Velferdsmiks utfordrer smittevernet

«Utsalget av velferden kan ikke Tegnell & co gjøre noe med, og at Norge og Danmark har sluppet denne eventyrreisen kan de være glade for i dag», skrev  journalisten Maria Scottenius nylig  i Dagens Nyheter, med henvisning til den mye omtalte svenske statsepidemiologen Anders Tegnell.

Utsalget av velferden kan ikke Tegnell & co gjøre noe med

I Sverige blottlegger korona- epidemien mangler i eldreomsorgen. Fagbevegelse og forskere peker nå på at den markedsrettede og privatiserte svenske eldreomsorgen, i Stockholm spesielt, har store utfordringer. Press på lønns- og arbeidsvilkår og stramme offentlige budsjetter, har gitt en eldreomsorg som er dårlig skodd for å drive smittevern under en pandemi. Forskerne ser paralleller i flere europeiske land, også Norge.

Fagbevegelse og forskere peker nå på at den privatiserte svenske eldreomsorgen har store utfordringer

Trass i at den svenske korona- strategien var å beskytte syke eldre, for å kunne la mer av samfunnet være åpent, hadde 75% av Stockholms sykehjem koronasmitte allerede i slutten av april. Hjemmetjenesten har spredd smitten til mange hjemmeboende eldre. At et flertall av de døde ville komme i denne aldersgruppen var ventet, men det er hvorfor man ikke har klart å forbygge smitten bedre og hindre den i å spre seg, som diskuteres i Sverige. Det var 2021 døde av viruset i Sverige, og av disse var 1128 dødsfall i Stockholm pr. 24. 04 (Folkhälsomyndigheten). 43% av dødsfallene hadde til da skjedd på sykehjem i Stockholm, og 35 % av dødsfallene i Sverige som helhet. 12. mai hadde dødstallet i Sverige, som følge av Covid- 19, nådd 3313 personer.

43% av til da 1128 dødsfall hadde skjedd på sykehjem i Stockholm

Også i Norge og andre land har sykehjem vært særlig utsatt for smitte. I slutten av april meldte NRK om at koronasmitte har ført til dødsfall ved 31 sykehjem. Sykehjemsbeboere i 13 kommuner døde etter smittespredning på sykehjemmene, og på disse sykehjemmene var totalt 101 sykehjemsbeboere døde. Men dødstallene hos oss er som kjent veldig mye lavere enn i Sverige, hittil har korona tatt 233 liv i Norge.

Eldreomsorgens lave status åpner for smitten, konkluderte tre svenske forskere fra Stockholms Universitet i Kommunalarbetaren. Mange spørsmål er ubesvart, men forskere som har fulgt eldreomsorgen tett, mener at ressursknappheten har bidratt til det sørgelige omfanget smitten har fått blant de skrøpeligste eldre. Fagorganisasjoner i Sverige peker på det samme.

Ressursknappheten har bidratt til det sørgelige omfanget smitten har fått blant de skrøpeligste eldre

I Granavoldenplattformen skriver regjeringen at den vil bidra til at kommuner i større grad legger til rette for fritt brukervalg innen hjemmetjenesten, og utrede en fritt brukervalgsordning i kommunene, etter modell fra Sverige. Velferdsmiks er ordet høyresiden bruker om å la kommersielle selskap drive eldreomsorg på fellesskapets regning. Et mer vanlig og beskrivende ord er privatisering. I Norge jobber både NHO, Spekter, Civita, Høyre og Frp hardt for for en slik løsning, blant annet gjennom en kampanje i valgkampen 2019.

«For velferdsstaten» ga i 2019 ut rapporten «Hva bør vi lære av Sverige?». Rapporten om svenske erfaringer med kommersiell velferd og markedsretting, med særlig vekt på eldreomsorg, viser at erfaringene i Sverige før pandemien var dårlige. Økte sosiale helseforskjeller, økte geografiske forskjeller og dårligere arbeidsvilkår i eldreomsorgen var noen av resultatene vi fant. Epidemien i 2020 har aktualisert konklusjonene i den store svenske offentlige utredningen, Velferdsutredningen, fra 2016 og 2017. Rettferdig fordeling av velferd og mål om privat fortjeneste, er motstridende hensyn.

Regjeringen vil bidra til at kommuner legger til rette for fritt brukervalg etter modell fra Sverige

I Sverige er Stockholm mest utsatt under epidemien, og Stockholm er samtidig den byen i Norden som har gått lengst i å kommersialisere eldreomsorgen. Blant tilhengerne av velferdsmiksen har Stockholm vært et forbilde. I Stockholms län ble 52% av alle eldreboliger drevet i privat regi, det samme gjaldt 64% av hjemmetjenesten i 2015. Stockholm har også et særlig stort utvalg av ulike selskaper.

For helsemyndighetene er det svært vanskelig å organisere godt smittevern i en tjeneste som er så fragmentert, med mange ulike eiere, ledere og ansvarlige. I Stockholm finnes 91 ulike hjemmetjenesteleverandører og 77 er private.

Det er vanskelig å organisere godt smittevern i en tjeneste som er så fragmentert, med mange ulike eiere, ledere og ansvarlige

Expressen beskrev det som skjer i svensk eldreomsorg under epidemien som en død som spredde seg som løpeild. Lars Lindberg, tidligere sjef med mange års erfaring i hjemmetjenesten i Stockholm, uttalte til Aktuellt at: «Jeg kan ikke helt forstå overraskelsen over at det sprer seg. Vi har så dårlig utdannet personale uten smittevernutstyr, som dessuten er timeansatte. De har ingen sykelønn, de kan ikke være hjemme om de hoster, da har de ikke råd til å betale husleien.»

Yngve Gustafson, professor i geriatri i Umeå, forteller om en ekstrembrist knyttet til smittevernutstyr, som munnbind. I Stockholms eldreomsorg mangler halvparten av de ansatte medisinsk utdanning. – Mange er plukket rett fra gata, og da fungerer det ikke, sa Gustafson.

I Sverige er hver fjerde som arbeider i eldreomsorgen midlertidig ansatt, og hver femte er timeansatt

I Sverige er hver fjerde som arbeider i eldreomsorgen midlertidig ansatt, og hver femte er timeansatt. I Stockholm er tallene enda høyere, og 55% av de som arbeider i eldreomsorgen her, er født i utlandet. Til Kommunalarbetaren forteller tillitsvalgte om hjemmetjenestepersonale som ble tvunget til å jobbe uten smittevernutstyr, om språkproblemer og at flere selskap ikke hadde skikkelige arbeidsklær til ansatte eller rutiner for klesvask.

Eldreforskere peker på at tidspress, underbemanning, manglende utdanning og at antallet pasienter per ansatt er et stort hinder for å ivareta smittevernhensyn. En bruker i hjemmetjenesten kan få besøk av mellom 10-20 ulike ansatte i løpet av en uke. En studie fra Stockholms Universitet viser at i hjemmetjenesten hadde ansatte i 2015 i snitt til sammen 15 besøk på en dag, og halvparten av besøkene var 15 min eller kortere.

I Dagens Arena  skriver journalisten Eva Brita Järnefors om de kommersielle helse- og omsorgsgigantene Ambea og Attendo: «Ambea og Attendo fortsetter å ekspandere innen eldreomsorgen i Sverige og Norden. Samtidig som risikokapitalens krav til fortjeneste tvinger selskapene å spare. Nå hjemsøker covid- 19 eldreomsorgen i Sverige, og konsekvensene av sparingen blir tydelige.» I Norge eier Ambea selskapet Stendi (tidligere Aleris).

Velferdstjenester som eldreomsorg er arbeidsintensive tjenester. Hvor mange som er på jobb, hva slags fagkunnskap disse har og at det er kontinuitet i personalet har mye å si for kvaliteten i tjenestene. I slike tjenester er det få andre steder å spare inn for å øke fortjenesten, enn på personalkostnadene og utstyr.

Det er få andre steder å spare inn for å øke fortjenesten, enn på personalkostnadene og utstyr

Svekking av kompetanse/ansiennitet/utdanningsnivå, bemanningstetthet, lønninger, pensjoner, arbeidsvilkår og arbeidstider er kjente virkemiddel for å øke profitten i kommersiell virksomhet, mens det å øke kvaliteten i tjenesten oftest oppnås ved å gjøre det stikk motsatte.

Kommersielle svenske sykehjem har lavere personaltetthet, flere timeansatte, lavere lønn og lavere andel ansatte med formell utdanning enn kommunale sykehjem. Lignende mønster finnes i hjemmetjenesten. I tillegg kommer at den offentlig drevne omsorgen også er underfinansiert. Privatiseringen og markedsrettingen av eldreomsorgen i Sverige har ført til et res mot bunnen, som nå rammer hele den svenske eldreomsorgen med dødelige konsekvenser.

Kommersielle svenske sykehjem har lavere personaltetthet, flere timeansatte, lavere lønn og lavere andel ansatte med formell utdanning

Diskusjonen om eldreomsorgen i Sverige bør både svenskene og vi lære av. Også i Norge er eldreomsorgen en presset tjeneste, der ansatte ofte må løpe fort. Under epidemien etterlyser også norsk eldreomsorg nok smittevernutstyr og riktig opplæring. Også i Norge har spesialisthelsetjenesten høyere status.

I Oslo måtte byrådet ut og oppfordre personale til «bare å jobbe på ett sykehjem», som et smitteverntiltak. Det vitner om en uklok arbeidsgiverpolitikk, med mange små stillinger der folk må ta vakter der de får, for å tjene til livets opphold. Eldreomsorgen i Oslo var i mange år styrt av Høyre, som ønsket privatisering.  Oslo og andre norske byer har likevel ikke drevet det så langt som Stockholm, der markedsretting og privatisering har vært regelen siden slutten av 1990- tallet. Men det haster å rydde opp også hos oss.

Diskusjonen som nå pågår i Sverige, er et varsel

Diskusjonen som nå pågår i Sverige, er et varsel. Solbergregjeringenes ønske om mer liberalisering og velferdsmiks bør skrinlegges snarest. Det er uklokt å innføre enda mer av det vi nå vet at fungerer aller dårligst. Det eldreomsorgen trenger er økt status, utdanning – og opplæringsmuligheter, mer ressurser og faste og hele stillinger.