Alvorlig-bingo på Stortinget

Alvorlig. Alvorlig. Alvorlig. Alvorlig. Alvorlig. De sa det − helt bokstavelig − alle sammen, representantene som fra Stortingets talerstol kommenterte justisminister Emilie Enger Mehls (Sp) redegjørelse om NSM-saken. Statsrådens valg av antrekk, kritthvit buksedress, kan kanskje si noe om egen oppfatning av skyld i saken. Hennes redegjørelse var påtakelig summarisk, nøktern og kjølig.

Det smalt som ei bombe i begynnelsen av desember. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) hadde tatt opp 200 millioner kroner i lån for å samlokalisere sin virksomhet og flytte inn i nytt lokale på Fornebu. Store deler av lånet hadde en rentesats som ellers gjelder forbrukslån. I slutten av oktober i fjor tok NSM kontakt med sine foresatte i justisdepartementet og ba om mer penger, til å dekke 25 millioner kroner i «renter og avdrag». Da gikk alarmen.

Er det en ukultur som er avdekket?

Direktør Sofie Nystrøm gikk i praksis av på dagen. Hun har allerede fått sin straff. Det var allerede før denne saken stor misnøye blant de ansatte i NSM med hennes ledelse. I sikkerhetsmiljøet var hun sett på som kontroversiell blant annet for sitt ønske om å utvide etatens mandat og myndighet. Og knapt noen har løftet nevene i hennes forsvar. Så åpenbart er det at hun ikke bare har brutt lover og regler, men også grunnlovens bestemmelser om hvem som er bemyndiget til å sette staten i gjeld. Det er det bare Stortinget som kan gjøre.

Ja, det er en alvorlig sak. En svært alvorlig sak. Det grunnleggende spørsmålet er om dette er en egenrådig og ambisiøs etatssjefs verk, eller om vi står foran en ny systemisk krise for norsk forvaltning. Er det en ukultur som er avdekket? NAV-skandalen er fortsatt smertefull, og tilliten til det politiske systemet har fått mange vonde smeller de siste årene. Og enda grovere blir det når det er en av våre hemmelige tjenester som har forsøkt å skjule låneopptak. Hva kan ligge i antydningen om at slike tjenester går egne veier? Særlig våre hemmelige tjenester er avhengige av vår tillit og kontroll.

Det spørsmålet alle stiller, publikum, presse og politikere, er banalt: Hvordan kunne det skje?

De mange kokkene kan ha skapt et slags ansvarsvakuum.

Ser man litt på konteksten, kan det kanskje finnes svar: Det administrative ansvaret for NSM ble flyttet fra Forsvarsdepartementet til Justisdepartementet sommeren 2019. Den faglige etatsstyringa er fortsatt delt mellom departementene, mens ansvaret for revisjonen ligger hos Riksrevisjonen. I mai 2020, midt i pandemien, begynte flytteprosessen da det ble hentet inn tilbud på nye lokaler. I juni 2021 startet Nystrøm i jobben, og i 2022 ble leieavtalen om bygget på Fornebu lagt fram for departementene. De mange kokkene kan ha skapt et slags ansvarsvakuum.

Statsråd Mehl hadde ingen nye svar til Stortinget, men slo fast at NSM hadde gått utover sine fullmakter. Og hun var tydelig på at hennes departement var forelagt en annen leiekontrakt enn den endelige som ble underskrevet av Sofie Nystrøm. Justisdepartementets (JD) egen rolle problematiseres av opposisjonen på Stortinget, uten at de største ordene er tatt i bruk − utover alvorlig, da.

Mehls departement er allerede kritisert av Finansdepartementet (FIN), som i brev 29. november uttrykte en slags hierarkisk skuffelse over det etatsmessige håndverket: «Basert på forelagt dokumentasjon er FINs vurdering at det også påhviler JD et ansvar i saken, og at spørsmål og tettere oppfølging fra etatstyrer på et tidligere tidspunkt kunne ha bidratt til å avdekke, og ev. avverge, regelbrudd i saken».

Hun snakket seg tirsdag ikke ut av saken, men heller ikke inn i mer trøbbel.

Svaret på spørsmålet om hvordan det kunne skje får vi først når regjeringens raskt nedsatte utvalg, anført av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem og tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch, leverer sin rapport innen 1. mars. Det er et toppa lag, og deres dom vil veie tungt før saken naturlig nok skal opp for Stortingets kontrollkomité. Saken har fått absolutte konsekvenser for NSM-sjefen. Om den også rammer Mehls tillit på Stortinget, som jussprofessor Mads Andenæs var kjapt ute og konkluderte med, gjenstår å se. Men helt sikkert er det at NSM-saken har vært en skikkelig vekker for systemet.

«NSM-saken viser at det er store svakheter ved hvordan revisjonsordningen for statlige etater er utformet» skrev Martin Skancke i Dagens Næringsliv i desember. Han er tidligere ekspedisjonssjef ved både SMK og Finansdepartementet, og er i så måte en svært vektig stemme i debatten. Han forsvarer Justisdepartementets rolle: «Det er vanskelig å holde Justisdepartementet ansvarlig for eventuelle feil i økonomiforvaltningen i NSM når Riksrevisjonen ikke har bemerket noe i revisjonen av regnskapene».

Det er en avventende opposisjon som nå følger saken. Det er kommet til få nye opplysninger i saken siden statsråden 8. desember la fram en proposisjon for Stortinget der hun ba om mer penger til å innfri NSMs ulovlige lån. Hun snakket seg tirsdag ikke ut av saken, men heller ikke inn i mer trøbbel. Neste gang hun møter Stortinget, med Gjedrems fasit i hånd, vil temperaturen kunne bli langt høyere. Og alvoret enda større.

 

Teksten ble først publisert i Dagsavisen 16. januar 2024.