Det er ikke rart mange er provosert når en del arbeidsgivere nå sier at de ikke har penger til å betale ut feriepenger. Det er et formidabelt tillitsbrudd.
Se for deg en ung, nyutdannet kvinne. Hun har aldri hatt inntekt tidligere, men nå har hun fått seg fast jobb med oppstart første mandag i januar.
Når de andre tar fire uker sommerferie, besøker hun bare familien noen få dager. Det er det hun har råd til. Hun gleder seg til en deilig tur til Syden i juli neste år, når hun får feriepengene sine.
Norske arbeidsgivere låner til en hver tid over ti prosent av sine lønnsutgifter av sine egne ansatte.
Det er mange som tror at vi har betalt ferie her i landet. De har nok glemt at heller ikke de fikk feriepenger det første året de jobbet.
Faktum er at feriepenger er en av flere måter det norske samfunnet hjelper oss å ta kloke valg på. En mild form for statlig, faderlig omsorg – eller “paternalisme” som det heter på fint. Trygdeavgift og obligatorisk tjenestepensjon er tvungen sparing for å motvirke alderdomsfattigdom. Halv skatt i desember kunne like gjerne hete “høyere skatt resten av året” og skal sørge for at alle har råd til ribbe på bordet og gaver under juletreet.
Feriepenger er 10,2 prosent av pengene du tjente da du arbeidet i fjor (12 prosent hvis du har tariffavtale). Penger som arbeidsgiver er pålagt å vente til neste år med å betale ut. Hensikten er at alle skal ha råd til å ha en skikkelig ferie. Vi stoler rett og slett ikke på at folk vil spare sjøl og er redde for at både arbeidsfolk og barna deres som trenger å hvile ut, ikke skal ha råd til det.
Derfor har vi laget en tvungen feriespareordning.
Gjør de ikke det, må vi lage en annen ordning.
Tilbake til kvinnen i eksemplet vårt. Året etter at hun begynte å jobbe, får hun endelig dratt på sydenturen sin. Deilig med betalt ferie, tenker hun kanskje. Sannheten er at pengene var hennes hele tiden. Noen av pengene hun får, er det 18 måneder siden hun tjente – i januar i fjor, husker vi. I mellomtiden har hennes arbeidsgiver fått lov til å låne dem helt rentefritt og uten å stille sikkerhet. Norske arbeidsgivere låner til en hver tid over ti prosent av sine lønnsutgifter av sine egne ansatte.
Samlet feriepengeutbetaling, som er det beløpet norske arbeidsgivere får låne helt gratis av sine ansatte, er på nesten 150 milliarder kroner.
Feriepenger er med god margin Norges aller mest gunstige subsidieordning for næringslivet. Og den er betalt i sin helhet av norske arbeidstakere ved at de venter et helt år på å få lønn for arbeidet sitt, som bedriften nøt godt av i fjor.
Det som er sikkert er at vi ikke kan akseptere at bedrifter tar i mot ansattes arbeid og etterpå sier at de ikke kan betale for det.
Derfor er det ikke rart mange er provosert når en del arbeidsgivere nå sier at de ikke har penger til å betale ut feriepenger. Det er et formidabelt tillitsbrudd overfor egne ansatte som allerede har holdt sin del av avtalen, og skaffet bedriftene inntekter ved sitt arbeid. Den for arbeidsgiver svært gunstige feriepenge-ordningen hviler på tillit til at også arbeidsgiverne overholder denne avtalen.
Gjør de ikke det, må vi lage en annen ordning. For eksempel ved å sette feriepengene på en egen, sperret konto samtidig som månedslønnen utbetales. Eller ved å innføre tolv måneders lønn. Betalt ferie fra første år. Andre land har ordnet seg slik. Det som er sikkert er at vi ikke kan akseptere at bedrifter tar i mot ansattes arbeid og etterpå sier at de ikke kan betale for det.
(Teksten ble først publisert i Dagsavisen, 8. juni 2020).
Kommentarer