Jo, tvil om demokratiet bør bekymre

Ådne Hindenes er kritisk til statistikkbruken i Næringslivets Perspektivmelding, presentert av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) under Arendalsuka. Han skrev i Agenda Magasin i helgen om den delen av rapporten som handler om oppslutningen om demokratiet, og forskjellene mellom yngre og eldre aldersgrupper.

Vi er veldig glad for at Næringslivets Perspektivmelding blir lest og diskutert. Vi mener naturlig nok at oppslutningen om demokratiet er viktig, og at forskjeller i denne oppslutningen er alarmerende.

Funnene og figurene over de internasjonale tallene Næringslivets Perspektivmelding viser til når det gjelder oppslutning om demokratiet er publisert av Roberto Stefan Foa og Yascha Mounk i Journal of Democracy i 2016 og i 2017.

Alle dataene de bruker er igjen basert på World Value Survey.

Hindenes peker spesielt på måten forskerne – og dermed NHO i Næringslivets perspektivmelding – vektlegger skalaen 1-10. Spørsmålet som er stilt er «Er det essensielt å bo i et demokrati?». Respondentene har blitt bedt om å svare på en skala fra 1 til 10.

Eldre aldersgrupper mener altså i større grad enn yngre at det å bo i et demokrati er så viktig at de svarer det øverste trinnet på skalaen.

Hindenes reagerer på at vi tar utgangspunkt i andelen som har svart 10. Vi mener at dette er relevant, spesielt forskjellene mellom aldersgruppene. Eldre aldersgrupper mener altså i større grad enn yngre at det å bo i et demokrati er så viktig at de svarer det øverste trinnet på skalaen. Det er interessant i seg selv, i våre øyne.

Men det viktigste er at tendensen er klar, tydelig og lik – uansett hvordan du vrir og vender på tallmaterialet. Hindenes mener for eksempel at det er riktigere å slå sammen flere av de øverste skalapunktene. Men det gir jo akkurat det samme bildet.

Vi skal ikke slå hverandre i hodet med tall, det er bare forvirrende. Men la oss likevel ta utgangspunkt i hva forskerne selv skriver. Med USA som eksempel, har de slått sammen skalasvarene 8-10 og rubrisert det som «viktig».

For amerikanere født på 30-tallet svarer 91 prosent 8-10 på skalaen, for de født på 50-tallet er tallet 81,4 prosent, for de født på 70-tallet er tallet 69,4 og for de født på 80-tallet er prosentandelen som har svart 8-10 på skalaen 57,1.

Det er ikke oppsiktsvekkende at en samfunnsaktør som NHO er bekymret for dette.

Forskjellene mellom aldersgruppene er altså helt klare og utvetydige. Tilsvarende er andelen som har svart 4-7 på skalaen (altså «nøytralt») veldig mye høyere blant de yngre aldersgruppene, enn de eldre.

Hindenes selv har sett på tallene for EU-landene, og bruker skalaen 7-10 (selv om forskerne altså bruker 8-10). Det viser ifølge Hindenes at 81,1 prosent av unge i EU-landene skårer 7-10. Det betyr med andre ord at én av fem unge i EU-landene skårer 6 eller lavere på spørsmålet om det er essensielt å bo i et demokrati. Det er mulig Hindenes ikke synes det er et høyt tall, men det synes vi.

Det er ikke oppsiktsvekkende at en samfunnsaktør som NHO er bekymret for dette og ønsker en debatt om funnene og hva vi kan gjøre for å bekjempe holdningene. Vi håper debatten fremover kan handle om det, og ikke beskyldninger om tabloidisering, misvisende påstander og fake news.

PS: Les mer om tilsvarende kritikk av funnene og hvordan forskerne svarer på den her eller i Yascha Mounks bok The People vs Democracy utgitt på Harvard University Press i mars 2018, hvor han viser at hovedtendensen fortsatt ligger fast. Tankesmien Agenda har for øvrig invitert Mounk til Norge i november.