Kan ulikhet og sparepolitikk føre til flere drap?

Etter flere knivhendelser med dødelig utfall har Storbritannias statsminister Theresa May blitt kritisert for å hevde at disse drapene ikke hadde sammenheng med kutt i politiet. Drapene har definitivt en rekke årsaker, men de er del av en større trend: Volden øker i England og Wales.

Drapstallene gikk nedover fra 2003 av, men siden mars 2015 har de igjen gått jevnt og trutt oppover. Unge menn er særlig hardt rammet.

Årsakene til dette er sammensatte, men tidligere perioder med betydelige økninger i drapstall kan kanskje fortelle oss noe om endringer i samfunnet som er relevante for dagens situasjon.

Basert på tall fra 2017-2018 kan vi se at menn er dobbelt så utsatt for å bli drept som kvinner. Respektive sytten og åtte drepte per million briter. Dette kjønnsmønsteret blir enda tydeligere om vi sorterer på alder.

Blant ofrene var den høyeste økningen blant de mellom 16 og 24 i perioden mars 2017 til mars 2017, tett fulgt av de mellom 25 og 34. For voldsutøvere var mønsteret tilsvarende. Mer enn halvparten av de som ble dømt for mord var menn mellom 16 og 34. 33 prosent var mellom 16 og 24 og 26 prosent var mellom 25 og 34.

Drapsstatistikken til The Home Office viser ikke bakgrunnen til ofrene og gjerningspersonene, men forskningen viser at det er større sjanse for å bli drept jo fattigere du er.

Drapstall går ikke opp og ned uten grunn.

Heldigvis er drap fremdeles sjeldent i England og Wales, spesielt sammenlignet med andre land. Men disse relativt lave snittallene overser det faktum at arbeiderklassemenn er mye mer utsatt for å bli drept enn den britiske befolkningen sett under ett.

Mediefremstillinger av drap fokuserer ofte på relasjonen mellom offer og drapsperson, eller på hvem drapspersonen er – på jakt etter motiv. Slike analyser er interessante og potensielt nyttige, men de individualiserer handlingen – og gir følgelig veldig få detaljer om den sosiale konteksten hvor drap skjer og hvilke drapstall som går opp og ned.

Drapstall går ikke opp og ned uten grunn. Endringer i samfunnet og økonomien kan påvirke mulighetene til og lysten til å skade andre.

En bredere sosial kontekst

Danny Dorling, en professor ved Oxford University som studerer sosial endring, argumenterer for at drapstall er et “sosialt målemerke” som kan fortelle oss mye om samfunn og hvordan de endrer seg.

Fra sent 60-tall til tidlig 00-tall gikk drapstallene i England og Wales sakte men sikkert oppover. Tallene varierte litt opp og ned fra år til år gjennom denne perioden, men det store bildet gjennom andre halvdel av det 20. århundre var en gradvis økning.

Dorlings forskning viser at økning i drapstall mellom 1981 og 2001 nesten utelukkende fant sted blant menn i arbeidsfør alder i de fattigste delene av landet. Gjennom 80-tallet slet Storbritannia seg ut av en global økonomisk nedgangskonjunktur. Økonomien ble restrukturert og det hadde betydelige konsekvenser for folks hverdagsliv.

Under Margaret Thatchers ledelse vokste den økonomiske ulikheten og arbeiderklassen mistet politisk makt. Dorling argumenterer for at disse endringene førte til at fattige menn ble mer utsatt for drap.

Der hvor ulikhetene i rikdom, status og muligheter er store, er det mer sannsynlig at folk vil føle seg verdiløs, tråkket på, isolert fra andre og mindre forpliktet til å følge samfunnets regler.

Dagens økning i dødelig vold knyttes, igjen, til the usual suspects – unge og marginaliserte menn dreper og blir drett. Sparepolitiske kutt i offentlige tjenester siden 2010 har disproporsjonalt rammet fattigere områder. Effekten av dette på drapstall blant unge menn bør undersøkes nøye.

Den moderne kulturen, som verdsetter materielle goder og personlig suksess, kan tenkes å forsterke effekten av sparepolitikk og ulikhet. Et vedvarende mantra fra 80-tallet er at samfunnet ikke finnes – bare individer som klarer seg selv.

Begrunnelsene unge menn gir for å bære våpen begrunner gjerne våpnene med nettopp denne typen individualisme. Voldelige menn jeg har intervjuet beskriver voldsutøvelsen sin individualistisk – vold er en måte å få rykte og status.

Som under tidligere topper, knyttes volden spesielt til marginaliserte, unge menn som konkurrerer med hverandre om rykte og sosial status.

Den bratte økningen i drap blant unge menn siden 2015 sammenfaller med innstramming av den britiske sparepolitikken. Som de mennene som ble voksne på 80-tallet, har dagens marginaliserte unge vokst opp i etterdønningene av en global resesjon og i et land hvor sparepolitikk har begrenset mulighetene deres.

Dette gir et perspektiv på dagens økende vold. Som under tidligere topper, knyttes volden spesielt til marginaliserte, unge menn som konkurrerer med hverandre om rykte og sosial status. Ofrene blir menn som er like utsatte, økonomisk marginaliserte og politisk forlatte som dem selv.

Denne artikkelen har også stått på trykk i The Conversation, og er republisert her under en Creative Commons-lisens. Oversatt fra engelsk av Axel Fjeldavli.