– En mannspolitisk talsperson hadde vært kult

Hadde det vært valg i dag hadde venstresiden tatt over regjeringsmakten i Norge, skal vi tro meningsmålingene. Likevel er det noen grupper av velgere som venstresiden tidligere hadde et sterkere grep om, som i dag i mindre grad stemmer til venstre. Ikke nødvendigvis på hver enkelt meningsmåling, men i flere stortingsvalg over tid. En av de gruppene er mannlige velgere. Mens det på 1960-tallet – og senere enn det – var et flertall av menn i alle de røde partiene, er menn nå i mindretall i både Arbeiderpartiet, SV og Rødt.

Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo, er bekymret over utviklingen.

– Dette her er del av en internasjonal trend, vi ser det over hele Europa. Når venstresiden ikke klarer å nå hjem hos en del menn, er det i mange land sånn at vi ikke klarer å demme opp for høyreekstremismen, blant annet.

I forrige ukes Europaparlamentsvalg gjorde høyreekstreme partier det godt i flere land. Rene fascistpartier fikk flere representanter valgt inn fra land som Slovakia og Hellas, mens høyrepopulistiske partier av ulike sjatteringer fikk mellom 20 og 30 prosent av stemmene totalt. I disse partiene er det, nesten uten unntak, et stort flertall av menn. Men også i de mer tradisjonelle konservative partiene er det gjerne mannsflertall.

I Norge mener Johansen at måten man snakker om velferdsstaten er en av grunnene til at venstresiden kommer skjevt ut overfor en del menn.

Når vi snakker om velferdsstaten nå, handler det mye om omsorg

– Husk at Arbeiderpartiet var motstander av staten historisk. Så tok vi makta, og gjorde staten til velferdsstaten. Men når vi snakker om velferdsstaten nå, handler det mye om omsorg. Det er klart det gjør at vi kommuniserer verdier som tradisjonelt er feminine.

– Velferden i arbeiderbevegelsen lengre bak i historien var jo bygget på en form for sosial kontroll. Alle hadde betalt inn til klubbkassa i fagforeningsklubben på jobben, og når du var sjuk var det arbeidskameratene sine penger du fikk av. Systemet vi har i dag, med NAV, forbindes med rettigheter. NAV er ansiktsløst. Det er ikke jobbkameraten som kommer og henter deg på puben når du skulker og sier «hælvete, nå må du høre her».

– Jeg tror Arbeiderpartiet må snakke mer om rett og plikt hvis flere mannlige velgere er viktig. Vi må dyrke kompromisset, jeg er tilhenger av det. Men vi må stå for det, og være tydelige på både hvor vi står og hvor vi skal.

Johansen trekker fram særlig to områder hvor Arbeiderpartiet kan bli spissere: skole og arbeidsliv. Her finnes det kjønnsspesifikke utfordringer for gutter og menn.

– Jeg møtte Camilla Stoltenberg for litt siden. Det er jo skremmende statistikk utvalget hennes kommer med. Jeg er jo guttepappa selv.

Utvalget Johansen omtaler er den offentlige utredningen om gutter i skolen, som Camilla Stoltenberg har ledet. En hovedkonklusjon i utredningen er at guttene i snitt gjør det litt dårligere enn jentene på skolen. Kjønn har omtrent like mye å si som sosial bakgrunn for skoleresultater. Særlig slående blir det hvis man ser kjønn og sosial bakgrunn i sammenheng. Er du jente med foreldre med lang utdanning har du 159 ganger større sjanse for å få et karaktersnitt på over 5 i grunnskolen enn hvis du «bare» har videregående.

Jentene fosser fram, blant annet i utdanningssystemet

– Jentene fosser fram, blant annet i utdanningssystemet. Vi må klare å løfte gutta uten at det går på bekostning av jentene, sier Johansen.

– En mannspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet hadde vært kult – og et tydelig statement. Vi skal ikke stakkarsliggjøre mannen, selvfølgelig ikke, men det er ikke til å stikke under en stol at menn har en del viktige utfordringer som handler om kjønn. Jeg er en av få som har tatt opp mannssaker – folk bare rister på hodet og sier «herregud».

Johansen setter skolesystemet i sammenheng med det arbeidslivet som møter guttene i den andre enden.

Det finnes mange menn som har en fiendtlig innstilling til kunnskapssamfunnet

– Stefan Löfven, statsministeren i Sverige, bruker å si «vi er ikke redde for ny teknologi, men gammel teknologi». Men folk er redde for ny teknologi. Jobber uten krav til utdanning blir borte, ikke sant. Det finnes mange menn som har en fiendtlig innstilling til kunnskapssamfunnet. Samtidig bidrar flytting fra bygdene til å endre livet i distriktene, og så kommer innvandring på toppen. Hva gjør vi som politikere hvis folk føler at «framtida er ikke ikke på lag med oss»?

– Det er så viktig at venstresida ikke blir fremmed for de som liker mekking, jakt, VG, pils og gaming. Vi må ta tak i dette her.