FOTO: /ILLU: Jonas Alexander Larsen

– Samfunnsdebatten blir utilgjengelig for helt vanlige folk

Politikere må bli bedre på å formidle komplekse saker på en forståelig måte, mener Sondre Hansmark.

Hvem eller hva var det som gjorde deg samfunnsengasjert?

– Det begynte vel da vi lærte om den kalde krigen på ungdomsskolen. Jeg ble fascinert over ideologienes makt over samfunnsutviklingen, og mest av alt hvor katastrofale konsekvenser kommunistisk gruppetenkning har hatt. Senere var det spesielt behandlingen av asylbarn og klimakampen som gjorde at jeg valgte å melde meg inn i Unge Venstre. Viktigheten av ideologi og fokus på enkeltmenneske har fulgt meg hele veien.

Nevn en politiker du er uenig med, men som du likevel beundrer og lytter til?

– Audun Lysbakken. Vi er ganske ofte uenige om løsningene, men jeg synes han er veldig flink på å peke på de store urettferdighetene som eksisterer i samfunnet vårt. Han har et reelt engasjement for de som trenger det aller mest. Det er kanskje den viktigste jobben for en politiker.

Hva irriterer deg mest med norsk samfunnsdebatt i dag?

– At den ofte blir utilgjengelig for helt vanlige folk. Politikk er komplekse saker, men en del av jobben som politiker må være å forstå og forklare ting folk på gaten ikke har tid til å sette seg inn i. Det handler ikke om at politikere er smartere enn andre mennesker, kanskje tvert imot, men det handler om at de er så heldige at de får lov til å jobbe heltid med å sette seg inn i vanskelige saker.

Hvilken bok har du oftest anbefalt?

– Prosessen av Franz Kafka. Det sier jeg ikke for å være pretensiøs, men fordi det er en viktig bok å lese for alle som vil forstå enkeltindividets kamp mot et uoversiktelig og byråkratisk system. Han skildrer maktesløshet og selvforakt på en måte som til og med har fått sitt eget adjektiv: kafkaesk.

Hvilken bok som ikke er skrevet ennå skulle du likt å lese?

– Hva som skjedde i kulissene da Sylvi Listhaug ble kastet som justisminister.

Hvem er den beste retorikeren i norsk politikk – og hvorfor? 

– Torbjørn Røe Isaksen, fordi han klarer det unike kunststykket å være ærlig og direkte, samtidig som han ikke skyver folk fra seg. Alle kan snakke seg ut av situasjoner, men han kan svare på spørsmål.

Hvis du var finansminister for en dag, hvilken post på statsbudsjettet ville du prioritert opp? Og hvilken ville du prioritert ned?

– Da ville jeg tatt i mot flere kvoteflyktninger. Også ville jeg kuttet i subsidiene til oljenæringen.

Hvilke medier klarer du deg ikke uten?

– Jeg er helt avhengig av quizen til Bergens Tidende. Den har jeg hver eneste dag. Ellers liker jeg Aftenposten, Morgenbladet, og selvsagt Twitter og Snapchat.

Hvilken tv-serie er den beste, og hvorfor?

– House. Serien handler om en misantropisk og nihilistisk lege som setter moralen på prøve. Det er en serie som tvinger til refleksjon over rett og galt i situasjoner hvor det handler om liv og død. Den gir deg noe å tygge på.

Hva er ditt beste triks for å koble av fra hverdagsstresset?

– Da spiller jeg et parti sjakk og tar meg en øl. Enten alene eller med andre.

Hva hadde du brukt tiden til om du ble arbeidsledig i ett år?

– Da hadde jeg søkt på jobber. Lediggang er roten til mye vondt. Men jeg hadde nok også brukt mye tid på å lese bøker.

Hvilken sak er den vanskeligste å gjøre seg opp en mening om?

– Jeg synes kjønnskvotering er vanskelig på et prinsipielt grunnlag. På den ene siden er jeg for, fordi det handler det om å korrigere en urettferdighet og skjevhet i samfunnet og å gi alle like muligheter i livet. På den andre er det noen som taper på kjønnskvotering fordi de tilhører et annet kjønn en det som er ønsket.

Finnes det en elite som det er verdt å gjøre opprør mot? I så fall – hvilken og hvorfor?

– Jeg synes det er viktig å gjøre opprør mot moralske autoriteter. De som hevder at har svar på vegne av hele befolkningen og ønsker å diktere hva som er rett og galt for alle; det være seg kirken, Kvinnegruppa Ottar, eller de som skal la seg krenke av alt hele tiden.

Gi et råd til unge folk som vil sette spor i samfunnet. Hva bør de gjøre og hva bør de droppe?

– Det er mange veier som fører til Rom. Folk som setter spor etter seg i samfunnet har alle slags mulige bakgrunner og historier, og det vil gi liten mening for meg å peke ut én retning for alle. Det finnes nemlig ikke én vei til å endre historien. Svaret må bli en klisjé: engasjer deg i noe. Hva som helst.

Dersom menneskene koloniserer Mars og lager et nytt samfunn. Hva bør være den første setningen i den nye grunnloven der?

– Planeten Mars er grenseløs og åpen for alle, uansett hvordan du ser ut, uansett hva du tror på og uansett hvor du kommer fra.

nyhetsbrevet