Klimanedstenging etter koronamodell?

(London): Arktiske ismasser som flytter på seg, voldsomme skogbranner vest i USA og metanutslipp i Nordsjøen er alle illevarslende tegn på at verden nærmer seg vippepunktet. Når vi kommer til dette punktet, vil vi måtte ta kraftige grep for å redde vår sivilisasjon.

Under en «klimanedstenging», vil myndigheter begrense bruken av private kjøretøy, forby forbruk av rødt kjøtt og innføre ekstreme energisparende tiltak. For å forhindre et slikt scenario, må vi overhale vårt økonomiske system; vi må «gjøre kapitalisme» på en annen måte.

Mange mener klimakrisen kan sees som en separat krise, atskilt fra helsekrisen og den økonomiske krisen som kom i kjølvannet av pandemien. Men de tre krisene – og deres løsninger – henger sammen.

Klimaendringene vil forverre de sosiale og økonomiske problemene som har kommet klarere til syne under pandemien

COVID-19 er i seg selv et resultat av at vi lar miljøet forfalle; en nylig publisert forskningsrapport kaller den for «antroposens sykdom». Klimaendringene vil forverre de sosiale og økonomiske problemene som har kommet klarere til syne under pandemien. Disse problemene dreier seg blant annet om myndighetenes reduserte evne til å håndtere helsekriser, privat sektors begrensede evne til å takle langvarige økonomiske forstyrrelser — og utbredt sosial ulikhet.

Disse svakhetene gjenspeiler de forvridde verdiene som ligger til grunn for våre politiske prioriteringer. For eksempel krever vi mest av arbeidere som utfører «samfunnskritiske oppgaver» (som sykepleiere, butikkmedarbeidere og sjåfører) samtidig som de får minst betalt. Uten dyptgripende endringer, vil klimaendringene forverre disse problemene.

Klimakrisen er også en helsekrise. Den globale oppvarmingen vil redusere kvaliteten på drikkevannet og øke forekomsten av luftveissykdommer knyttet til forurensning. Ifølge enkelte beregninger, vil 3,5 milliarder mennesker måtte leve med uutholdelig hete innen 2070.

Skal vi håndtere denne trippel-krisen, må vi endre hvordan bedriftene styres, hvordan finanssystemet er innrettet, hvordan politikken er utformet og hvordan energisystemet fungerer

Skal vi håndtere denne trippel-krisen, må vi endre hvordan bedriftene styres, hvordan finanssystemet er innrettet, hvordan politikken er utformet og hvordan energisystemet fungerer. Vi må skyve alle disse sektorene i retning av et grønt økonomisk skifte. Men først må vi fjerne tre hindringer: et næringsliv som kun tjener aksjonærene («shareholders») framfor å ta hensyn til de som blir berørt av virksomheten («stakeholders»), finansielle midler som ikke anvendes på rett måte og offentlig styring som er basert på utdatert økonomisk tenkning og feilaktige antagelser.

Dagens bedriftsledere må ta hensyn til bedriftens «interessenter» – de som berøres av virksomheten – framfor aksjonærenes innfall og nykker. Skal vi bygge en inkluderende og bærekraftig økonomi, trenger vi et produktivt samarbeid mellom offentlig og privat sektor – og med sivilsamfunnet. Det betyr at bedrifter må lytte til fagforeninger, lokalsamfunn, forbrukerinteresser og andre.

Statlig hjelp og støtte til næringslivet må dreie seg mindre om subsidier, garantier og økonomiske redningspakker og mer om å bygge partnerskap. Det betyr at man må knytte strenge betingelser til enhver redningspakke for å sikre at skattebetalernes penger blir anvendt på en produktiv måte som skaper langvarige verdier for folk flest, framfor kortsiktig privat profitt.

Statlig hjelp og støtte til næringslivet må dreie seg mindre om subsidier, garantier og økonomiske redningspakker og mer om å bygge partnerskap

Under den pågående krisen har for eksempel franske myndigheter satt forpliktende utslippskutt som betingelse for «bailout» av Renault og Air France-KLM. I Frankrike, Belgia, Danmark og Polen har man nektet å gi offentlige midler til selskaper som er registrert i skatteparadiser (i henhold til EUs klassifiseringer). Man har også forhindret selskaper som har mottatt betydelige statlige pengebeløp fra å utbetale utbytte til sine aksjonærer eller kjøpe tilbake selskapets egne aksjer fram til 2021. Likeledes har amerikanske selskaper som har mottatt offentlige lån gjennom koronakrisepakken (CARES Act) vært forhindret fra å bruke disse midlene til å kjøpe tilbake selskapets egne aksjer.

Disse betingelsene er en start, men er på langt nær ambisiøse nok, verken i økonomisk forstand eller ut fra et klimaperspektiv. De offentlige hjelpepakkene strekker ikke til og betingelsene er ikke alltid rettslig bindende. For eksempel, har Air France kun forpliktet seg til utslippskutt på korte innenlands-flyvninger.

Mye mer må til hvis vi skal finne en grønn og bærekraftig vei ut av den økonomiske krisen

Mye mer må til hvis vi skal finne en grønn og bærekraftig vei ut av den økonomiske krisen. For eksempel kan myndighetene gjøre endringer i avgiftsregimet for å få bedrifter til å bruke mindre av visse materialer. Myndighetene kan også innføre jobbgaranti nasjonalt eller på bedriftsnivå, slik at menneskelige ressurser ikke går tapt. Dette vil hjelpe de yngste og eldste arbeiderne, som har blitt uforholdsmessig hardt rammet av jobbkrisen under pandemien. Myndighetene kan også redusere det som trolig vil være kommende økonomiske sjokk i de deler av landet som var rammet av industridød allerede før pandemien.

Finansvesenet må også fikses. Under finanskrisen i 2008 sørget myndighetene for at finansmarkedene ble oversvømt av likviditet. Men fordi denne strømmen ikke ble styrt i retning av gode investeringsmuligheter, fant mange av midlene veien tilbake til finanssektoren, en sektor som er lite egnet til dette formålet.

Den pågående krisen gir oss mulighet til å anvende finansmidlene på mer produktive måter, noe som kan stimulere til langsiktig vekst. Tålmodig og langsiktig finansiering er nøkkelen til dette. En investeringssyklus på tre til fem år er langt kortere enn levetiden til en vindturbin (som er mer enn 25 år). En så kort tidshorisont hemmer også utviklingen av el-kjøretøy, naturkapital (som re-villmarkifiserings-programmer) og grønn infrastruktur.

Den pågående krisen gir oss mulighet til å anvende finansmidlene på mer produktive måter, noe som kan stimulere til langsiktig vekst

Noen lands myndigheter har allerede lansert tiltakspakker for bærekraftig vekst. New Zealand har laget et budsjett basert på mål for «velvære» framfor BNP, for å tilpasse den offentlige pengebruken til bredt definerte mål. Skottland har på sin side etablert den oppgave-orienterte skotske nasjonale investeringsbanken.

Samtidig som vi sørger for at finanssektoren bidrar til det grønne skiftet, må vi holde sektoren ansvarlig for dens ofte ødeleggende innvirkning på miljøet. Den nederlandske sentralbanken har beregnet at nederlandske finansinstitusjoners fotavtrykk på det biologiske mangfoldet tilsvarer et tap på mer enn 58.000 kvadratkilometer uberørt natur – et område som er 1,4 ganger så stort som Nederland.

Markedskreftene vil ikke selv sørge for den grønne revolusjonen. Derfor må offentlig sektor, gjennom politiske tiltak, styre markedet i den retningen. Dette vil kreve en «gründerstat» som innoverer, tar risiko og investerer side om side med privat sektor. De politiske beslutningstagerne bør derfor utforme og vurdere innkjøpsavtalene sine på nytt (og bevege seg bort fra lavkostleverandører), samtidig som de sørger for at innovasjoner fra ulike aktører «trenger seg inn» og bidrar til realiseringen av de grønne målsettingene.

Markedskreftene vil ikke selv sørge for den grønne revolusjonen. Derfor må offentlig sektor, gjennom politiske tiltak, styre markedet i den retningen

Myndighetene bør også ha en «portefølje-tilnærming» til innovasjon og investeringer. I Storbritannia og USA støtter næringspolitikken fortsatt opp om IT-revolusjonen, mens EUs nylig lanserte European Green Deal, Industrial Strategy og Just Transition Mechanism er drivmotor og kompass for det økonomiske krisefondet «Next Generation EU» (med 750 milliarder euro til rådighet).

Til slutt må vi styre energisystemet i retning av fornybar energi – botemiddelet mot klimaendringene og nøkkelen til å sikre den framtidige energiforsyningen. Vi må kvitte oss med kortsiktig tenkning og økonomiske interesser knyttet til fossile drivstoffer – i næringslivet, finanssektoren og det politiske livet. Institusjoner med finansielle muskler, slik som banker og universiteter, må kvitte seg med investeringer i selskaper som utvinner og foredler fossile drivstoffer. Den karbonbaserte økonomien vil bestå fram til dette blir gjort.

Hvis vi skal lansere en klimarevolusjon og oppnå en inkluderende økonomisk vei ut av koronakrisen, må vi handle nå

Vinduet er i ferd med å lukke seg. Hvis vi skal lansere en klimarevolusjon og oppnå en inkluderende økonomisk vei ut av koronakrisen, må vi handle nå. Vi må agere raskt for å skape framtidens arbeidsplasser, utvikle nye transportmidler og endre energibruken – og gjøre ideen om et «grønt godt liv» en realitet for kommende generasjoner. Radikale endringer er uunngåelige. Det er opp til oss om vi får de endringene vi ønsker. Vi må handle mens vi fortsatt kan.

Oversatt av Marius Gustavson

Copyright: Project Syndicate, 2020.