Det er ikke udemokratisk å kutte støtten til NOAH!

Det er et «udemokratisk grep å kutte støtten til NOAH», sa leder Siri Martinsen til Dagsavisen tidligere i høst. Man kan være enig eller uenig i om NOAH skal ha støtte over statsbudsjettet, men spesielt udemokratisk er det jo ikke. For det er veldig lite demokrati å spore i «medlemsorganisasjonen» NOAH.

Min påstand er at NOAH ikke er en medlemsorganisasjon. Alle organisasjoner som får OBOS til å fremstå som et demokratisk fyrtårn har en vei å gå når det kommer til medlemsdemokrati – dersom man ønsker å være en medlemsorganisasjon.

Det handler om politiske prioriteringer – som vi også har sett tidligere.

Vi skriver nå november. Og i de i mange frivillige organisasjonene så jobber man iherdig med å få plass nødvendig dokumentasjon for virksomheten. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, for eksempel, bruker veldig mye tid på å dokumentere medlemmer, aktivitet, få inn skjema fra lokallag, dokumentere at man har demokratiske prosesser og sikre best mulig medlemspåvirkning for å få utmålt statsstøtte.

Medlemmer bestemmer hva de ulike organisasjonsleddene (for skal man få støtte må man fylkeslag i minst fem i fylker) skal prioritere eller mene. De er skoler i demokrati –og sjeldent har jo det vært viktigere enn nå. For det er jo nettopp derfor man får støtte. I forskriften for støtten som blir gitt til barne- og ungdomsorganisasjonene så kan man lese:

«Tilskuddsordningene skal stimulere organisasjonene til engasjement og medansvar nasjonalt og/eller internasjonalt, og sikre organisasjonene som arena for medbestemmelse og demokrati».

Med andre ord er det ikke støtte til selve aktiviteten eller formålet. Det er til demokrati- og medbestemmelsesaspektet i organisasjonene.

Et medlemsdemokrati er fullstendig fraværende i NOAH. De er mer som et firma, eller kanskje mer som et PR-byrå for dyra. Når man klikker på lenken på NOAH sine sider for å se vedtektene deres, så kommer man rett til en invitasjon til å gi støtte.

Det er en ganske drøy påstand.

Da NOAH i et kommentarfelt fikk spørsmål om hvordan de var organisert, trakk de frem at deltakerne på årsmøte i NOAH, ansatte og innehavere av frivillige verv. Ingen steder på nettsiden står det hvordan disse frivillige blir valgt. De personene som de omtaler som medlemmer, er i realiteten økonomiske bidragsytere, eller givere om du vil, med svært begrenset eller ingen mulighet for å påvirke hva NOAH skal mene eller gjøre. Leger uten grenser, for eksempel, bruker begrepet «feltpartner» som betegnelse på sine givere, istedenfor medlemmer, som NOAH så misvisende gjør.

NOAH sier selv på Facebook at dette ikke er noe rart, og at medlemmene mottar medlemsblad. Om det skal være et kriterium for å være en medlemsorganisasjon, så er jeg altså da medlem blant annet i forsikringsselskapet mitt, Rema 1000 og Georg Jensen Damask.

NOAH skriver videre i et kommentarfelt på Facebook: Det er mange organisasjoner som drives på lik måte som NOAH, som mottar støtte. Det er ikke pga driftsformen at regjeringen ikke vil gi NOAH støtte, dette handler i bunn og grunn om at regjeringen ønsker å kneble NOAH som en samfunnsaktør.

For selv om man har et prisverdig formål, så er det jo ikke slik at man har rett på støtte til virksomheten over statsbudsjettet.

Det er en ganske drøy påstand. At det er noen politikere i Senterpartiet som gjerne skulle sett at NOAH ikke fantes er nå så, men det er ganske langt unna å ville kneble noen. Det er mange gode formål i dette landet som ikke får ei krone i statsstøtte. Formål som er viktige for folk der de bor, og som hever folks livskvalitet, men at dagens regjering vil «kneble» frivillige initiativ ved å ikke gi dem statsstøtte, er ganske søkt.

Det handler om politiske prioriteringer – som vi også har sett tidligere. Da Laila Dåvøy (KrF) var statsråd i det daværende Barne– og familiedepartementet, ble det foreslått endringer i støtteordninger som favoriserte kristne organisasjoner. Og jeg vil tro det er flere slike eksempler på at ulike regjeringer har prioritert formål som de ønsker å prioritere over andre. Men det er jo fremdeles ikke slik at det er knebling av noen.

For selv om man har et prisverdig formål, så er det jo ikke slik at man har rett på støtte til virksomheten over statsbudsjettet. Og kanskje særlig ikke når man ikke er en faktisk medlemsorganisasjon med et fungerende medlemsdemokrati.

Det er fullt mulig å jobbe med dyrevern i en demokratisk organisasjon, som for eksempel Dyrebeskyttelsen. Så hurra for frivillige og demokratiske organisasjoner som bidrar til levende lokalsamfunn, og som er aktive i arbeidet med å holde demokratiet ved like.