Atomkrigen kan bryte ut

Og hvorfor nekter vi å tro at Donald Trump og Kim Jong-un er i stand til å gjøre det de sier de vil gjøre?

Trump har gjentatte ganger sagt at Kim Jong-un vil møte en styrke verden aldri har sett maken til. Foran alle verdens ledere (unntatt Kinas Xi Jinping), sa Trump til FNs generalforsamling at Kim Jong-un «var på selvmordsoppdrag»:

«USA har stor styrke og tålmodighet, men hvis landet tvinges til å forsvare seg eller sine allierte, vil vi ikke ha noe annet valg enn å ødelegge Nord-Korea totalt. Rakettmannen er på et selvmordsoppdrag for seg selv og regimet sitt,» sa Trump.

Hvordan skal de komme seg ut av hjørnet de maler seg selv inn i?

Nord-Koreas FN-ambassadør svarte med å sammenligne Trump med en hund som bjeffer, men ikke biter, ifølge The New York Times.

Ordkrigen ser heller ikke ut til å ha noen grenser. Svaret fra Pyongyang kom få dager etter: Trusler om en nordkoreansk hydrogenbombeprøvesprengning av historisk størrelse i Stillehavet, kombinert med utsagn fra Kim om at Trump, er fullstendig gal.

 

Eskalerende ordkrig

Fornuftens vekstvilkår i Nord-Korea er heller ikke gode. Det statskontrollerte nyhetsbyrået KCNA sendte 14. september ut en melding fra Den koreanske fredskomiteen for Asia-Stillehavet (!) med oppfordring til å «senke» Japan og redusere USA til «aske og mørke».

Japan «bør senkes i havet av Juches atombombe – Japan trenger ikke lenger fortsette å eksistere ved siden av oss», lød det. Juche-tanken er Nord-Koreas nasjonale ideologi, som blander marxisme med ekstrem nasjonalisme og selvberging.

Siden har de to fortsatt å trappe opp ordkrigen med trusler om å ta livet av hverandre. Hvordan skal de komme seg ut av hjørnet de maler seg selv inn i?

 

Det kan skje

Det liberale, britiske ukemagasinet The Econmist valgte i begynnelsen av august å beskrive hvordan en krig faktisk kan begynne, selv om verken Kim Jong-un eller Donald Trump egentlig ønsker det:

Det er blitt mars 2019. USA og Sør-Korea er i gang med sin årlige militærøvelse. 20 000 amerikanske og 300 000 sørkoreanske soldater er med. Etter fortsatte tester av nye interkontinentale raketter, har Kim lovet en prøvesprengning som vil fjerne all tvil om Nord-Koreas atomkapasitet.

Deler av USAs etterretning regner med en prøvesprengning i stor høyde, som med sin elektromagnetiske puls kan slå ut satellitter i verdensrommet og strømnettet på bakken. For Trump er grensen nådd, selv om hans generaler advarer. USA har ikke sikre opplysninger om hvor alle Nord-Koreas raketter holdes skjult, det være seg konvensjonelle eller kjernefysiske.

En atomkrig som «sletter» Nord-Korea fra kartet, vil mest sannsynlig også ha millioner av ofre.

Trump hører ikke, heller ikke på advarslene fra Xi Jinping, som ikke sier om Kina eventuelt vil gjøre noe. Derimot hører den amerikanske presidenten på hauken John Bolton, som er blitt ny nasjonal sikkerhetsrådgiver.

USA sprenger en nordkoreansk, interkontinental rakett mens den befinner seg på bakken.

Nord-Koreas neste prøveoppskyting finner dermed ikke sted. Trump feirer i USA, mens nordkoreanerne svarer med et knapt timelangt artilleri- og rakettangrep mot Seoul-området.

USA og Sør-Korea tolker ikke angrepet som en advarsel, men som begynnelsen på et massivt angrep. USA svarer med et voldsomt, konvensjonelt rakettangrep mot nordkoreanske styrker.

Donald Trump sender ut en ny twittermelding: «Thanks to my actions, America is safe again.»

Kims stridsvogner og kanoner utraderes av amerikanske presisjonsraketter. Trump sender en melding til Kim om at hvis man så mye som mistenker at en rakett med atomladning er på vei mot Sør-Korea, vil Kim og landet hans bli slettet fra kartet.

Kim tas på sengen av det enorme amerikanske motangrepet. Han vil ikke kapitulere, og bestemmer seg for å bruke alt han har – også atomvåpen.

 

 

To nordkoreanske interkontinentale og flere mellomdistanseraketter skytes ned på vei mot Japan og Sør-Korea med atomladninger. Men to kortdistanseraketter med atomvåpen, «gjemt» i en flom av konvensjonelle, treffer Sør-Koreas hovedstad Seoul.

De første anslagene over drepte er 300 000, men effektene av stråling vil øke dødstallene i tiden som kommer. Trump fikk råd om at han måtte gjengjelde atomangrepet med kraftigere atomangrep mot Nord-Korea. Amerikanske B2-bombefly slipper noen av USAs voldsomste atombomber over Nord-Korea.

Selv maksimumstemperaturen i sommerhalvåret ville forbli under null over hele kloden.

«Etter at fire var blitt sluppet, var Nord-Koreas krig over,» skriver The Economist i sin oppdiktede, men tenkbare historie. «Kim og hans overkommando var fordampet i bunkerne sine.»

I dette scenariet har Nord-Korea hundretusener av drepte soldater, og én million sivile er på flukt fra Pyongyang i frykt for nye angrep. Kina er i ferd med å møte en humanitær katastrofe på grensen. Dødelig, radioaktivt materiale blåser inn over kinesisk territorium, inkludert flere kinesiske byer. Donald Trump sender ut en ny twittermelding: «Thanks to my actions, America is safe again.»

 

Begrenset?

Donald Trump snakker om å utslette Nord-Korea i en språkbruk som bare har sin like i det som kommer fra Nord-Korea. Men en atomkrig som «sletter» Nord-Korea fra kartet, vil mest sannsynlig også ha millioner av ofre, og ikke bare der. Dødelig radioaktivt materiale stopper verken ved den 38. breddegraden eller ved grensene mot Kina og Russland.

Selv en såkalt «begrenset» atomkrig vil bli katastrofal.

Det er helt sikkert at virkningene vil spre seg regionalt i Nordøst-Asia, kanskje enda lenger, selv om Kina og Russland ikke går inn i krigen.

I august i år gjenga nettstedet Mashable.com noe av det en gruppe internasjonale forskere har konkludert med om virkningene av en såkalt «mellomstor» atomkrig. De vurderte i 2007 en slik krig mellom India og Pakistan, der hver av partene slipper 50 atombomber – som er cirka halvparten av de to landenes atomarsenal – over fiendens største byer.

Bombing vil føre til enorme brannstormer i byene, som vil sende fem millioner tonn røyk opp i atmosfæren.

To av forskerne, amerikanerne Owen Brian Toon og Alan Robock, er fortsatt aktive, og begge er opptatt av hvordan en krig på Korea-halvøya vil arte seg.

Robock sier til nettstedet at ledende representanter for det amerikanske forsvaret ikke engang er bevisst på at en atomkrig mot Nord-Korea på den andre siden av kloden også kan få alvorlige skadevirkninger på USA gjennom klimaendringene som helt sikkert vil oppstå.

Simuleringer av effekten av en atomkrig mellom USA og Sovjetunionen på 1980-tallet viste at så mye røyk ville stige opp i atmosfæren at sollyset ville bli utestengt fra jorda i årevis etterpå. Avlinger, planter og dyr ville dø i stor skala og temperaturen synke dramatisk. Selv maksimumstemperaturen i sommerhalvåret ville forbli under null over hele kloden.

 

Enorme konsekvenser

Studien fra 2007 omfattet tenkt bruk av bomber med en sprengkraft på 15 kilotonn. Det er bomber på størrelse med de som i sin tid ble brukt mot Hiroshima og Nagasaki, og som Nord-Korea også trolig har.

Rapporten konkluderte med at antall drepte ville bli som under hele andre verdenskrig totalt, 55–70 millioner mennesker. Bombing ville føre til enorme brannstormer i byene som ville sende fem millioner tonn røyk opp i atmosfæren og stenge sollyset ute fra jordas overflate. Dette vil igjen brått gjøre jorda kaldere.

Trekkes Russland og Kina inn, kan ingen lenger gjette hvilke katastrofer verden står overfor.

De to forskerne sier ifølge nettstedet at selv en såkalt «begrenset» atomkrig vil bli katastrofal. Den ene av de to forskerne, Toon, sier at et amerikansk atomangrep på et annet, mindre land vil være som et selvmord.

Robock sier at en krig av det omfanget som India-Pakistan-scenariet antyder, vil ødelegge store deler av landbruket og mulighetene for å dyrke mat i de viktigste matproduserende områdene i USA og Kina i over ti år etter.

 

Vet ikke hva de vil slippe løs

En kjernefysisk krig mellom USA og Nord-Korea vil trolig bli mindre i omfang enn en mellom India og Pakistan. Derfor kan også de globale klimaendringene bli mindre. Men det forutsetter at Russland og Kina, som begge grenser til Nord-Korea, holdes utenfor. Trekkes de to inn, kan ingen lenger gjette hvilke katastrofer verden står overfor.

Og man skulle anta at et land med så ødeleggende våpen vil være interessert i å kartlegge konsekvensene hvis våpnene brukes.

Men Robrock og Toon har bare møtt en kald skulder. Forsvarsdepartementet (Pentagon), Energidepartementet og Departementet for indre sikkerhet (Homeland Security) har alle sagt nei til å støtte arbeidet deres økonomisk.

Som de to forskerne sier: Det er skremmende at det sitter folk med ansvar for å ta i bruk atomvåpen, som ikke vet hva de vil slippe løs.