Ap mister østkanten til Rødt, SV og Sp

Oslo er en delt by med store sosiale forskjeller mellom øst og vest, også når det kommer til stemmegivning. Høyre er det største partiet i vest og Arbeiderpartiet størst i øst. Slik var det også i årets Stortingsvalg, men i år hadde Arbeiderpartiet også størst nedgang på østkanten. Her var det i stedet SV, Rødt og Senterpartiet som vant terreng. Det store spørsmålet er hvorfor Arbeiderpartiet mister taket på østkanten.

 

Høyre er størst i vest, mens Arbeiderpartiet er størst i øst

Ikke overraskende ble Høyre det største partiet på vestkanten, også i år, med høyest oppslutning i bydelene der velgerne med de høyeste inntektene, og største formuene bor. Høyre fikk høyest oppslutning i Vestre Aker og Ullern, der gjennomsnittsinntekt lå på 612 000 og 752 000 kr i året. Her stemte hele fire av ti velgere på Høyre.

I Alna, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand faller Arbeiderpartiet med mellom 9 til 11 prosentpoeng fra Stortingsvalget i 2017.

Motsatt ble Arbeiderpartiet det største partiet i drabantbyene på østkanten der andelen innvandrere er høyre, men inntektene og utdanningsnivået lavere. Høyest oppslutning fikk Arbeiderpartiet i Grorud bydel med hele 36,2 prosent, der gjennomsnittsinntekten lå på 395 000 kr.

Figur 1. Oppslutning for Arbeiderpartiet og Høyre i Stortingsvalget 2021 per bydel i Oslo. Prosent.

Går vi enda grundigere til verks ser vi at Høyre og APs oppslutning også i byens valgkretser følger gjennomsnittsinntekten i valgkretsenes delbydeler. Jo høyere gjennomsnittsinntekten i en delbydel er jo høyere er oppslutningen til Høyre og jo lavere er oppslutningen til Arbeiderpartiet.

Figur 2. Oppslutning for Arbeiderpartiet og Høyre i Stortingsvalget 2021 på valgkrets etter gjennomsnittsinntekt på delbydelsnivå i Oslo. Prosent.

 

Arbeiderpartiet faller mest på østkanten

Så langt er alt kjent. Men det som er nytt i dette valget er at det nettopp er på østkanten Arbeiderpartiet faller mest. I Alna, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand faller Arbeiderpartiet med mellom 9 til 11 prosentpoeng fra Stortingsvalget i 2017.

I østkantbydelene er det derimot SV, Rødt og Senterpartiet som har størst framgang.

I østkantbydelene er det derimot SV, Rødt og Senterpartiet som har størst framgang. Rødt og SV har ofte vært større i sentrum enn på østkanten, men i årets valg har de omtrent lik oppslutning i sentrum som på østkanten. Grunnen er Rødt og SV har størst vekst i de østlige bydelene. I Alna, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand har SV og Rødt til sammen 9 til 11 prosentpoeng framgang fra 2017-valget. Også Senterpartiet vokser på østkanten, og de tre partienes framgang tilsvarer Arbeiderpartiets tilbakegang.

Figur 3. Endring i oppslutning til Arbeiderpartiet, Rødt, SV, Senterpartiet og de tre siste partienes samlet oppslutning etter bydel fordelt etter andel innvandrere. Endring i prosentpoeng.

MDG følger ikke samme mønster som de andre partiene på venstresiden. De har størst oppslutning i sentrum/vest, og øker også mest i sentrum. De faller riktignok ikke på østkanten slik Arbeiderpartiet gjør, men veksten her er lavere enn i resten av byen. Også endringene på Høyresiden er relativt jevnt på tvers av bydelene. Høyre går ned i alle bydeler, med unntak av Gamle Oslo der de ligger stabilt. Likevel ser vi at Venstre øker mest i vest, og FrP går mest tilbake på østkanten.

Endringene i styrkeforholdet mellom partiene på tvers av bydelene finner vi derfor først og fremst mellom partiene på venstresiden, på østkanten. Selv om Arbeiderpartiet fremdeles er det desidert største partiet på østkanten, hvor de får over 30 prosent av stemmene, tar de andre partiene på venstresida innpå og er nå samlet jevnstore med Arbeiderpartiet i disse bydelene.

Men hvordan forklare vi dette? Selv om vi ikke kan forklare velgeratferd med oppslutning på delbydelsnivå, og vi må vente med å konkludere før vi får bedre data på velgernivå, gir likevel det grove bildet av oppslutning på bydelsnivå en indikasjon på hva som kan være mulige forklaringer.

 

Hvordan forklare Arbeiderpartiets fall

Tidlig ble Stortingsvalget kalt et klimavalg, og klimasaken blir også trukket fram for å forklare valgresultatet i Oslo. Derimot er det krevende å forklare de endrede styrkeforholdene på østkanten med klimasaken. I 2019 var det til Folkeaksjonen Nei til Bompenger, Ap mistet velgere i Groruddalen. Senterpartiet regnes sjelden som et tydelig klimaparti, og dersom klimasaken skal forklare SV og Rødts framgang burde også MDG ha hatt tilsvarende økning.

Derimot er det krevende å forklare de endrede styrkeforholdene på østkanten med klimasaken.

Klima er også noe som oftere engasjerer velgere med lengre utdannelse, mens områdene på østkanten kjennetegnes av en befolkning med kort utdannelse. Det virker derfor mer sannsynlig at klimasaken snarere forklare hvorfor MDG ikke har den samme oppslutningen i Groruddalen, enn at klima skal forklare at de tre partiene vokser her. Det kan selvfølgelig ha flyttet mer klimaengasjerte velgere til bydelene siden sist stortingsvalg, men neppe i denne størrelsesordenen. En annen forklaring kan være at SV og Rødts lovnader om sosiale reformer.

Partiaktivister vil kanskje forklare Rødt, SV og Senterpartiet framgang med at de har stått mye på stand, delt ut valgkampeffekter, banket på dører og delt ut reklame i postkassene i Groruddalen. Grasrotaktivisme kan sikkert ha noe å si, men den endringen er neppe så dramatisk siden forrige valg. Arbeiderpartiet har nok også drevet valgkamp på østkanten, og delt ut vel så mange karameller og banket på vel så mange dører. Senterpartiet vil kanskje peke på Bøhler-effekten, som kan ha noe å si for at Senterpartiet, men noe av denne veksten så vi allerede i kommunevalget for to år siden så det er vanskelig å si akkurat hvor stor den effekten har vært.

Det er ikke bydeler, men velgere som stemmer.

En annen forklaring kan være at innvandrere har endret stemmegivning. I Alna, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand har 30 prosent av innbyggere innvandrere med lang botid. Gjennomsnittet i Oslo er på 19 prosent. VGs Shazia Majid skrev at skolevalgene viste at innvandrerungdom ikke stemte på Arbeiderpartiet lengre, men på SV og Rødt. Barn av innvandrere fulgte ikke foreldrenes fotspor. Arbeiderpartiets nedgang i bydeler med mange innvandrere kan tyde på at heller ikke foreldrene stemmer på Arbeiderpartiet lengre. Samtidig vet vi strengt tatt ikke om det var innvandrerne eller andre som ikke stemte på Arbeiderpartiet i Stortingsvalget. Det trengs det data på individnivå for å si mere om, men det virker en mulig forklaring. Uansett er endringene på Oslo østkant verdt å studere nærmere. At det er krevende å forklare endringene vi ser med klimasaken kan også tyde på at vi skal vente litt med å konkludere at klima var den viktigste saken for folks stemmegivning. Kanskje var det andre saker som var like viktige.

 

Bydelstallenes begrensninger:

Til slutt vil vi understreke at oppslutning på bydelsnivå og delbydelsnivå har noen svakheter. For det første ble ikke forhåndsstemmene fordelt på bydelsnivå, og velgere kan ha stemt i andre bydeler enn der de bor. Bydelene har også endret seg på fire år. Det er derfor ikke nøyaktig de samme menneskene som stemte i 2017 som i 2021. Vi skal også være litt forsiktig med å trekke årsakssammenhenger siden både oppslutning på bydelsnivå og levekårstall er på bydelsnivå eller delbydelsnivå og ikke individnivå. Det er ikke bydeler, men velgere som stemmer. Likevel er det 39,3 prosent av stemmene som er fordelt på bydelsnivå, og tallene gir et gjenkjennelig bilde av forskjellene i byen som vi har sett før, som styrker troen på at dette er gode tall som gir et riktig bilde av stemmegivningen i Oslo. Vi ville blitt veldig overrasket om individdata ville gitt helt andre konklusjoner. 

Se flere grafer her.