FOTO: / ILLU: Jonas Alexander Larsen

– Flere enn Frp burde snakke om flyktninger

– Utviklingspolitikk har alltid vært grunnplanken for mitt politiske engasjement, sier KrFU-leder Ida Lindtveit Røse.

Hvem eller hva var det som gjorde deg interessert i politikk?
– Jeg har to samfunnsengasjerte foreldre, og det har alltid vært politiske diskusjoner rundt kjøkkenbordet hjemme. Det fikk meg til å bli interessert i politikk og ulike politiske saker. Da jeg gikk på ungdomsskolen, ledet jeg skolens innsamlingsaksjon til en barneskole i Kenya. Gjennom dette arbeidet så jeg at jeg kan være med på å gjøre en forskjell som har stor betydning for andre. Utviklingspolitikk har alltid vært grunnplanken for mitt politiske engasjement.

Nevn en politiker du er uenig med, men som du likevel beundrer og lytter til?
– Hadia Tajik er en slik politiker. Hun er en politiker som evner å tenke nytt og utfordre både i eget parti og i samfunnsdebatten generelt. Hun kommer ikke bare med ferdigtygget retorikk, men har lengre og velbegrunnede resonnementer.

Hva irriterer deg mest med norsk samfunnsdebatt i dag?
– At få partier utenom FrP ønsker å snakke om flyktningpolitikk. Jeg tror mange tenker at det kun er FrP som tjener på en debatt rundt dette temaet, og derfor helst lar være. Det 65,5 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt, og Italia og Hellas har sprengt mottakskapasitet. Samtidig har Norge rekordlave ankomster av asylsøkere.

Hvilken bok har du oftest anbefalt?
– “13. uke” av Marianne Mjaaland.

Hvilken bok som ikke er skrevet ennå skulle du likt å lese?
– “Håp og fremtidstro – livet etter Trump”.

Hvem er den beste retorikeren i norsk politikk – og hvorfor?
– Jeg mener Henrik Asheim trolig er den beste retorikeren i norsk politikk for tiden. Han evner å sette andre politikere på plass dersom de kommer med billige poenger.

 

nyhetsbrevet

 

Hvis du var finansminister for en dag, hvilken post på statsbudsjettet ville du prioritert opp? Og hvilken ville du prioritert ned?
– Jeg ville prioritert opp øremerkede midler til flere helsesøstre og psykologer i skolen. Unge som sliter må få hjelp og ha en å snakke med når de trenger det, ikke måtte vente flere dager eller uker. Jeg ville prioritert ned skattefradraget for BSU-sparing. Dette skattefradraget er det dem som har mest og kan spare mye som tjener på. I tillegg er det mange som sitter med egen leilighet eller hus som fortsetter å spare i BSU og får skattefradrag. Pengene bør istedenfor gå til å hjelpe dem som har det vanskeligst for å komme inn på boligmarkedet.

Hvilke medier klarer du deg ikke uten?
– NRK, særlig politisk kvarter og Dagsnytt 18.

Hvilken tv-serie er den beste, og hvorfor?
– “Designated survivor”. Den kombinerer politikk, intriger og action på en fantastisk måte.

Hva er ditt beste triks for å koble av fra hverdagsstresset?
– Gå en lang tur på ski.

Hva hadde du brukt tiden til om du ble arbeidsledig i ett år?
– Søke etter jobb.

Hvilken sak er den vanskeligste å gjøre seg opp en mening om?
– EØS-avtalen. Den er åpenbart helt avgjørende for norsk næringsliv og samarbeidet med europeiske land, samtidig som den innebærer et stort demokratisk underskudd. For en som i utgangspunktet ønsker norsk medlemskap, er det vanskelig å samtidig omfavne EØS-avtalen.

Finnes det en elite som det er verdt å gjøre opprør mot? I så fall – hvilken og hvorfor?
– Nei, jeg er stolt av å bo i et land med små forskjeller og kort avstand mellom beslutningstakere og innbyggerne.

Gi et råd til unge folk som vil sette spor i samfunnet. Hva bør de gjøre og hva bør de droppe?
– Man kan sette spor i samfunnet på utrolig mange forskjellige måter. Unge bør finne ut hva som engasjerer og inspirerer dem, og engasjere seg i det. Enten det er idrett, musikk, utviklingspolitikk eller at de eldre skal ha en god hverdag på sykehjemmet. De bør droppe å tenke på hva de kunne gjort, eller burde gjort annerledes. De må være til stede der de er og ta de sjansene de får, og fokusere på det.

Dersom menneskene koloniserer Mars og lager et nytt samfunn. Hva bør være den første setningen i den nye grunnloven der?
– Jeg syns den første setningen i den norske grunnloven sier det godt, og jeg ville tatt med meg den – men også deler fra paragraf 2. Derfor måtte det blitt: “Dette samfunn er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.”

nyhetsbrevet