En selvoppfyllende profeti

Gründer Shafi Adan har hatt mange fikse ideer. Ikke alle har gått bra. Men for å lykkes må man også feile en del. Og lykkes har han definitivt også gjort. På videregående skole bygde han opp privatundervisningstilbudet Golden Academy, som nå tilbyr undervisning og leksehjelp i Oslo, Drammen, Bergen og Stavanger. Nylig fikk han og studiekameraten Arne Kvale konsernet Schibsted med på eiersiden til deres nye hjertebarn – teknologiselskapet og budbiltjenesten Zoopit, som skal levere varene du kjøper på nett innen 90 minutter.

Det var greit fordi jeg var utlending.

– På ungdomsskolen var jeg en av de som snakket litt for mye i timen, hadde litt for mange anmerkninger og litt for dårlige karakterer, sier Shafi.
– Jeg hadde så mange unnskyldninger. Det var unnskyldninger som jeg hadde blitt lært opp til i løpet av barne- og ungdomsskolen – at siden jeg hadde en annen etnisk bakgrunn, siden norsk ikke var mitt morsmål, trengte ikke jeg å prestere like bra som de andre på skolen. Hver gang jeg gjorde noe dumt eller fikk en dårlig karakter, kunne jeg ta opp det kortet som enkelte lærere brukte mot meg, og si at det var greit fordi jeg er utlending. Det ble en selvoppfyllende profeti.

Det var faren som fikk Shafi til å bryte profetien.
– Han skjøt ned alle unnskyldningene mine. Han minte meg på at jeg er født og oppvokst her, har gått på barnehage og skole, og har akkurat de samme mulighetene som alle andre i klassen. Jeg er ikke et offer. Konklusjonen av den samtalen ble egentlig at den eneste forskjellen mellom meg og han som hadde best karakter i klassen, var måten vi disponerte tiden på, sier han.
– Da bestemte jeg meg for å gjøre noe med det.

Du gjør dem en skikkelig bjørnetjeneste.

Shafi mener at lærerne må slutte å sy puter under armene på ungdom med flerkulturell bakgrunn. Hvis du forteller barn mange nok ganger at de er annerledes og trenger ekstra hjelp, vil de til slutt begynne å anse det som en sannhet.
– Når du setter lavere forventninger, gjør du dem en skikkelig bjørnetjeneste, sier han.

Ifølge Shafi er å skape kunstige skiller mellom flerkulturell og etnisk norsk ungdom det verste man kan gjøre.
– Det skaper en oppfatning av «oss» og «dem» i klasserommet. Det er den samme retorikken man ser når ting blir litt anspent ute i verden, og den burde ikke være der, sier han.

I den nyeste episoden av Vibros dokumentarserie «Nye Forbilder», er Shafi plukket frem som et forbilde for spirende entreprenører. Dokumentarserien er laget av ungdom med flerkulturell bakgrunn som mener at bildet som tegnes av dem i media er for ensidig. Nå ønsker de å nyansere det bildet. Daglig leder i Vibro, Zahra Sabha, håper at dokumentarserien kan løfte frem rollemodeller med flerkulturell bakgrunn.
– Vi ønsker å bryte ned fordommer rundt etnisitet. Ungdom, flerkulturell eller ei, er veldig like, sier hun.

Mangfold skaper de beste løsningene.

Da Shafi innså at han selv kunne bestemme hvem han ville være, begynte ballen å rulle. Flere år og to suksessoppstarter senere, ser han på sin egen bakgrunn som en fordel i stedet for en ulempe.
– En god lærer sa til meg en gang at den eneste forskjellen på meg og Ole i klassen, er at jeg behersker et språk som de ikke kan. Flere store firma rekrutterer i dag bevisst folk med flerkulturell bakgrunn, fordi de har språkkunnskaper og en kulturell forståelse som er nødvendig for å gjøre forretninger i en globalisert verden. Mangfold er dessuten en fordel i seg selv. Forskjellige mennesker tenker på forskjellige måter, og det er da man finner de beste løsningene, sier han.

Det samme sier forskningen. Scott E. Page, professor i mangfold og komplekse systemer ved University of Michigan, har forsket på hvordan mangfold påvirker gruppeprestasjoner. Han har vist at team som er satt sammen av folk fra forskjellig bakgrunn, det være seg etnisk, akademisk, kjønn, og så videre, alltid presterer bedre enn et rent ekspertteam med lik bakgrunn.

Mens alle i ekspertgruppen stagnerte samtidig, kunne gruppen med et mangfold av bakgrunner alltid finne nye måter å tilnærme seg problemet på, og dermed komme fram til nye løsninger og ideer. Et bredt mangfold blant entreprenører vil dermed kunne være en suksessoppskrift på innovasjon og vellykket gründervirksomhet. Likevel ser vi at den gjennomsnittlige norske gründeren er en middelaldrende, hvit mann.

Den beste måten å lykkes på er å begynne å dumme seg ut tidlig.

Zahra Sabha mener at hvis flere skal lykkes som gründere, må vi styrke entreprenørskapstilbudet i skolen. Vi må satse på entreprenørskap også i grunnskolen, og sørge for at lærerne har den kompetansen som trengs.
– De hvite mennene i 40-årene, er de som lykkes. Men alle disse lykkes nettopp fordi de har erfaring fra alle gangene de har prøvd og feilet. Det kan se ut som den beste måten å lykkes på, er å begynne å dumme seg ut tidlig. Derfor bør alle, uavhengig av bakgrunn, stimuleres til å prøve seg så tidlig som mulig, og lære at det ikke gjør så mye å feile.

Shafi Adan er en av de heldige som fikk lære om entreprenørskap på skolen. Det har betydd mye.
– Både jeg og Arne Kvale, som startet Zoopit sammen, har erfaring fra å starte ungdomsbedrifter på skolen. Når man lærer om entreprenørskap, hvilke skjema man må fylle ut og hvilke selskapsformer som finnes, blir terskelen mye lavere for å starte opp noe når man har en idé, sier han.

Flerkulturell bakgrunn er ikke en begrensning.

Ifølge Zahra er ikke flere entreprenører med flerkulturell bakgrunn nødvendigvis et mål i seg selv. Vi må satse på all ungdom, slik at de kan bli med på å dra lasset og skape arbeid.
– Suksesshistorier om folk med flerkulturell bakgrunn har ofte en narrativ om å klare seg «til tross for» bakgrunnen sin. Da legger man et premiss om flerkulturell bakgrunn som en hindring, og det mener jeg er feil, sier hun.

Se Shafi Adan i “Nye Forbilder” her:

På sin side mener Shafi at han har gjort sin bakgrunn til en fordel.
– Jeg lærte at mennesker er skeptiske til det ukjente, og at uansett hvordan du vrir og vender på det, er det første man dømmer ut i fra det man ser. Og når folk ser meg, vil de kanskje ikke ha like høye forventninger til meg som Ole. Men hvis jeg klarer å komme meg på nivå med Ole, vil de bli veldig positivt overrasket. Og hvis jeg til og med klarer å prestere bedre – ja, da er det helt fantastisk.