Ulikhet løser opp samfunnslimet

Gjennom valgkampen har Høyre og Frp blitt beskyldt for å føre en politikk som gir økte forskjeller mellom folk. Tirsdag kom Erna med en liten innrømmelse i Dagbladet der hun medga at det “ikke [er] til å unngå at rike får mest” med henne som statsminister.

Høyre og Frp har gjort formuesskatten til sitt fremste våpen mot arbeidsledighet under oljekrisen, tross advarsler fra flere eksperter og anbefalingene fra Scheel-utvalget. Sistnevnte og Menon-utvalget presiserer begge at kuttene i formuesskatt vil ha en svært beskjeden effekt på sysselsetting i Norge.

Denne makten som stor formue gir, må kompenseres for gjennom formuesskatt.

Sysselsettingen i perioden har falt, flere står utenfor arbeidsstyrken nå enn i 2013 og bruken av oljepenger er skyhøy. Beregninger gjort av SSB og Eurostat bekrefter tendenser til økte forskjeller. Regjeringen tømmer sparegrisen i lomma på de rikeste og kjører omvendt Robin Hood med kutt til de svakeste. Dette skaper skjevfordeling.

En annet poeng er at formuer, gjennom investeringer, vokser raskere enn resten av økonomien. De med store formuer blir rikere fortere, ikke fordi de jobber hardt, men fordi de med investeringene sine har makt til å omfordele økonomien til sin egen fordel. Denne makten som stor formue gir, må kompenseres for gjennom formuesskatt.

Limet i samfunnet risikerer å gå i oppløsning.

En usosial politikk som ikke får ned arbeidsledigheten, er et stort problem i seg selv, men det farlig når regjeringen tar lett på økte økonomiske forskjeller og åpner for flere nullskatteytere. Ulikheter er ikke bra for økonomisk vekst, og tilliten vi har til hverandre.

Figuren over viser hvorfor vi bør være varsomme dersom vi lager politikk som utfordrer den økonomiske likheten. Limet i samfunnet risikerer å gå i oppløsning. Forskning viser en kausal sammenheng mellom voksende økonomiske forskjeller og økt mistillit i et samfunn. Desto mer ulike vi blir, desto lavere er tilliten.

Ekstreme utslag av dette resulterer i såkalte “gated communities” som vi finner andre steder i Europa. Pengesterke innbyggere bor i fine strøk, eller bidrar til å gentrifisere områder der boligprisene er mer rimelige.

Flere vil bli stående igjen og se på mens de som har mye får enda mer, med regjeringens velsignelse.

Mistillit fører med seg sosiale problemer, og forskning viser at psykisk sykdom, kriminalitet, andel fengslede og barnevelferd (målt av UNICEF) påvirkes negativt av mistillit. Det er ikke så rart at vi blir berørt. Mennesker er opptatt av status, og når forskjellene blir synlige blir også ens egen status, eller mangelen på sådan, tydeligere. Det oppsiktsvekkende er at dette ikke er begrenset til fattige, men slår ut i alle samfunnslag (The Spirit Level, 2009).

I Norge nyter vi heldigvis høy tillit til hverandre. Det skal vi være glade for. Mye av det er takket være en tradisjon med store felles og omfordelende institusjoner som barnetrygd, helse, barnehage og utdanning. Alle bidrar litt til at de som faller utenfor har et sikkerhetsnett, de som er syke får behandling og at vi kan ha gratis utdanning. Disse godene må vi hegne om.

Når Høyre og Frp kutter i omfordelingen, kutter i støtten til uføre og svekker arbeidsmiljøloven, går dette på bekostning av likhet og derigjen tilliten vi har til hverandre. Flere vil bli stående igjen og se på mens de som har mye får enda mer, med regjeringens velsignelse.

Det går først utover de som er direkte berørt, men i andre rekke er det negative konsekvenser vi alle vil merke dersom tilliten svekkes. Derfor trenger vi et skifte og en ny regjering som investerer i alle menneskers fremtid og velferd.