– Folk er ikke tjukke i huet

Velgerne belønner politikere med flere personstemmer om de blir blir omtalt i artikler med politisk innhold. Det er konklusjonen i en studie statsviterne Peter Egge Langsæther, Haakon Gjerløw og Martin G. Søyland publiserte i februar-nummeret av det velrenommerte tidsskriftet Electoral Studies. De tre har studert lokalvalg i Oslo i perioden 2007-2015 gjennom en statistisk analyse av innholdet i flere hundre tusen avisoppslag, og finner at noen typer medieoppslag teller negativt for politikere.

– Ikke all PR er god PR – i hvert fall ikke i vår setting. Om du er politiker og blir nevnt i en avis-sak om fotball, har det nesten like negativ effekt på antall personstemmer som det å bli nevnt i en artikkel om nasjonal politikk har positiv effekt, sier Peter Egge Langsæther, en av forskerne bak studien.

– Hvorfor akkurat saker om fotball gir en negativ effekt, kan jeg jo bare spekulere i. Mange av de politikerne som er nevnt i fotballartikler er tidligere fotballspillere. Det kan jo være at velgere misliker politikere som har spilt for en rivalklubb, eller kanskje opplever velgere tidligere fotballspillere som mindre kompetente politikere? Men dette blir bare gjetning, understreker Langsæther.

Saker om byplanlegging for eksempel, som er hyperaktuelt i Oslo-politikken, finner vi at teller klart positivt på personstemmer.

Generelt viser studien at antall medieoppslag har betydning for hvor mange personstemmer en politiker får. Hvis en typisk kandidat får ett ekstra medieoppslag, vil det gi fem prosent flere personstemmer. Og det kan være avgjørende for hvem som kommer inn, når det røyner på.

Men studien finner altså at det også har noe å si hva slags medieoppslag man har. Tema som fotball, ulykker eller om fordeling av politiske posisjoner, har negativ eller ingen effekt på hvilke kandidater velgerne stemmer på. Saker som gir velgerne konkret informasjon om hva politikere mener, er positivt.

– Saker om byplanlegging for eksempel, som er hyperaktuelt i Oslo-politikken, finner vi at teller klart positivt på personstemmer, sier Langsæther.

Mye av den statsvitenskapelige litteraturen har et ganske dystert bilde av hvor mye velgere vet om politikk, og hvor mye irrelevante hendelser har å si for utfallet av politiske valg – tidligere studier har funnet at alt fra fotballkamper, haiangrep og regnvær kan ha betydning for valgresultatet.

– Noe av den amerikanske litteraturen sier jo nærmest at velgerne er tjukke i huet. Vår studie antyder tvert imot at folk, i hvert fall i et velstående europeisk land som Norge, er i stand til å skille mellom relevant og irrelevant informasjon når de velger kandidater å gi personstemmer til, sier Langsæther.

Han mener media burde bruke mindre tid på politisk spill, strategi og taktikk – og heller gi velgerne et relevant grunnlag til å velge mellom politikere. Men Langsæther understreker at det også kan finnes andre effekter av politikeres medieutspill enn de de har sett på i studien i Electoral Studies.

– Det kan godt hende at det lønner seg for et parti å få en politiker til å komme med et håpløst utspill for å tåkelegge et dårlig statsbudsjett som kommer samtidig – for eksempel. Men det er altså utenfor rammene av hva vi har studert, sier Langsæther.