FOTO: Wesley Tingey / Unsplash

Vi bryter lovene hele tiden – alle sammen

Vi bryter alle jevnlig lovene. Det betyr ikke at det greit, men det betyr at vi bør vise større toleranse og tilgivelse for hverandres feilskjær, inkludert politikernes.

«Jeg ville aldri stjålet solbriller på flyplassen!» sier du der du sitter i sola på en ulovlig oppført brygge som ble bygget av noen du betalte svart. På hodet har du støydempende headset du tok fra din forrige arbeidsgiver som var til bruk i det åpne kontorlandskapet. Du hører på podcast på et abonnement som ulovlig deles med hele familien, og noen venner. Når podcasten er ferdig er det stillhet og bølgeskvulp – en stillhet du oppnådde ved å kverke en måkefamilie som hadde lagt reir på hyttetaket.

I strengeste forstand er det straffbart å se sitt barn ta en vare fra en butikk eller et serveringssted, og så la være å betale. Men hvem kan klandre han?

For noen år siden begynte jeg å legge merke til og skrive ned de små og store lovbruddene som kjente, bekjente og jeg selv gjorde. Det begynte da jeg var vitne til følgende episode på en Burger King: En tobarnsfar balanserer et brett med mat samtidig som han hjelper sine to små jenter å fylle brus fra dispenseren. Den største jenta får fylt opp begeret sitt først. Mens far hjelper lillesøster smaker eldstejenta på brusen sin, heller alt ut, og begynner å fylle opp med en annen brus (det var sikkert utvannet dispenser-Cola, hvem kan klandre henne?). Far ser på skiltet hvor det står «påfyll kr 15», ser på køen til kassa, og bestemmer seg for at «skitt au, jeg betaler ikke for påfyllet». I strengeste forstand er det straffbart å se sitt barn ta en vare fra en butikk eller et serveringssted, og så la være å betale. Men hvem kan klandre han?

Lovbruddene er det mange flere av enn vi liker å tro, i alle samfunnslag. Selv har jeg jobbet som både advokat og dommerfullmektig, og også rettens voktere kjører for fort, har betalt svart og kan ha røyket marihuana – tenk dét! Her er et utdrag for å illustrere hvor utbredt små og store lovbrudd er, som du kan teste på deg selv og venner. Har du:

– Fortalt noe som er taushetsbelagt? Husk at taushetsplikt også gjelder overfor ektefelle, og ofte også kollegaer.

– Forsøplet? Hint: Snus på gata, fiskegarn i sjøen, byggerester i skauen.

– Servert alkohol til en mindreårig? Hint: Konfirmasjon, bryllup, søsken, ungdomsorganisasjon.

Selv den frommeste læstadianer kjører for fort, forsøpler og kan tenke seg å beholde en hummer i teina utenfor sesong.

– Stjålet noe? Verken druer eller smågodt er smaksprøver, og badekåpene på hotellet er bare til låns. Det samme gjelder øl på byen. Du betaler faktisk bare for glassets innhold, ikke glasset.

– Stjålet noe på jobb? Hint: Kontorrekvisita, verktøy, bøker, kunst, kopper, støydempende headset.

– Brutt arbeidsmiljøloven? Du er leder eller i HR og betaler ikke overtid, for eksempel fordi du har ansatte som liksom har en særlig uavhengig stilling som ikke gir rett på overtidsbetaling.

– Brukt, solgt eller kjøpt narkotika eller hjemmebrent? Da kan du starte klubb med Barack Obama, Jens Stoltenberg og George W. Bush, som alle har erkjent å ha prøvd hasj.

– Betalt svart? Hint: Oppussing, renhold, pirattaxi, «Cash is OK?»

– Dasket, kløpet eller grepet et barn hardere enn greit? Hint: Du er forelder.

Betyr det at alt er greit? Ingen grunn til skam og ansvar, siden vi alle er lovbrytere og like ille alle sammen?

– Unndratt skatt og avgift? Meldte du inn de pengene du fikk for å leie ut båten eller leiligheten i Cannes? Bodde du egentlig i leiligheten året før salg? Var den bilen egentlig en firmabil?

– Delt bilde av noen uten samtykke? Hint: Nakenbilder av kjendiser.

– Brutt regler om jakt, fangst og våpenhold? Hint: pepperspray, blykuler, våpenskap, jaktsesong.

– Begått konkurskriminalitet? Du overførte kanskje penger til nærstående, tuklet med regnskapet og løy om hvor ille det sto til med økonomien?

– Delt et reseptbelagt legemiddel? Valium til fly, hostesaft med morfin, study drugs.

Et annet problem med å tro at vi er mye mer lovlydige enn vi er, er at vi lett får urealistisk strenge standarder,

– Beholdt noe du vet du har lånt? Sminke, skjerf, mobillader.

Og til slutt: Har du kjørt for fort eller med promille i bil eller båt?

Hvis du svarer nei på alle punktene på listen, tror jeg du lyver for både deg selv og for andre. Selv den frommeste læstadianer kjører for fort, forsøpler og kan tenke seg å beholde en hummer i teina utenfor sesong.

Betyr det at alt er greit? Ingen grunn til skam og ansvar, siden vi alle er lovbrytere og like ille alle sammen?

Nei, det er selvsagt verre å dumpe gift i en elv enn å ta en drue på butikken. Men vi må slutte å være så raske med å tenke at fordi personer bryter regler har de generelt dårlig vurderingsevne, som gjør at de ikke egner seg for tillitsposisjoner. Jeg har hørt og sett dette synet mange ganger i sommer, men det tyder på forenklede oppfatninger av hvordan og hvorfor regler brytes. Vi gjør alle disse tingene, både privat og i jobbene våre. Det er dypt menneskelig å bryte lover iblant, både fordi man er sløv, lat, opportunistisk, grådig, uenig, adrenalinsøkende eller fordi man til slutt ikke takler å miste mer nattesøvn på grunn av et måkereir på taket.

Et samfunn som ikke tåler politikere og andre tillitsvalgte som har begått feil, blir et samfunn med ledere så fromme at de sikkert blir både naive og moralistiske på en gang.

Hvilke regler ble brutt? Hvorfor? Med hvilken motivasjon? Under hvilke omstendigheter? Dette er viktige spørsmål for å vurdere om man kan stole på noens vurderingsevner, ikke den banale konstateringen av at en regel er brutt. Mange mener Erna Solberg generelt har gode vurderingsevner. Det mener jeg også. Samtidig viste hun også sjeldent dårlig evne til vurdering da hun som statsminister valgte å arrangere sin 60-årsdag i strid med coronareglene, noe hun også fikk kr 20 000 i bot for. Men dette regelbruddet gjør henne etter mitt syn verken uskikket til å være stortingsrepresentant, partileder eller statsminister, om hun skulle bli gjenvalgt.

Et annet problem med å tro at vi er mye mer lovlydige enn vi er, er at vi lett får urealistisk strenge standarder, enten det gjelder politikere, vandelskrav i forskjellige yrker eller hvem vi lar velge til menighetsrådet. Et samfunn som ikke tåler politikere og andre tillitsvalgte som har begått feil, blir et samfunn med ledere så fromme at de sikkert blir både naive og moralistiske på en gang. Eller så får vi ledere som blir så redde for å gjøre feil at de aldri tør å prøve å gjøre noe rett. Det er heller ikke særlig heldig.

Jeg synes at de fleste brudd som blir oppdaget skal sanksjoneres, men et samfunn som straffer hver minste tyggis på bakken vil bli et ulevelig rettsstatstyranni.

Jeg er ikke for at folk skal fjerne måkereir fra tak i hekketiden, at politikere skal slurve med habilitetsregler, eller at vi skal rettferdiggjøre svart betaling og skatteunndragelse fordi «alle» gjør det. Jeg synes at de fleste brudd som blir oppdaget skal sanksjoneres, men et samfunn som straffer hver minste tyggis på bakken vil bli et ulevelig rettsstatstyranni. Også synes jeg vi skal vise større toleranse og tilgivelse for alle de feilene og regelbruddene vi alle gjør. Vi som bryter regler, vi er ikke onde, umoralske, nedrige eller uverdige mennesker blottet for vurderingsevne. Vi er bare helt vanlige mennesker.

En avsluttende presisering: Alt på listen er ikke straffbart, men det er lovbrudd. Og alle handlingene er selvsagt ikke alltid lovbrudd. Å urinere i skogen er lov, ikke på Rådhusplassen, og får man servert en drink uten å vite at den er laget på hjemmebrent, er det ikke straffbart. Endelig vil ikke alt som strengt tatt er lovbrudd bli sanksjonert. En pils i parken blir sjelden straffet, heldigvis.