FOTO: / ILLU: Jonas Alexander Larsen

– Rasistiske strømninger får for lite motstand

SV-nestleder Kirsti Bergstø gleder seg til den dagen man kan skrive historieboken «Sosialistisk seier i Norden».

Hvem eller hva var det som gjorde deg interessert i politikk?
– Jeg har vel aldri egentlig vært spesielt interessert i politikk, men gradvis blitt politisk aktiv med erkjennelsen av at vi har valget mellom å forme samfunnet eller bli formet av det. Min første feministiske oppvåkning kom da jeg gikk på barneskolen og vi fikk TV2 som sendte serien «Baywatch». Med den serien kom et kroppspress vi ikke hadde kjent på før, og puppedameplakater ble hengt opp i klasserommet. Jeg er blitt fortalt at jeg holdt innlegg mot skjønnhetsidealer i 6. klasse.

Jeg ble sosialist da jeg gikk på ungdomsskolen. Min far var kreftsjuk, og den lokale sykestua som gjorde at han kunne ha sin siste tid hjemme hos oss, var nedleggingstruet. Da skjønte jeg at politiske valg avgjør mye i livet. På videregående var jeg borteboer med et stipend det ikke var mulig å betale husleie med og samtidig leve av. Det var på den tida jeg ble med i SU og SV. Kampen for gratis læremateriell var viktig. Jeg er stolt over at SV har sørget for at dagens elever slipper å betale det vi måtte for å gå på videregående skole.

Nevn en politiker du er uenig med, men som du likevel beundrer og lytter til?
– Jeg prøver å lytte når andre prater, og synes de fleste har trekk og egenskaper som det er verdt å beundre. Men jeg må innrømme at jeg er særlig lydhør når Geir Jørgen Bekkevold fra KrF har ordet. Han er et usedvanlig klokt menneske.

Hva irriterer deg mest med norsk samfunnsdebatt i dag?
– At rasistiske strømninger ofte får fri passasje og altfor lite motstand. Den offentlige debatten har forandret karakter og forflyttet seg i takt med at vi har fått et høyrepopulistisk parti i regjering. Det går på menneskeverdet, likeverdet og fellesskapet løs.

Hvilken bok har du oftest anbefalt?
– «Himmelstormeren» av Cecilie Enger. Den handler om aktivisten, fotografen og skribenten Ellisif Wessel. Hun var sentral i etableringa av «Grubeforeningen Nordens Klippe» i 1906 som organiserte gruvearbeiderne i Sør-Varanger. Hun dokumenterte fattigslige forhold i Finnmark og kjempet for at sentrale myndigheter skulle få øynene opp for situasjonen lengst nord. «Himmelstormeren» er en biografisk roman som gir kjennskap til Wessels virke og en spennende politisk brytningstid. Anbefales!

Hvilken bok som ikke er skrevet ennå skulle du likt å lese?
– Det må være et historisk verk noen år fram i tid. Et verk som beskriver veien mot et samfunn der hensynet til mennesker settes over hensynet til markedet, der salget av Norge har opphørt til fordel for fellesskap, og der folk yter etter evne og får etter behov. Tittelen kan være noe sånt som «Sosialisme og kvinnefrigjøring i Norge». Om du syns den høres flott ut, kan du glede deg til oppfølgeren «Sosialistisk seier i Norden».

Hvem er den beste retorikeren i norsk politikk – og hvorfor?
– Snorre Valen. Han er rett og slett uten sidestykke.

 

nyhetsbrevet

 

Hvis du var finansminister for en dag, hvilken post på statsbudsjettet ville du prioritert opp? Og hvilken ville du prioritert ned?
– Jeg ville brukt mer på likestilling, arbeidsliv og oppvekst og kuttet i kampflykjøp og skattelette.

Hvilke medier klarer du deg ikke uten?
– NRK og avisene som dekker Finnmark.

Hvilken tv-serie er den beste, og hvorfor?
– Jeg ser mest humorserier. Jeg er veldig glad i «Side om side» og den svenske serien «Full patte». Latter til folket!

Hva er ditt beste triks for å koble av fra hverdagsstresset?
– Det aller beste er å reise hjem til Finnmark. Hektiske tider kjennes mer overkommelig når jeg kan være tett på naturen i midnattssol eller nordlysnetter. Finnmark er fantastisk fint. I Oslo er den beste avkoblinga en løpetur langs Akerselva. At området langs elva er bevart som en folkepark tilgjengelig for alle, er noe av det fineste med Oslo.

Hva hadde du brukt tiden til om du ble arbeidsledig i ett år?
– Søkt på jobber og drevet partibygging. Bakt brød. Og vært med guttungen. Egentlig mye av det jeg prøver å få tid til nå som jeg er stortingsrepresentant og nestleder i SV, bortsett fra dette med jobbsøking, da. Jeg tror ikke livet som arbeidsløs er noe overskuddsprosjekt.

Hvilken sak er den vanskeligste å gjøre seg opp en mening om?
– Jeg syns saker som er i skjæringspunktet mellom teknologi, medisin og likestilling kan være ganske krevende.

Finnes det en elite som det er verdt å gjøre opprør mot? I så fall – hvilken og hvorfor?
– Absolutt: Den økonomiske eliten. Men opprøret må først og fremst føres mot den politiske høyresida som sørger for at rikdom og ressurser havner på stadig færre hender, og som sikrer stadig mer makt og privilegier til den økonomiske eliten.

Gi et råd til unge folk som vil sette spor i samfunnet. Hva bør de gjøre og hva bør de droppe?
– Organiser deg. Samfunnet forandres i fellesskap og av fellesskap.

Dersom menneskene koloniserer Mars og lager et nytt samfunn der. Hva bør være den første setningen i den nye grunnloven?
– Har liten sans for tanken på kolonisering av andre planeter, vi bør heller bruke kreftene på å ta vare på den vi har. Om det skal skrives en ny grunnlov, bør første setning være «vårt samfunn bygges på likeverd og formes i fellesskap, her skal alle yte etter evne og få etter behov».

nyhetsbrevet