FOTO: Elen Sonja Klouman

Erna må følge egne råd

Vi kan ikke ta regjeringen på alvor når den ikke er villige til å snakke om skatt.

Norge står overfor et stort finansieringsbehov. Utgiftene øker, inntektene faller. Underskuddet på statsbudsjettet blir dekket av avkastningen på Oljefondet, som bare fortsetter å vokse. Norge står sånn sett i en mye bedre posisjon enn mange andre land. Bildet er med andre ord ikke så innmari dystert.

Men det er også grunn til bekymring. Velferden må finansieres. Og vi kan ikke leve av rentene fra Oljefondet.

Har vi råd til velferden vår i fremtiden?

Hvert fjerde år legger sittende regjering frem Perspektivmeldingen. Den er en slags statusoppdatering på hvordan det går med Norge. Den beskriver hva som er de store utfordringene for landet, og hva regjeringens strategi for å møte dem er. Særlig ser meldingen på hvordan det står til med statens lommebok. Har vi råd til velferden vår i fremtiden?

For å svare på det spørsmålet, skisserer regjeringen opp ulike strategier – veier til målet. Målet er fortsatt høy velferd, og sunn offentlig økonomi.

Vi må skape flere lønnsomme og grønne jobber, flere av de mange hundre tusenene som står utenfor arbeidslivet må inn, klimakrisen må løses og offentlig sektor må effektiviseres.

Løser vi disse utfordringene letter vi på finansieringsbyrden.

Det er påfallende hvor lite skatt blir vurdert som en finansieringskilde

I perspektivmeldingen står det også om skatt. Som jo er statens inntekter. Flere arbeidstimer vi gi flere skatteinntekter. Men det er også her det stopper hos regjeringen.

Det er påfallende hvor lite skatt blir vurdert som en finansieringskilde. Til tross for at det i meldingen står at «skattesystemets hovedoppgave er å finansiere offentlige utgifter».

Det er kanskje ikke overraskende at økt skatt ikke ønskes av en borgerlig regjering. Men skal vi tro dem på at det virkelig er alvor nå, må vel alle steiner snus?

Her er et par forslag til hvor det kan være en idé å begynne

Inspirert av Perspektivmeldingen selv, her er et par forslag til hvor det kan være en idé å begynne:

For det første: Regjeringen peker selv på de store skattesubsidiene til pensjonistene. Hva med å se på skattesubsidiene til boligeiere? Hvert år går 50 milliarder kroner fra fellesskapet til boligeiere.

For det andre: Regjeringen skriver at de vil fortsette med grunnrenteskatt på petroleum og vannkraft. Jeg foreslår derfor, som det regjeringsnedsatte Havbruksutvalget, å innføre grunnrenteskatt i havbruksnæringen. Grunnrenten i denne næringen er anslått til å være om lag 20 milliarder.

For det tredje: Regjeringen skriver at de ønsker et skattesystem med et bredt skattegrunnlag og et der det lønner seg å jobbe. I Norge skatter vi ikke arv, i motsetning til mange andre land. Hvis det skal lønne seg å jobbe, bør det ikke lønne seg å arve. Det gjør det nå.

Og nå har jeg en gang ikke nevnt formuesskatten

Og til sist: Regjeringen ønsker seg et vekstfremmende skattesystem. Norge har, sammenlignet med gjennomsnittet blant OECD-land, et lavt nivå på kapitalskatter. Særlig er det eiendomsskatt som drar ned. Den fordelaktige lave beskatningen av eiendom gjør at store verdier er syltet ned i eiendommer. Er det økonomisk vekst man ønsker, bør folk med penger få sterkere insentiver til å investere i produktiv kapital, ikke død.

Og nå har jeg en gang ikke nevnt formuesskatten.

Før landet blir tvunget gjennom en hestekur for å få budsjettet til å gå opp, bør noen av regjeringens egne kjepphester legges bort.