Kan en komiker vinne valget i Ukraina?

31. mars skal ukrainerne velge ny president. Årets presidentvalg preges av rekordantall kandidater og hele 85 prosent av befolkningen sier at de kommer til å stemme. Likevel har ennå ikke to tredjedeler bestemt seg for hvem de vil stemme på.

Over 40 menn og kvinner har hevet seg inn i kampen om å lede Europas nest største land. Og ukrainerne spør seg: Hvem er alle disse menneskene? De fleste er ukjente for den jevne ukrainer og bruker sitt kandidatur til å få oppmerksomhet i forkant av parlamentsvalget til høsten.

Meningsmålingene viser imidlertid at fem av kandidatene har en realistisk sjanse til å bli president.

Komiker som favoritt

Blant de fem er landets mest populære komiker Volodymyr Zelenskij (bildet over), som har toppet meningsmålingene siden januar. I likhet med Donald Trump kjører han valgkampanjen slik han kjører tv-showene sine: Med uhøytidelig og populistisk systemkritikk, men med få løsninger.

At desillusjonerte velgere er villig til å innsette komikeren heller enn sittende presidenten Petro Porosjenko, er ikke usannsynlig.

Samtidig har teamet til Zelenskij brukt mye ressurser på sosiale medie-kampanjer rettet mot unge velgere, som vanligvis ikke stemmer. Om slik mobilisering i sosiale medier kan produsere et politisk jordskjelv i Ukraina, gjenstår å se.

Kan ikke ta valgseier for gitt

At desillusjonerte velgere er villig til å innsette komikeren heller enn sittende presidenten Petro Porosjenko, er ikke usannsynlig.

Spesielt ettersom president Poroshenko i slutten av februar fikk en ny ripe i lakken med nyheten om at hans nærmeste allierte var innblandet i en korrupsjonsskandale. Det var ikke omfanget som var problematisk: Etter tiår med vanstyre lar ukrainere seg sjelden overraske. At det var det ukrainske forsvaret som ble rundlurt for millioner av dollar, er imidlertid svært graverende i et land i krig.

En pro-russisk seier er likevel svært usannsynlig, gitt den patriotiske bølgen som preger ukrainsk politikk.

Konflikten med Russland står nemlig sentralt i Poroshenkos kampanje: Slagord «Militære. Språk. Tro» varsler en ugjenkallelig skilsmisse fra nabolandet, videreføring av dagens militærinnsats og europeisk orientering, noe som klinger godt blant mange velgere.

En krigspåvirket debatt

Konflikten er et tema som ifølge flere meningsmålinger vil være avgjørende på valgdagen, og som har gjort den politiske debatten i Ukraina splittet. Fem år etter revolusjonen pågår fortsatt diskusjonen om Euromaidan var et nødvendig frigjøringsprosjekt som førte Ukraina nærmere Europa.

Eller en katastrofe, med tap av Krimhalvøya og titusen av liv i krigen mot russiskstøttede separatister i øst? Blant dem som har mistet familie og venner i krigen, finner man begge oppfatninger.

Det er denne spenningen presidentkandidatene spiller på. Populistisk debattkultur hindrer samtidig reell dialog mellom makthavere og befolkningen om formidable utfordringer etter fem år med krigshandlinger i øst og annektering av Krim. Rettigheter for internt fordrevne, rehabilitering av krigsveteraner og rettsforfølgelse av krigsforbrytere, inkludert de som måtte befinne seg i den ukrainske hæren, er eksempler på viktige tema ingen kandidater vil røre.

Russisk innflytelse

Omtrent 15 prosent av befolkningen sier de vil støtte umiddelbar avslutning av krigen, også hvis det fører til endelig tap av de østlige landområdene og Krim. Dette bruker de pro-russiske kandidatene for å sikre oppslutning.

En pro-russisk seier er likevel svært usannsynlig, gitt den patriotiske bølgen som preger ukrainsk politikk. At opposisjonskreftene ikke stiller med en felles kandidat, innskrenker deres sjanser ytterligere.

Revolusjonen i 2014 tydeliggjorde mulighetene godt organiserte aktivister har til å stille politikere til ansvar og påvirke dagsorden.

Russisk innblanding er imidlertid noe ukrainske myndigheter og eksperter regner med. De fem siste årene har Ukraina vært en prøvekanin for nye former for krigføring fra den russiske verktøykassen. Derfor er opptrapping av militærkonflikten i Øst-Ukraina, spredning av falske nyheter og reell eller påstått hacking av valgsystemet, alle mulige scenarioer som kan destabilisere den allerede skjøre politiske situasjonen i Ukraina.

Flere kritiske stemmer

Revolusjonen i 2014 tydeliggjorde mulighetene godt organiserte aktivister har til å stille politikere til ansvar og påvirke dagsorden.

I forkant av valgene jobber mange knallhardt for å styrke den demokratiske prosessen. Landets mest seriøse medier har for første gang slått seg sammen om faktasjekk-samarbeidet #ValgUtenLøgn, som skal videreføres under parlamentsvalget i høst. Antikorrupsjonsorganisasjoner oppfordrer presidentkandidatene til å inkludere konkrete tiltak i sine valgprogram.

Ingen av kandidatene vil trolig kunne gå av med seier, og vi må vente til slutten av april for å vite hvem som vil bli Ukrainas neste president.

Landets ledende menneskerettighetsorganisasjoner, blant dem Helsingforskomiteens partnere, lanserte nylig kampanjen «Ti ubehagelige spørsmål». Der de blant annet spør kandidatene kritiske spørsmål om planer for fredsbygging i de okkuperte områdene, om de vil jobbe for at Ukraina blir medlem i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og om de støtter likekjønnet ekteskap og om de vil gå i Pride-paraden.

Spørsmålene aktivistene vil tvinge på dagsorden er nødvendige for å stimulere både befolkningen og politikerne til reell dialog om økonomi, korrupsjon, overgrep og konflikten med Russland.

Så hva kan vi forvente på selve valgdagen 31. mars? Ingen av kandidatene vil trolig kunne gå av med seier, og vi må vente til slutten av april for å vite hvem som vil bli Ukrainas neste president. Likevel gjør velgermobiliseringen, eksentriske kandidater og betydningen av Ukrainas pro-europeiske veivalg, årets presidentløp til en av de mest spennende i Ukrainas moderne historie.