Abortforbud handler om kontroll over kvinner

«Når straffen for voldtekt er lavere enn straffen for å utføre abort etter voldtekten, da vet du at det ikke handler om omsorg for kvinner og jenter. Det handler om å kontrollere dem.» Ordene tilhører Amanda Gorman, poeten som ble kjent da hun framførte diktet The Hill We Climb under Joe Bidens presidentinnsettelse.

Nyheten om at amerikanske kvinners rett til abort snart kan bli opp til delstatene å bestemme, har sendt sjokkbølger gjennom landet.

Flere delstater har innført regler som i praksis er restriksjoner for den som ønsker å ta abort.

I snart femti år har amerikanske kvinner hatt en grunnlovsfestet rett til selvbestemt abort. Nå er denne rettigheten truet.

Høyesterettsdommen Roe v. Wade avgjorde i 1973 at kvinner har rett til å ta abort fram til fosteret er levedyktig. Men hvis dommen blir tilsidesatt, slik en lekkasje fra høyesterett altså tyder på, vil halve USA bli rammet av abortforbud.

Selv om USA ifølge dommen fra 1973 har liberale abortrettigheter, betyr ikke det at det fungerer slik i praksis. Flere delstater har innført regler som i praksis er restriksjoner for den som ønsker å ta abort.

I tillegg innfører de – eller forsøker å innføre – lover med smått absurde navn som Human Life Protection Act og Texas Heartbeat Act, som skal sørge for at kvinners rett til å bestemme om de ønsker å bære fram et barn blir fjernet eller kraftig innskrenket.

På en måte kan vi si at Roe v. Wade har beskyttet fattige svarte kvinner mot religiøse, konservative og reaksjonære menn (og kvinner).

«Ved å tvinge kvinner til å bli mødre før de er klare for det, viderefører forbudene patriarkatet, men binder også familier i fattigdom og opprettholder økonomisk ulikhet», fortsetter Gorman.

Et argument mot å la abortrettigheter avhenge av en femti år gammel dom, er at velgerne i hver enkelt delstat kan få bestemme hvordan abortlovene skal være – slik det jo er på mange andre områder. Men fullt så rett fram er det ikke – all den tid svarte kvinner og fattige er overrepresentert i abortstatistikken og underrepresentert når det gjelder valgdeltakelse.

På en måte kan vi si at Roe v. Wade har beskyttet fattige svarte kvinner mot religiøse, konservative og reaksjonære menn (og kvinner).

Strenge krav har allerede ført til at mange abortklinikker er nedlagt, og mange kvinner som ønsker abort har lang reisevei. I flere delstater må kvinnene reise for å få obligatorisk rådgivning som skal oppfordre dem til å la være å ta abort, før de må hjem og vente og eventuelt reise tilbake for å få utført inngrepet. Kvinner som bor i delstater med strenge abortrestriksjoner vil kunne reise til mer liberale stater – men for fattige kvinner er slike reiser vanskelige å gjennomføre.

Det er klart det ikke lenger handler om å verne om liv.

De fattigste som ønsker abort fordi de ikke har råd til å fostre opp ytterligere et barn, er også de som i størst grad kommer til å hindres i å få aborten gjennomført.

Når abort blir ulovlig, blir det ikke færre aborter. Det blir bare flere illegale – og farlige – aborter. En studie fra 2009 viste at abort-relaterte dødsfall er 34 ganger høyere i land med strenge abortlover enn i land med mer liberale lover.

I Louisiana ligger det nå et lovforslag på bordet som klassifiserer abort som drap, og som vil gjøre det mulig å straffeforfølge kvinner som tar abort. I fjor høst ble en kvinne i Oklahoma dømt til fire års fengsel for å ha – slik retten så det – forårsaket en spontanabort.

Det er klart det ikke lenger handler om å verne om liv – verken et foster eller moren som bærer det – men om kontroll over kvinners kropper. Det handler om å frata kvinner valget om hvor mange barn de vil ha. Og denne formen for maktutøvelse setter kvinners liv i fare.

Også her i liberale, likestilte Norge har nettopp abortsak blitt brukt som et middel for å oppnå makt. Da Kjell Ingolf Ropstad erobret ledervervet etter KrFs veivalg i 2018, spilte abortspørsmålet en viktig rolle – «en historisk mulighet til å presse gjennom endringer i abortloven», lovte Ropstad da KrF hadde valgt side. Erna Solberg åpnet opp for endringer i abortloven og fikk KrF med seg i det som da ble en flertallsregjering.

Også her i liberale, likestilte Norge har nettopp abortsak blitt brukt som et middel for å oppnå makt.

«Like lenge som abortloven har eksistert, har konservative krefter jobbet med å angripe den», skriver Susanne Kaluza i forordet til boka Abortkamp – maktkamp.

Og når konservative krefter kommer til makten, blir makt over kvinnekroppen et tema. Tilsidesettelsen av Roe v. Wade er resultatet av Donald Trump var tydelig på at det skulle bli vanskeligere å få abort i USA – og de tre dommerne han utnevnte til høyesterett har alle signert utkastet som nå er lekket. «Vi gjør det vanskeligere å få tatt abort nå, vi vil […] støtte et nesten-totalforbud», har Trump sagt.

Selv om verden stort sett går framover når det gjelder rett og tilgang til abort, har mange land fortsatt svært restriktive abortlover.

I El Salvador ble en kvinne i 2012 dømt til 40 år i fengsel for drap etter en spontanabort. Hun er ikke den eneste, ifølge Amnesty.

I Polen har abort vært en kampsak helt siden den konservative regjeringen kom til makten i 2015. Abort er nå så godt som forbudt, og unntak gjelder kun ved voldtekt eller incest, eller hvis kvinnens liv og helse er i fare. Det siste ble tillatt etter at en kvinne døde fordi hun ikke fikk tatt abort av et foster som ikke var levedyktig.

Når en rettighet ryker, hvilken blir den neste?

Landets strenge abortlov utgjør nå et stort problem for ukrainske kvinner som har blitt voldtatt i krigssonen og flyktet til Polen. Nå samles det inn nødprevensjon til ukrainske kvinner på flukt.

Når maktmennesker setter grunnleggende rettigheter til side, er det grunn til å være på vakt. For når en rettighet ryker, hvilken blir den neste? I USA er mange nå bekymret for at det kan bli vanskeligere å skaffe nødprevensjon, og at andre rettigheter står i fare.

Men ingen som er i ferd med å bli fratatt fundamentale rettigheter, gir seg uten kamp. Massive protester fikk Solberg-regjeringen til å snu i spørsmålet om fastlegers reservasjonsrett for åtte år siden. I USA har nyheten om at høyesterett kan komme til å sette Roe v. Wade til side allerede ført til store demonstrasjoner. «Jeg er forbannet», sa en av demonstrantene til The Guardian. «Der er derfor jeg er her – jeg er forbannet».