Å finansiere bilen ved å låne opp på huset, er ikke særlig smart.
Noen ganger er det ikke så stor forskjell på hvordan de gjør det på den andre siden av jorda, og det vi driver med her. Jeg innså det da jeg diskuterte billån med en gammel kollega fra mine år i finansbransjen.
Han fortalte at i USA er det vanlig å tilby billån med det de kaller «Balloon payment» på slutten av nedbetalingstiden. Det fungerer sånn at du låner la oss si en halv million kroner av bilforhandleren for å kjøpe en bil av henne. Så betaler du for eksempel 7 000 kroner i måneden i renter og avdrag i fem år.
Heldigvis driver vi ikke sånn i Norge. Eller?
Det er mye mindre enn det det koster å eie denne bilen. Det er selvsagt svært behagelig, men når femårsperioden er over, forfaller ditt «Ballon payment». Du skylder fortsatt rundt en kvart million og den skal du betale nå. I ett jafs.
Det som slår en når en tenker over dette systemet er: hvis du ikke hadde de 250.000 kronene da du kjøpte bilen, så har du dem sannsynligvis ikke etter fem år med renter og verdifall på bilen heller. Nå er bilen din mindre verdt enn det du skylder på den.
Hvis du selger den, blir du altså sittende med gjeld og uten bil. Hva gjør folk da? De tar selvsagt med bilen tilbake der de kjøpte den og bytter den i en ny bil, med et nytt lån, med et nytt «Balloon payment» om nye fem år. Problemet er løst. Eller i det minste utsatt. Om fem år står du der igjen. For en bilselger er jo dette en effektiv måte å sikre seg lojale kunder på.
Heldigvis driver vi ikke sånn i Norge. Eller?
Men; som alltid, regninga kommer.
Egentlig er dette det samme som å finansiere bilen ved å låne opp på huset med 25 års nedbetaling (eller mer), gjerne kombinert med fem års avdragsfrihet. Dette er en ekstremt vanlig måte å finansiere bilkjøp på i Norge. Statistikker fanger ikke opp dette fordi bankene selvsagt (og heldigvis) ikke har noe register over hva du som kunde velger å bruke pengene du låner på. Resultatet blir det samme som i USA-eksemplet.
Du kjører rundt i en bil som koster mye mer enn det du opplever at du betaler. Ikke bare er det dyrt med renter. Dette systemet dekker til reelle kostnader og gjør at mange av oss kjører rundt i dyrere biler enn vi egentlig burde.
Slik kan du holde på og kjøpe og selge biler, og når du har eid fem stykker, har du fortsatt gjeld på den første. På papiret er du eier av bilen du kjører, men rent økonomisk ligner det mer på leasing. Renta ruller sammen med bilen. Det kjører enormt mange biler rundt på norske veier som er betalt gjennom refinansiering med pant i boliger.
Amerikanernes «Balloon payments» er ikke særlig smart.
Men; som alltid, regninga kommer. Du merker det den dagen renta stiger. Du merker det den dagen boligen din plutselig ikke stiger i pris helt av seg selv mer, og du merker det den dagen du ønsker å gå over til å ikke eie bil. Da må du selge bilen din for småpenger sammenlignet med hva du ga for den) og det føles jo ikke like bra som å bytte den i en ny, fin bil.
Det er all grunn til å tro at denne innlåsingseffekten bidrar til å utsette at folk velger bort å eie bil til fordel for det stadig større utvalget av økonomisk gunstige delebilordninger som finnes.
Amerikanernes «Balloon payments» er ikke særlig smart. Men de er i det minste åpne og ærlige om at gjelda deres er knytta til bilen og at kjøperne ikke betaler ned i takt med at bilen synker i verdi. Det kunne vi lært av her i Norge.
Kommentarer