– Avblås kulturkrigen

Audun Lysbakken er kanskje den fremste folketaleren av de norske partilederne. Årets landsmøtetale var ikke et unntak fra det. Lysbakken taler i høystil om arbeiderbevegelsens seire – og det funker. «De mange – arbeidsfolk og fattigfolk – kjempet, vant og formet landet. De få – rikfolk og pengefolk – fikk ikke lenger bestemme alene». Trygve Slagsvold Vedum fikk mye skryt for sin tale om bestefaren sin med krakk hjemmefra, uten dressjakke og uten manus forrige helg, men Lysbakken viser at man ikke behøver å eksperimentere med form for å få det til å sitte.

Han latterliggjør Stein Erik Hagen for å ha brukt flere millioner på et 18 meter høyt plast-tre

Todelingen de mange mot de få er det gjennomgående bildet i talen. Og hvem de få er, levnes det lite tvil om. Lysbakken takker Øystein Stray Spetalen for å ha gått i strupen på SV i torsdagens VG. Han latterliggjør Stein Erik Hagen for å ha brukt flere millioner på et 18 meter høyt plast-tre og han latterliggjør de som saksøker Oslo kommune for økt eiendomsskatt – «jeg trodde først det var gjestelisten til Christian Ringnes sin hagefest». De få er den økonomiske eliten, og regjeringen er de rikes regjering.

De politiske virkemidlene for de mange, mot de få er i kjent SV-stil: Et sterkere organisert arbeidsliv, med forbud mot innleie og bemanningsbyråer. Sterkere velferd med gratis skolemat og billig tannhelse og forbud mot profitt på grunnleggende velferd. Høyere skatter for de som tjener over 1,5 millioner, for de som spekulerer i bolig, for de som arver uten å jobbe. Motstand mot privatisering av infrastruktur og privat profitt fra naturressurser.

Prismet verden sees gjennom er ulikhet i makt og rikdom. Da blir kulturspørsmål som kulturspørsmål «i seg selv» mindre interessante for Lysbakkens SV. «Det er på tide å avblåse kulturkrigen», sier Lysbakken, «De viktigste forskjellene i dette landet er ikke de som handler om tro og bakgrunn, men de som handler om makt og rikdom». Den retoriske jobben Lysbakken gjør er å koble sammen andre saker med den økonomiske høyre-venstre-konflikten, all den tid det er de viktigste brillene i SVs politiske prosjekt.

Også her er det en tydelig parallell til Senterparti-landsmøtet forrige helg. For Sp er hovedkonflikten sentralisering-desentralisering, og Sp-talene argumenterte for Senterpartiets forsvarspolitikk og klimapolitikk innenfor nettopp et anti-sentraliserings-bilde.

Også klimasaken trekkes inn i den økonomiske høyre-venstrekonflikten.

For Lysbakken kobles saker sammen med forskjeller i makt og rikdom. Jernbanereformen gir «flere millionlønninger til direktørene». Verdiene i fiskerinæringen er samlet hos «noen få trålredere og kvotebaroner».

Også klimasaken trekkes inn i den økonomiske høyre-venstrekonflikten. «Vi er ikke i samme båt i klimakrisen … bare noen få tjener store penger på å utsette tjener store penger på å utsette handling mot krisen.», sier Lysbakken, og kaller direktører og store aksjonærer i de store petroleumsselskapene for «fossil-eliten».

Venstresiden i mange land har i det siste tatt til orde for at klimasaken burde lære av Franklin Roosevelts New Deal-reformprogram, hvor USA skulle bygges opp etter den økonomiske krisen på 20-tallet. Roosevelts New Deal var ikke egentlig et enhetlig reformprogram, men en rekke ulike tiltak som til sammen ble det virkelige gjennombruddet for sosialdemokrati i Vesten. Det ble gitt økonomisk støtte til kommuner og bønder med gjeldsproblemer, arbeidsledige og banker fikk hjelp og staten tok en aktiv rolle i næringslivet.

Lysbakken kobler særlig det siste til det han kaller en grønn ny deal. SV legger på landsmøtet en ny næringspolitisk plattform som skal komplettere politikk for klimakutt med politikk for nye næringer etter olja. Men, som Kirsti Bergstø understreker i siste episode av Noen har snakket sammen-podcasten: Dette er ikke en ferdig utmeislet reformpakke, men en diskusjon partiet skal ta fram mot neste stortingsvalg, i 2021. Blant annet skal man diskutere ulike modeller for det Lysbakken kaller en grønn folkebonus, som i praksis vil være en form for differensiert klimaavgift, hvor de som har mye skal betale mer enn de som har lite.

SV gjør det rimelig godt på målingene for tiden, og argumentene om klimakutt og små forskjeller sitter. Så vil tiden vise om en grønn ny deal, et rettferdig grønt skifte, vil bli en markant del av SV-pakka framover. Lysbakken har i hvert fall sparket opp den ballen.