Trygdeskandalen: Vi må gjøre noe med ESA

Spørsmålet om hvorvidt EØS-avtalens kontrollorgan, ESA, har fulgt opp trygdeskandalen begynner nå å komme til overflaten. ESA (EFTA Surveillance Authority) er ansvarlig for at Norge, Island og Liechtenstein gjennomfører EUs lover og regler på en tilfredsstillende måte. Når en rettsakt, dvs et direktiv eller forordning, innlemmes i EØS-avtalen under de månedlige møtene i Brussel, så får ESA mandat til å overvåke Norge på området rettsakten omfatter. Det gjør ESA vanligvis på en svært grundig måte.

Mange har ment at ESA er ‘mer katolsk enn paven’ dvs behandler Norge strengere enn Europakommisjonen behandler EUs medlemsland. NHO fikk utført en studie om dette som konkluderte med at det ikke var tilfelle. Men vi kommer ikke unna at mens Kommisjonen passer på 550 millioner mennesker, passer ESA på skarve 5,5 millioner. Jobben burde derfor være enklere og jeg har selv vært innom ESA og observert at de leser norske papiraviser.

Et postkort er nok

For ESA har som oppgave selv å følge med i norsk økonomi og samfunn og spotte om det er noe feil. Alle norske borgere kan sende inn en klage – selv på et postkort – dersom de mener myndighetene ikke følger EUs regelverk.

Men først og fremst er dette et forhold mellom Regjeringsapparatet og ESA. Hver gang Norge tar over en EU-rettsakt, pålegges Norge å sende inn et bevis på at de har innført lovgivning og om hvordan det gjøres. Er ikke ESA fornøyd, sender de et brev og ber om en forklaring. Her ligger øksen begravet.

For det finnes ingen tidsbegrensing for hvor lenge denne korrespondansen går frem og tilbake – før ESA eventuelt åpner en sak. Det gjøres på vurdering eller skjønn. Mottar de en klage, har de imidlertid ett år på å bestemme seg om de skal åpne en sak – og deretter to år på å bestemme om de vil stevne Norge inn for EFTA-domstolen for brudd på avtalen.

ESA var på saken

I ‘trygdeskandalen’ opplyser ESA at de mottok en klage i september 2015 fra en person som ville oppholde seg i Sverige, mens han mottok arbeidsavklaringspenger, AAP, fordi han hadde fått avslag fra NAV. Så har det gått en rekke brev frem og tilbake. I en epost bekrefter informasjonssjefen i ESA, Øystein Solvang, at personer som mottar AAP har rett til midlertidig opphold i andre EØS-land: les EU-land.

Så hvorfor har de ennå ikke åpnet en sak og truet med å ta Norge inn for EFTA-domstolen?

Han sier også at “ESA forventer at EFTA-landene følger opp EØS-reglene korrekt og at enkeltpersoner mottar de ytelsene de har krav på“. Han presiserer at “i lys av den nye informasjonen som har fremkommet, vil ESA igjen ta kontakt med norske myndigheter hva gjelder det rettslige grunnlaget for behandlingen av slike saker i Norge.“

I postjournalen til Arbeids- og sosialdepartementet kommer det frem at ESA og departementet siden klagen i september 2015 har hatt en lang brevveksling om saken. Og at etter en undersøkelse fra ESA er departementet bedt om å sende utfyllende informasjon. Det skal også har foregått en diskusjon av saken på de såkalte ‘pakkemøtene’ – som er årlige konsultasjoner mellom ESA og norske myndigheter.
Problemet er at det har nå gått over fire år siden den første klagen ankom ESA. Så hvorfor har de ennå ikke åpnet en sak og truet med å ta Norge inn for EFTA-domstolen?

Les også Paal Frisvold om EØS-avtalen: Det demokratiske underskuddet er en forklaring på trygdeskandalen

En villet politikk

Vi vet at Regjeringen lenge har ytret ønske om å kunne innføre tiltak som begrenser såkalt ‘trygdeeksport’. Det har finansminister Siv Jensen uttalt ved en rekke anledninger. Hun har sågar beskyldt EU for ‘arroganse fordi hun ikke har fått gehør for sitt initiativ. Sommeren 2017 skrev jeg følgende innlegg i Dagens Næringsliv hvor jeg forklarte at hun burde ta kontakt med sine meningsfeller i medlemslandene:

I stedet for å skylde på «EU-arroganse» kunne Jensen ha kontaktet EUs politikere for å endre unionens politikk og regelverk på områder som opptar henne. Sommeren 2017 skrev hennes kolleger i Tyskland, Østerrike, Danmark og Irland et brev til Kommisjonens president Jean-Claude Juncker og ba ham fremlegge forslag om å stanse trygdeeksport ved å differensiere utbetalingen av barnetrygd i henhold til levestandarden i mottakerlandet, slik regjeringen ønsker.

Til og med den profilerte belgiske europaparlamentarikeren Guy Verhofstadt fra den liberale partigruppen ALDE foreslo å innføre differensiering av trygderettigheter under valgkampen til Europaparlamentet i 2014.

Flere sentrale parlamentarikere støttet forslaget. Siv Jensen vil derfor kunne finne meningsfeller både i toneangivende land i EUs ministerråd og i Europaparlamentet, om hun eller hennes regjeringskolleger tar seg bryet med å delta i det politiske arbeidet i Brussel.

Norsk sjef, knapt norske ansatte

Tilbake til ESA. Det er to mulige forklaringer på hvorfor de ikke har gått videre med denne saken. Først det faktum at presidenten i ESA, sjefen, alltid, med ett unntak, er en norsk ambassadør. Dvs en utsending fra Utenriksdepartementet. Det kan bety at regjeringen ønsker en person som har diplomatiske evner til å fungere som en ‘lynavleder’ og ikke virre opp vanskelige politiske problemstillinger.

Til den islandske regjeringens store irritasjon, insisterer også Norge på at presidenten i ESA alltid skal være norsk, noe som ikke er i tråd med at EØS-avtalen er en internasjonal avtale hvor slike stillinger i prinsippet skal gå på rundgang. I EFTA-sekretariatet og domstolen ambulerer sjefsstillingene mellom de tre landene.

Når det er manko på nordmenn, er det vanskeligere å følge med om hvordan Norge oppfyller kravene i avtalen.

Det andre er det faktum at det nesten ikke finnes nordmenn igjen i ESA. Mens det var godt over 80 prosent nordmenn i ESA i de første årene etter 1994, er det nå et fåtall nordmenn som jobber der. Sist gang jeg talte var det 18 nordmenn av 80 ansatte. I avdelingen for ‘Indre marked’ – som er ansvarlig for trygdeordningen, er det nå dobbelt så mange islendinger som nordmenn.

Når det er manko på nordmenn, er det vanskeligere å følge med om hvordan Norge oppfyller kravene i avtalen. Fordi ESA er avhengig av svært kompetente saksarbeidere, har de åpnet opp for å ansette EU-borgere, selv om ingen nordmenn kan jobbe i EU-institusjonen, utenom nasjonale eksperter på åremål. I dag er selv personalsjefen i ESA svensk.

Hadde en større andel av ESAs saksbehandlere vært norske, er sjansene for at de ville ha sett de katastrofale følgene Norges feiltolkning av trygdeforordningen førte til og reagert raskere.

Les også Kaia Storvik: Det manglet ikke på klare advarsler, også fra regjeringen selv

Har Norge manipulert?

Under ESAs 25-årsmarkering i januar i år kom det fem at ESA mangler ressurser og at de hadde brukt ni år på en sak angående Telenors brudd på konkurransereglene.

Fordi EØS-avtalen er en mellomstatlig avtale, er det ingen overnasjonal myndighet som kan påpeke dette, slik det er på EU-siden. Ikke det at EU er så mye bedre, der tar det også tid – men der har man altså en form for riksrevisjon som går EU-institusjonene i sømmene.

Som det ofte blir sagt: Det er vårt eget ansvar at EØS-avtalen driftes og respekteres korrekt. Nå er det ESAs integritet det står på, for det vil være svært alvorlig om det kommer frem at Norge forsøker å manipulere EØS-avtalens viktigste institusjon.

Innlegget ble opprinnelig publisert på Paal Frisvolds facebookside.