FOTO: NRK

Unyansert av NRK om singellivet

Jeg reagerer på at NRK fremstiller det å være singel som noe negativt, et liv ingen ønsker seg. Hvor ble det av de som frivillig velger å være single?

NRK publiserte nylig en sak som de kalte Det Nye Singel-Norge. I saken viser NRK til statistikk og forskning som viser at det i dag er 1,4 millioner nordmenn som ikke har fast partner. I saken kom det frem at det i 1980 var om lag en femtedel av mennene i alderen 18 til 29 år som var single uten barn. I dag er halvparten av alle menn i denne aldersgruppen single og uten barn. Hver femte mann i aldersgruppen 30 til 44 år er i dag singel og uten barn. 12 prosent av kvinnene i alderen 30 til 44 år er i dag single uten barn, mens tallet i 1980 var 5,4 prosent.

Saken viser også at kvinner i dag er i snitt 30 år når de får sitt første barn og at menn i snitt er 32 år gamle. I 1980 var kvinnene i snitt 24 og mennene i snitt 27 år gamle.

Tallene er en virkelighet vi må forholde oss til og som vi må ta på alvor, men jeg reagerer på at NRK fremstiller det å være singel som noe negativt, et liv ingen ønsker seg. Hvor ble det av de som frivillig velger å være single? Hvor ble det av de som bevisst velger å vente med å finne en fast partner og starte en familie?

Er disse personene frivillig single eller er det en type press fordi samfunnet har utviklet seg i denne retningen?

Det finnes mange mennesker der ute som bevisst tar dette valget. Jeg ønsker å gjøre det klart først som sist: Jeg har full respekt for historiene til personene som NRK skriver om, selv om jeg altså reagerer på fremstillingen av singellivet.

La oss være enige i at samfunnet har endret seg enormt de siste 50 årene. Det er langt flere som i dag tar høyere utdanning, etablerer seg i boligmarkedet og arbeidsmarkedet og som velger å stå på egne bein før de velger å finne seg en partner. Man venter altså bevisst fordi man har lyst til å være trygt etablert før man forbinder seg til andre og før man får barn.

Det er klokt. Fordi sannheten er den at man i dag (som regel) trenger å ha en utdanning for å sikre seg en god jobb. Sannheten er også den at leiemarkedet er utrolig dyrt og for å kunne eie en egen bolig, trenger man en egenandel og en fast inntekt. I og med at et forhold aldri er garantert å vare evig og i og med at kvinner i dag ikke lenger trenger å være avhengige av mannen og hans inntekt, velger mange å vente med å finne seg en partner til alt dette er på plass først.

Samtidig ser vi at langt flere barn i dag vokser opp i det vi kaller husstander med vedvarende lav inntekt. Som regel er dette foreldre som ikke har høyere utdanning og som derfor sliter med å få endene til å møtes. Ser man på denne statistikken fra rett vinkel, forstår man at flere har lyst til å vente med å etablere familie før en god jobb og god nok økonomi er et faktum.

Selv med en enklere hverdag der vi er et tastetrykk unna å nå venner og bekjente, rapporterer vi altså om mer ensomhet.

Man kan argumentere for og mot dette: Er disse personene frivillig single eller er det en type press fordi samfunnet har utviklet seg i denne retningen? Er det politikken (arbeidspolitikk og boligpolitikken) som presser noen til å være single lenger enn de selv ønsker?

Det er absolutt et poeng å trekke frem at endringene i samfunnet gjør at man må vente lenger før man er etablert nok. Poenget er at det er et bevisst valg! Altså, alle er ikke single fordi de blir avvist eller forlatt. Alle er ikke single fordi de ikke lykkes i å finne en partner. Noen er single fordi de med vilje velger å vente.

Jeg er enig i at singellivet til tider kan være ensomt. I saken til NRK kommer det blant annet frem at en av fire studenter i Norge er ensomme.

Vi mennesker er flokkdyr og de aller fleste av oss trenger å dele livet med andre mennesker. Samtidig må vi anerkjenne at det å være «enslig» i dag ikke nødvendigvis betyr at man er ensom og motsatt. Tall fra SSB viser at vi generelt rapporterer mer ensomhet i dag enn for 20 år siden. Dette gjelder spesielt for unge i alderen 13-19 år, men også generelt for voksne som både bor alene eller som bor med andre.

Selv med en enklere hverdag der vi er et tastetrykk unna å nå venner og bekjente, rapporterer vi altså om mer ensomhet.

Oppsummert vil jeg si at saken til NRK var en realitetssjekk for meg.

På samme måte som vi i dag sitter og ser på denne statistikken og tenker at ting har endret seg de siste 50 årene, tror jeg også at vi om 50 år vil se tilbake og se enda en endring. For eksempel tror jeg at vi vil se langt flere single fedre og mødre. Tidligere var menn og kvinner avhengig av hverandre for å få barn. Nå har Norge åpnet opp for assistert befruktning, noe som vil gjøre drømmen om å få barn enklere for mange, samtidig som avhengigheten av å finne seg en parter ikke lenger vil være reell.

Tidligere var kvinner avhengige av mannens inntekt dersom de skulle etablere familie. I dag er virkeligheten en annen da langt flere nå klarer å oppdra barn som aleneforsørgere fordi langt flere nå har høyere utdanning, noe som resulterer i en jobb med sikker inntekt. I fremtiden vil vi merke dette enda mer, tror jeg.

Oppsummert vil jeg si at saken til NRK var en realitetssjekk for meg. Vi lever i et samfunn der langt flere er single enn hva tidligere generasjoner var vant med. Noen opplever at det er vanskelig å finne seg en partner, selv om de ønsker å være i et forhold, mens andre prioriterer annerledes og velger å vente før de åpner dørene for kjærlighetslivet.