Den nye geopolitiske situasjonen gjør at internasjonale investeringer blir mer usikre og risiko-vurderinger mer krevende. Det må få følger for oljefondet.
I en ny multipolar geopolitisk verdensorden vil land legge press på Norge for at vi skal Norge til å investere, eller selge seg ut, i spesifikke land eller økonomiske sektorer utfra politiske og militære interesser. Dette vil få følger for Norge, og må få følger for planleggingen rundt Oljefondet.
Oljefondet solgte seg ut av amerikanske Caterpillar i august på grunn av sistnevntes forbindelser til Israel. Dette ledet til en relativt sterk reaksjon fra USA. Den kjente republikanske senatoren Lindsay Graham truet både med straffetoll og visa-restriksjoner mot Norge. Flere politikere i Norge advarte mot slik politisering av oljefondet som nå er et faktum. Norge må nå håndtere økende rivalisering globalt, makt, politikk og økonomi blir koblet sammen på en ny måte.
Et maktspill
Catepillar saken er et produkt av en ‘ny verden’ der USA, men også andre makter, i økende grad konkurrerer om makt. Selv om USA fortsatt er sterkest ser vi en gryende multipolaritet, der handelsbegrensninger i økende grad blir brukt som redskaper for å påvirke og tvinge stater til å moderere sin politikk. India, som fortsatt oppfyller de folkerettslige kriteriene for å være nøytrale i Ukraina-politikken, ble for eksempel forsøkt tvunget til å kutte sin handel med Russland via en toll-økning fra Amerikansk side. Der mange tidligere mente det var bra at andre vokste økonomisk for det ville ’gi oss mer handel’, er det i dag mange stater som ser handel som ufordelaktig når den øker den relative makten til rivaler.
Politisk handel
Det er lett å bite seg merke i at Trump og USA i økende grad politiserer internasjonal handel. Men han er ikke den eneste. USA har nytt fruktene av at dollaren har vert den viktigste internasjonale valutaen for internasjonale transaksjoner.
Det er ikke bare USA som er utfordringen her.
Det leder blant annet til utelandsinnvesteringer til USA og billigere import, viktige mekanismer som har gjort at USA har maktet å håndtere sitt handelsunderskudd. Men BRICS-landene har i økende grad startet bevegelsen vekk fra dollaren som internasjonalt betalingsmiddel.
Kina-utfordringen
De har blitt fulgt av viktige land som Frankrike, Singapore og Emiratene. En del av motivet er å svekke amerikansk makt. Det er ikke bare USA som er utfordringen her. Kina har forsøkt seg på økonomisk press mot Norge allerede, men det kan komme flere, både India, Tyrkia og Saudi-Arabia. Også små makter som Qatar og De arabiske emiratene kan dette spillet. Det kan også EU-land som Tyskland. Norge kan bli fanget i situasjoner hvor vi blir dratt i forskjellige retninger.
Særlig for hegemonen USA er andres styrke nå mer regne som en trussel.
Både EFTA og EU har nettopp inngått frihandelsavtaler med Mercosur. Vil Trump mene vi undergraver hans 50 prosent tollstraff av Brasil for å fengsle tidligere president Bolsonaro? Reaksjoner mot tredjeparter som Norge kan forventes hvis USA krever lojalitet.
Alle mot alle
Oljefondet er barn av 1990 tallet. I et globalisert marked fantes bare vinnere. Et lands økte rikdom ville bare medføre økt import og dermed også økt velstand for eksportene nasjoner. Særlig for hegemonen USA er andres styrke nå mer regne som en trussel. Trues dollarens stilling som verdens reservevaluta, vil investeringer og sparing skje andre steder i verden. Gode studenter og forskere kan komme til å velge andre lands universiteter. Dermed forsvinner mye av rekrutteringsgrunnlaget Silicon Valley og andre deler av amerikansk økonomi.
Ny verden
Forstår oljefondet den nye virkeligheten? En stor andel av oljefondet er (over)investert i Vesten selv om nye markeder i noen tilfeller ville ha gitt større avkastning. Men den nye risikoen inkluderer også politisering av investeringer i USA, og kanskje også på europeiske markeder. Den nye verden gjør at internasjonale investeringer blir mer usikre og risiko-vurderinger mer krevende. Skal vi diversifisere mellom markeder og håpe at dette minsker risiko, eller skal vi satse på faste partnere, store investeringer i enkeltprosjekt og håpe at disse investeringene ikke blir politisert? Vil Oljefondet være et like godt finansredskap for Norge i den nye verden?
Kommentarer