2024 kan bli året der Europa må stå på egne bein

Hva vil skje hvis Donald Trump kommer tilbake til Det hvite hus etter høstens presidentvalg?

Donald Trump og Vladimir Putin må være hverandres motpoler.

En ting er de interne spenningene og det amerikanske demokratiske systemets stabilitet. Stormingen av kongressen i 2021 kan ha vært et varsel om hva vi kan forvente.

Uansett hvem som vinner, spekuleres det i om det vil oppstå nye voldelige sammenstøt etter valget.

Men det som i verste fall står på spill, er den globale stabiliteten som har eksistert siden andre verdenskrig. Det var da USA, på godt og vondt, ble en av to supermakter. USA har gjort en lang rekke feil og overgrep siden da – i Midtøsten, Latin-Amerika og Vietnam. Men landet har også vært en garantist for Europas fredelige og demokratiske utvikling. Denne ordningen er nå truet.

Man må ta alle slike lekkasjer med en klype salt.

Donald Trump og Vladimir Putin må være hverandres motpoler. Men de har også visse likhetstrekk og er på mange måter hverandres speilbilde. Begge bruker alternativ fakta og grove historieforfalskninger i sin politiske maktutøvelse. Det er noe vi kjenner igjen fra andre autoritære ledere. De to har lenge hatt et spesielt forhold.

Da han var president, traff Trump den russiske lederen på tomannshånd, uten at andre amerikanske politikere eller medarbeidere var tilstede. Ingen kan med sikkerhet vite hva som ble sagt på det møtet.

Donald Trump har gjentatte ganger sagt at han skal få slutt på krigen innen 24 timer. Hvordan han skal få til det, har aldri vært helt klart. Men nå har Trumps «Ukraina-plan» blitt lekket til Washington Post.

Trumps oppførsel gagner Moskva.

Man må ta alle slike lekkasjer med en klype salt. Hvem er det som lekker og hvem har interesse av at planen blir spredt? Det er heller ikke mye til plan. Om vi da skal tro avisen. Planen går ut på at Trump kommer til å presse Ukraina til å gi opp landområder, først og fremst Krym og Donetsk, for på den måten å få dem til å slutte fred med Russland.

Det finnes flere problemer med denne «planen». Ukraina er for tiden ikke innstilt på å inngå en slik avtale. Vi kan også legge merke til at det altså er Ukraina det skal legges press på. Det er også høyst usannsynlig at Russland vil nøye seg med bare å erobre deler av Ukraina.

Putin hadde kontroll over Krym og deler av det østlige Ukraina før krigen startet. I 2022 sa Russland at fire regioner i det østlige og sørlige Ukraina var en del av Russland, til tross for at Putin ikke hadde kontroll der. Det er vanskelig å forestille seg at Russland vil akseptere at Ukraina blir medlem av EU eller Nato. Eller at de vil gi opp sin ambisjon om å erobre hele Ukraina.

Kanskje blir den transatlantiske lenken brutt, eller alvorlig svekket, som i så fall er ille nok.

Trumps oppførsel gagner Moskva. Utspillet er typisk for ham, og er myntet på den hjemlige opinionen, ikke myntet på å skape fred. Han oppmuntrer republikanerne til å blokkere Bidens store støttepakke til Ukraina, som formodentlig ikke kommer til å få flertall. Det er også en forklaring på hvorfor Ukraina er så presset på slagmarken. Usikkerhet om framtidig våpenleveranse skaper også uvisshet. Kommer det store russiske gjennombruddet denne sommeren?

Renner tiden ut for det uavhengige Ukraina? Det er en merkelig ironi at det nå er det republikanske partiet som er bremseklossen som hindrer støtte til Ukraina. Historisk sto partiet opp mot kommunismen og Moskvas maktambisjon, nå krever i realiteten partiet at Ukraina skal legge ned våpen. Han er ikke den første politikeren som vil gjøre Amerika stort ved å sette Amerika først. Og USA gikk inn i andre verdenskrig først etter japanernes uventede angrep på Pearl Harbor i desember 1941.

Også Nato – som Sverige akkurat er blitt medlem av – kan bli svekket. Nato er ikke en forsvarsunion som står høyt i kurs i Trumps univers. Og han snakker heller med Viktor Orban enn EU-leder Ursula von der Leyen.

Jo færre høyrepopulister av alle slag som får plass i Europaparlamentet, desto bedre.

2024 kan bli året der Europa må stå på egne bein. Kanskje blir den transatlantiske lenken brutt, eller alvorlig svekket, som i så fall er ille nok. For EU og hele det europeiske kontinentet kan konsekvensene bli omveltende. Kriser leder ofte til politisk forandring. EU har tidligere utviklet seg gjennom kriser.

Vi kan nå bli overlatt til oss selv med et alt mer aggressivt og revansjelystent Russland. Dette kan bli Europas største krise på 80 år.

Nå må EU og alle medlemsland trå til på alle områder. Når det gjelder forsvar og sikkerhet. Og ikke minst når det gjelder Ukraina-støtten. I denne usikre verden går Europa til valg. Jo færre høyrepopulister av alle slag som får plass i Europaparlamentet, desto bedre.

For vår felles sikkerhet. For Ukrainas frihet. For den varige freden.

(Oversatt fra svensk av redaksjonen.)