Arbeidende PR-maskiner for landets rikeste

Høstens nyhetsbilde har vært preget av opphetede diskusjoner om formuesskatt, ofte dominert av dramatiske påstander og upresise regnestykker. Midt i dette kaoset har Erna Solberg benyttet anledningen til å gjenta sitt løfte om å redusere formueskatten, strategisk rammet inn som et tiltak for å beskytte “arbeidende kapital”.

I Høyres alternative statsbudsjett lover Solberg halv formueskatt på «arbeidende kapital» som første skritt mot full avvikling av det hun kaller den mest skadelige skatten for verdiskapning, fordi den belaster investeringer i bedriftene som utsyr og maskiner.

«Arbeidende kapital» er ikke et presist økonomisk prinsipp. Det er et retorisk verktøy, designet for å tåkelegge debatten og skape inntrykk av at visse typer formue fortjener særskilte skattefordeler.

Omtrent 90 prosent av det som defineres som «arbeidende kapital», er aksjer.

Debatten om dette er ikke ny. Det som derimot er nytt den siste tiden, er fremveksten av flere lobbygrupper som samler inn millioner til støtte for kampanjer som taler deres sak: å sikre kutt i skatten for landets aller rikeste.

Den siste i rekka er gruppa Fellesaksjonen for verdiskaping og privat norsk eierskap som ledes av tidligere Trondheim-ordfører Marvin Wiseth og har tidligere Frp-nestleder Ketil Solvik Olsen med på laget. Sammen med Aksjon for norsk eierskap og Aksjon for borgerlig valgseier står de i spissen for en koordinert offensiv mot et rettferdig skattesystem.

Også disse bruker tid på å forsøke å etablere begrepet «arbeidende kapital». Men det blir ikke mer riktig av at det gjentas oftere. La oss ta det enda en gang: Det er ikke mulig økonomisk å skille mellom kapital som «arbeider» og annen kapital, da så godt som alle eiendeler i en bedrift spiller en rolle i verdiskapingen.

Som Store norske leksikon også påpeker, kan alle kapitalplasseringer på en eller annen måte sies å bidra til verdiskaping og arbeidsplasser. «Arbeidende kapital er derfor en upresis betegnelse som hovedsakelig brukes i det politiske ordskiftet», konkluderer de.

Tvert imot har vi en rekke tall og fakta som viser hvor bra det går i AS Norge.

Det kan virke fornuftig å argumentere for at driftsmidler som maskiner og utstyr ikke bør inngå i skattegrunnlaget». Tanken er dette vil styrke privat næringsliv. Men hvor mye av det som omtales som «arbeidende kapital», er egentlig maskiner og utstyr? Svaret er: svært lite.

Omtrent 90 prosent av det som defineres som «arbeidende kapital», er aksjer. I praksis vil fritak for «arbeidende kapital» bety 100 prosent rabatt på aksjer i formuesskatten. Det betyr at alle aksjer blir helt fritatt for skatt, hvilket vil gi et enormt skattekutt for landets rikeste. Den rikeste prosenten i Norge med størst formue vil få 80 prosent av skattekuttet. Vanlige folk derimot, vil få lite. For mens bankinnskudd og eiendom utgjør omtrent hele formuen til den gjengse husholdning, består landets rikeste formue stort sett av aksjer- og næringskapital.

Fokus på skattekutt på «arbeidende kapital» et effektivt retorisk verktøy som gir skattelettelser til kapitalsterke eiere en positiv framstilling. Ved å ramme det inn som et tiltak for «arbeid» og «verdiskaping» skapes et bilde av at formuesskatten på slike eiendeler hemmer økonomisk vekst, skader bedrifter og truer arbeidsplasser.

Denne typen retorikk er lett å gjennomskue, og det er viktig å ikke la seg blende av forsøkene på å pakke inn privilegier som et felles gode.

Påstander om at skatten fører til lavere investeringer og at entreprenører forlater landet fremmes ofte, men stemmer dårlig overens med tilgjengelige data. Tvert imot har vi en rekke tall og fakta som viser hvor bra det går i AS Norge. Det er rekordoverskudd i norsk industri og vi ser også et rekordnivå på investeringer.

I realiteten er dette en del av en større strategi for å legitimere skattefritak som i hovedsak gagner landets aller rikeste. Denne typen retorikk er lett å gjennomskue, og det er viktig å ikke la seg blende av forsøkene på å pakke inn privilegier som et felles gode.

For de som ønsker kutt i formuesskatten, må det være klart hvem som faktisk vil nyte godt av dette. I 2024 anslås det at kun 15,2 prosent av skatteyterne betaler formueskatt. Flertallet av nordmenn betaler altså ikke denne skatten. Likevel utgjør formueskatten en betydelig inntekt for staten, om lag 33 milliarder kroner i år.

Når stadig mer av landets formue samles hos landets rikeste, øker også lobbygruppenes insentiver til å beskytte denne rikdommen.

Kuttes skatten for landets aksjeformuer vil disse inntektene mer enn halveres. Et slikt inntektstap må dekkes inn på andre måter – enten gjennom kutt i velferdstjenester eller økte skatter for andre grupper. Å øke selskapsskatten som kompensasjon for en redusert formuesskatt er ikke et godt alternativ fordi den direkte rammer bedriftenes overskudd og dermed reduserer midlene de har til investeringer, vekst og arbeidsplasser. Dette svekker særlig små og mellomstore bedrifter og er mer skadelig for konkurranseevnen vår internasjonalt.

Når stadig mer av landets formue samles hos landets rikeste, øker også lobbygruppenes insentiver til å beskytte denne rikdommen. Finansiert av kapitalsterke investorer driver de målrettede PR-kampanjer for å påvirke opinionen, samtidig som de kanaliserer store summer til politiske partier som jobber for å redusere skattenivået for sine velstående støttespillere.

I fjor ga Aksjon for borgerlig valgseier hele 12 millioner kroner til Frp fra ukjente donorer, mens Fellesaksjonen for verdiskaping og privat norsk eierskap hittil i har år samlet inn nærmere 20 millioner kroner til de borgerlige partiene, med et mål om å nå 30 millioner før jul.

Samtidig har Aksjon for norsk eierskap brukt over 40 millioner kroner på PR-kampanjer mot formuesskatten og sikret seg bred mediedekning i nasjonale aviser, blant annet gjennom annonsørinnhold i Aftenposten. Med hjelp fra PR-byrået Geelmuyden Kiese har aksjonen produsert videoer der gründere brukes som talspersoner for å fremheve hvordan formueskatten angivelig rammer små bedrifter. Dette står i skarp kontrast til aksjonens egentlige avsendere – milliardærene Roger Hofseth og Knut Flakk.

Kort sagt: Det handler ikke om «arbeidende kapital» – det handler om milliardærer med arbeidende PR-maskiner, som vil betale mindre skatt til fellesskapet og mer penger i egne lommer.