Hva bydelsstatistikkene forteller om oslovalget

Bompenger, miljøspørsmål og et voksende MDG og Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) preget kommunevalget 2019, og frontene har vært steile. Mens MDG har pekt på bomringenes miljøgevinster, har FNB fokusert på kostnadene bilistene må betale. Rødt har argumentert for at bomringen rammer sosialt skjevt, mens SV har argumentert med at omfordeling og klima henger sammen og folk flest kommer bedre ut av det totalt med klimavennlig venstresidepolitikk.

Oslo er en delt by, med store levekårsforskjeller mellom øst og vest. Tradisjonelt har det også gått et tydelig politisk skille i byen: Venstresiden har hentet sine velgere fra østkanten, og høyresiden dominert vestkanten. Selv om vi tidligere har sett at partier som SV i tillegg har hatt større oppslutning i sentrumsbydelene enn utenfor ring 3, har det oppstått en ny dynamikk med MDGs kraftige vekst og FNBs debut i oslopolitikken. Et interessant spørsmål er om bomringen og miljøspørsmålene har forsterket forskjellene mellom indre og ytre by. Det er også interessant å undersøke hvor det nye partiet FNB og et voksende MDG henter velgerne sine ifra, og hvorvidt deres velgerbaser skiller seg fra venstresidens.

I denne mini-analysen har jeg gått inn i disse spørsmålene ved å se på valgresultatene bydel for bydel, rangert etter ulike indikatorer: inntekt, utdanning, boligpriser med mer. Tallene viser tydelig at MDG har en sentrum/vest-profil, mens Arbeiderpartiet og FNB henter de fleste velgerne sine fra østkanten.

Ser en på inntekt, ser man ikke overraskende at MDG gjør det best i sentrum. Utenfor sentrum gjør MDG det bedre på vestkanten enn på østkanten, som vist i figuren under. I bydelene med lavest gjennomsnittsinntekt (Søndre Nordstrand, Grorud, Alna og Stovner) fikk MDG mellom 3,9 og 7,9 prosent oppslutning, mens de fikk mellom 10,8 og 16 prosent oppslutning i bydelene med høyest gjennomsnittsinntekt (Nordre Aker, Vestre Aker, Nordstrands og Ullern). MDG gikk også mest fram i sentrum, etterfulgt av vestkanten. Veksten på østkanten var mer moderat.

 

Arbeiderpartiet har derimot en klassisk østkantprofil der partiet fikk høyest oppslutning i bydeler med lav inntekt, høy barnefattigdom, lavt utdanningsnivå, lave boligpriser og høy andel innvandrere. I figuren under ser vi hvordan Arbeiderpartiets oppslutning er høyest i bydelene med lavest gjennomsnittsinntekt, og lavest i bydelene med høy inntekt. Sentrumsbydelene skiller seg ikke ut slik de gjorde for MDG, og Aps oppslutning samsvarer derfor i høy grad med gjennomsnittsinntekten i bydelene. Det er samtidig interessant å merke seg at Ap også led sine største tap på østkanten, der de tapte mellom 17,4 og 20,3 prosentpoeng i de fire østkantbydelen der de står sterkest:

Rødt og SV har derimot en sentrum/øst-profil der de gjør det noe sterkere i sentrum og på østkanten. Rødt vokste også mest på østkanten, mens SV vokste mest i sentrum/øst:

Det er også interessant å merke seg at Folkeaksjonen mot mer bompenger (FNB) gjør det sterkest på østkanten – i Groruddalen og Søndre Nordstrand, der gjennomsnittsinntekten er lavest. FNB har en lignende profil som Arbeiderpartiet, og gjør det faktisk omtrent like bra i sentrum som på vestkanten:

Det er mange ulike måter å dele inn og rangere bydelene på, og lenger ned kan du se sammenhengen mellom partienes oppslutning og boligpriser, andel fattige barnehusholdninger, andel med lav utdanning og andel innvandrere. Disse grafene viser den samme tendensen: Arbeiderpartiet og FNB gjør det best i bydeler med lav inntekt, lave boligpriser, høy andel fattige, høy andel innvandrere og lavt utdanningsnivå. MDG, SV og Rødt gjør det godt i sentrum. Utenfor sentrum gjør MDG det best i bydelene med høye boligpriser, lav andel fattige, lav andel innvandrere og høyt utdanningsnivå, steder hvor Rødt og SV gjør det dårligst.

Tallene i grafene er på bydelsnivå, og det er stor variasjon i levekår internt i bydelene. Det er heller ikke bydeler, men velgere som stemte i kommunevalget. Vi kan derfor ikke trekke konklusjoner direkte fra disse tabellene til sammenhengen mellom folks inntekt, bolig osv og hva de stemmer. For å undersøke velgeratferd nærmere, er det nyttig å se på individdata. Der vi ser hva velgerne har stemt, hvilke holdninger de har og hvem velgerne er. Slike tall for kommunevalget er ikke tilgjengelige ennå, men vi kan ta en titt på Valgforskningsprosjektets analyser av stortingsvalget 2017. Disse analysene viser det samme mønsteret som bydelstabellene: MDGs velgere er yngre og har oftere høyere utdanning. Det er også flere studenter som stemte på MDG i stortingsvalget i 2017 enn på Arbeiderpartiet, SV og Rødt. Arbeiderpartiets velgere er derimot eldre og har lavere utdanning. Det er også flere arbeidere blant de som stemte Arbeiderpartiet enn blant de som stemte SV, Rødt og MDG. SVs velgere skiller seg fra de andre partiene ved å være svært kvinnedominert – hele 70 prosent av SVs velgere i 2017 er kvinner, mot bare 45 prosent av Rødts velgere.

MDGs prioritering av klima foran sosial omfordeling har fått større gjennomslag på vestkanten enn på østkanten.

Valgforskerne Aardal, Bergh og Haugsgjerd (2019) viser også at MDGs velgere ligger til høyre for Arbeiderpartiets, SVs og Rødts velgere på den klassiske økonomisk høyre/venstre-aksen i stortingsvalget i 2017. Likevel er MDGs velgere mer venstrevridde enn Senterpartiets velgere, og befinner seg til venstre i det norske politiske landskapet. I stortingsvalget fikk MDG også velgere hovedsakelig fra Venstre og Arbeiderpartiet, men mistet velgere til Senterpartiet og Rødt.

Disse funnene viser noe av det samme som vi ser i tallene på bydelsnivå i Oslo: MDGs velgere ligger lenger til høyre enn venstresidens velgere, og partiet gjør det bedre på vestkanten, der høyresiden tradisjonelt har gjort det bra. Det kan derfor se ut til at MDGs prioritering av klima foran sosial omfordeling har fått større gjennomslag på vestkanten enn på østkanten, blant høyt utdannede velgere og blant velgere som ligger lengre til høyre enn de tradisjonelle venstresidevelgerne.

Nettopp det at MDG har tatt velgere fra høyresiden på vestkanten har bidratt til at vi i det andre valget på rad har et rødgrønt byråd i hovedstaden. Samtidig viser det at klimasaken og kanskje særlig bompengesaken har en klassedimensjon. Det er flere høyt utdannede middelklasse-velgere som fenges av MDGs tydelige klimapolitikk, men kanskje denne gruppen er mindre bekymret for at MDG ikke prioriterer fordelingspolitiske spørsmål.

Mest sannsynlig er det middelklassestudentene og ikke leietakerne i kommunalboligene som stemmer på MDG.

MDG, SV og Rødt gjør det fortsatt godt i sentrum. Sentrumsbydelene har en variert befolkning med unge som leier eller bor i sin første leilighet, studenter, en del kommunalboliger og høyt utdannende mennesker som har råd til og har valgt å bli boende i sentrum i mer voksen alder også selv om de har fått barn. Å se på gjennomsnittsinntekt for disse gruppene på bydelsnivå kan en være misvisende på grunn av den store variasjonen internt, og særlig siden inntekt for studenter sier lite om hvem de er, hvor de kommer ifra og hvilken inntekt de vil få på lengre sikt.

Samtidig har sentrumsvelgerne det til felles at de er mindre avhengig av bil enn velgerne utenfor sentrum. Sentrum/periferi-skillet visker ikke ut øst/vest-skillet, men er heller et kryssende skille i hovedstaden. Derfor vil det være interessant å gå nærmere inn på individdata bak bydelstallene for å se om det ligger en øst/vest-dimensjon også internt i bydelene, kanskje særlig i sentrum. Mest sannsynlig er det middelklassestudentene og ikke leietakerne i kommunalboligene som stemmer på MDG.

Her er noen flere grafer som kan kaste lys over flere sammenhenger mellom bakgrunn og valg av parti. Men husk at også dette er bydelstall. Det er ikke nødvendigvis en direkte kobling mellom bydelsdataene og hva folk har stemt på individnivå:

 

Boligpriser: Ser vi på oppslutning til de fire partiene etter gjennomsnittlig kvadratmeter pris på leiligheter, ser vi at Ap og FNB har størst oppslutning der boligprisene er lavest, mens MDG har størst oppslutning der boligprisene er høyest. Siden boligprisene i sentrum er høye, forsvinner sentrum/periferi-dimensjonen i Oslo i denne rangeringen av bydelene. MDG har også flest velgere som leier, noe som nok henger sammen med velgermassens unge alder og partiets student-appell.

 

Fattige barnehusholdninger: Ser vi på oppslutning i bydelene rangert etter andel fattige barnehusholdninger ser vi at Ap og FNB gjør det bedre i bydeler med høy andel fattige barnehusholdninger. Utenfor sentrum gjør MDG det bedre i bydeler med lav andel, altså på vestkanten, enn i bydeler med høy andel, altså på østkanten:

Utdanningsnivå: Når vi rangerer bydelene etter andel med lavt utdanningsnivå (bydeler med høyest andel lavt utdannede til venstre i grafen) ser vi at Ap og FNB gjør det bedre i bydelene med lavere utdanningsnivå, mens MDG gjør det bedre i bydelene med høyere utdanningsnivå. Sentrumsbydelene skiller seg igjen litt ut, der gjør MDG det bedre enn den generelle tendensen i grafen skulle tilsi:

Andel innvandrere: Dersom vi rangerer bydelene etter andel innvandrere med de med høyest andel innvandrere til høyre (Søndre Nordstrand) og de med lavest til venstre (Nordre Aker) finner vi lignende tendens. Ap og FNB gjør det bedre i bydelene med høy andel innvandrere (Søndre Nordstrand, Stovner, Alna og Grorud), mens MDG gjør det best i de bydelene med middels andel og de med lavest. Hva som regnes som innvandrere er en stor diskusjon, vi har her valgt å bruke andel innvandrere med lang botid (over 5 år).

Referanser:

• Boligprisene er hentet fra Faktaark om bydelene 2017 og tilsvarer gjennomsnittlig pris per m2 på leiligheter
• Valgstatistikk fra NRK.no
• Bruttolønn er funnet hos SSB.
• Andel innvandrere er hentet fra Oslo kommunes bydelsfakta.
• Bakgrunn av velgere er hentet fra Valgforskningsprosjektets bilag til boka om Stortingsvalget 2019 
• I tillegg artikkelen Aardal, B., Bergh, J., Haugsgjerd, A. (2019): Politiske stridsspørsmål, ideologiske dimensjoner og stemmegivning, i Bergh, J., Aaardal, B. (red): Velgere og valgkamp En studie av Stortingsvalget 2017, Oslo, Cappelen Damm Akademisk