Valgkamp for den rikeste prosenten

Norges rikeste person, arvingen Gustav Magnar Witzøe, har sammen med pappa Gustav gitt 8,75 millioner kroner til høyresidens valgkamp i år.

Dette kan vise seg å bli en svært lukrativ investering. Dersom formuesskatten blir fjernet, vil han få redusert skatten sin med 99,9 prosent. Ifølge Aftenpostens sak vil fire av de største giverne til høyresidens valgkamp kunne få redusert sin skatt med 90 prosent.

Dessverre har enkelte gründere latt seg overbevise om at de er ofre.

Men hvordan har egentlig Witzøes formuesutvikling vært mens han har spradet rundt på catwalken iført Cæsar-kostyme?

Jo, i 2021, altså ved forrige regjeringsskifte, var formuen hans 19,8 milliarder kroner. I 2022 hadde denne økt til 21,75 milliarder. I 2023, som er siste tilgjengelige ligningstall, passerte han hele 30 milliarder kroner i formue. Vi snakker altså 10 milliarder kroner i økt formue – til tross for lakseskatt og formuesskatt – i løpet av tre år.

7,5 millioner i statsstøtte, 0 kroner i formuesskatt

Strategene har etter hvert innsett at folk flest har begrenset sympati med mangemilliardærer som må punge ut med beskjedne 1,1 prosent av formuen sin i skatt. Derfor har de begynt å skyve gründerne foran seg.

Problemet er at, i likhet med folk flest, så betaler heller ikke gründere flest formuesskatt. Mindre enn to (2) prosent av landets skattebetalere betaler mer i formuesskatt enn hva foreldre med to barn i barnehagen har fått i prisreduksjon siden 2021, for å gi litt kontekst.

Med-gründeren av blant annet Oda og Nabobil tok denne uken prisverdig et oppgjør med de som nå forsøker å gjøre gründere til sannhetsvitner for sin kamp mot formuesskatten. Og når jeg sier prisverdig, så er det fordi han, som forventet, blir møtt med nedsettende karakteristikker fra noen av landets rikeste og deres løpegutter, og eksempelvis omtalt som «en taper» av en tidligere Resett-investor og gründer av «antisosialistisk vokskabinett».

Problemet er at slike eksempler får florere.

Dessverre har enkelte gründere latt seg overbevise om at de er ofre. Facebook-gruppen Fakta om Formuesskatt har kikket litt nærmere på en del av eksemplene som er trukket frem. Her omtales blant annet en gründer som vurderer å flytte ut bedriften på grunn av formuesskatt. Men ved nærmere ettersyn viser det seg at bedriften har mottatt 7,5 millioner kroner i statsstøtte og gründeren så langt har betalt 0 kroner i formuesskatt.

Problemet er at slike eksempler får florere – på direktesendt tv, på sosiale medier og rundt lunsjbordet uten å bli korrigert, som eksempelvis nevnte Resett-investor gjorde i en  «Gutta»-podcast denne uka. Faktasjekken tar gjerne litt mer tid. Dermed skapes det et inntrykk av at dette både er et langt større problem enn det faktisk er og at det angår langt flere enn det faktisk gjør.

Effekt på vekst og sysselsetting

Et annet spor strategene har forsøkt å lede debatten langs, er formuesskattens angivelige veksthemmende effekt. Dette har jeg skrevet litt om tidligere. Denne uken fikk påstanden nok et skudd for baugen, i en interessant sak ført i penn av finansredaktøren i Dagens Næringsliv.

Den rikeste ene prosenten eier en fjerdedel av all formue i landet.

Sverige og Danmark fjernet formuesskatten i henholdsvis 2007 og 1997. En forskningsrapport som har undersøkt effektene av formuesskatt på utflytting og økonomisk utvikling, viser at tilbøyeligheten til å flytte ut absolutt er tilstede, men at dette har svært liten betydning for sysselsetting, investeringer og verdiskaping.

For Sveriges del viser det seg at kostnaden ved å fjerne formuesskatten tilsvarte tre (!) millioner kroner per arbeidsplass! Og sammenligner man årlig BNP-vekst for Fastlands-Norge, Sverige og Danmark fra 2007 (hvor de to sistnevnte altså hadde null formuesskatt) til 2024, er fasiten at Fastlands-Norge har hatt høyest vekst.

Nullskattytere og maktkonsentrasjon

Tross iherdige forsøk gjennom mange år, har man ikke klart å finne bevis for verken at formuesskatten utgjør en vesentlig ulempe i stort eller at eventuelle kutt vil gi økt vekst som kompenserer for bortfallet av skatteinntektene.

Økonomisk makt gir politisk innflytelse.

Det man derimot vet, er at mindre enn 15 prosent av skattyterne betaler formuesskatt i dag. De fleste av disse betaler mindre i formuesskatt enn kostnaden ved å følge Liverpool-kampene på TV gjennom sesongen. Ønsker man å redusere andelen som betaler formuesskatt, er det langt mer treffsikkert å heve bunnfradraget ytterligere.

Og man vet at den rikeste ene prosenten eier en fjerdedel av all formue i landet. Disse betaler 2/3 av all formuesskatt og vil få redusert sin skatteregning med 90 prosent dersom formuesskatten fjernes.

En av de som har adressert denne åpenbare utfordringen best, er en av landets fremste skatteforskere:

– Økonomisk makt gir politisk innflytelse. Det er derfor vi må diskutere fordelingen av formue på alvor. De som vil fjerne formuesskatten er ofte mest opptatt av gründerperspektivet, men da må de slutte å drive lobbyvirksomhet som først og fremst gagner den rikeste prosenten, sier han.