har hatt en prosentvis nedgang på mellom 4 og 17 prosent.

Det er altså blitt flere som lager mål- og rapporteringskrav, og færre til å kvittere ut den økte arbeidsmengden som følger med

Det er altså blitt flere som lager mål- og rapporteringskrav, og færre til å kvittere ut den økte arbeidsmengden som følger med. Det samme skjer i Norge.

Forskning viser tydelig at tillit lønner seg – både økonomisk og helsemessig. Louise Bringselius, forskningslederen for Tillitsdelegationen (omfattende svensk offentlig utredning) har dokumentert effekten av tillitsbasert organisering og ledelse: Lavere stress (74 prosent), høyere energi (106 prosent), høyere produktivitet (50 prosent), færre sykedager (13 prosent), høyere engasjement/trivsel (76 prosent) og færre utbrente (40 prosent).

Forskning viser tydelig at tillit lønner seg – både økonomisk og helsemessig

Forskningen er altså klar: Tillitbasert styring og ledelse er bedre på de aller fleste områder. Allikevel fortsetter Erna Solbergs regjering med en styringsform som demper trivsel, faglig engasjement og produktivitet.

 

Medbestemmelsesbarometeret 2020

I august ble Medbestemmelsesbarometeret 2020 publisert. Hovedfunnene er at tillit avler tillit, mens kontroll, standardisering og lydighetskrav gjør det motsatte. Et viktig funn i rapporten er at standardisering fortrenger faglighet og kompetanse. Ansatte i offentlig sektor forteller om lag på lag av systemer, og at de får få eller ingen begrunnelser for hvorfor de må bruke så mye tid på oppgaver som oppleves meningsløse.

Medbestemmelsesbarometeret løfter også fram at lav tillit, kontroll, overvåkning og standardisering hemmer produktiviteten. Det er det samme som medlemmene i Fagforbundet ute på arbeidsplassene har fortalt om lenge. Vi har en regjering som sier at deres politikk er basert på kunnskap og innovasjon. Da er det spesielt at de praktiserer en styringspolitikk som både er utdatert og lite kunnskapsbasert.