Barn av regnbuen

I år er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Troms og Finnmark fylkeskommune markerer dette ved å plassere små barn av regnbuen på skolesekkene til årets førsteklassing. Det falt ikke akkurat i god jord hos KrF i Troms og Finnmark. Striden står om en rød varseltrekant på sekkens lokk med seks av regnbuens sju farger i horisontale striper og en rekke barn løpende oppå.

Stadig flere nordmenn mener at vi skal ha et mangfoldig samfunn.

«Hvordan skal barna forklare medelever at de ikke får bruke sekken av mamma og pappa?», spør to KrF-politikere i et innlegg i Nettavisen. De forteller at de har fått mange tilbakemeldinger på sekken fra andre foreldre, og at de snakker «på vegne av mange»

KrF-politikerne mener dette er et politisk symbol som ikke hører hjemme på barns skolesekker. De føler seg ikke inkludert, og kommer ikke til å la barna sine få gå med skolesekken. De mener også at skoler og barnehager ikke bør flagge med regnbueflagget.

Truls Olufsen-Mehus, som er en av dem som har skrevet innlegget, har tidligere gått hardt ut mot Pride-bevegelsen (blant annet har han kritisert politifolk som viftet med regnbueflagg) og forbudet mot konverteringsterapi.

Kampen for retten til å være den man er og elske den man vil nok må fortsette litt til.

KrF-erne skriver at de er imot regnbuefarger på sekken fordi de anser regnbueflagget som et politisk symbol. De presiserer at de ville ha protestert mot partilogoer og hakekors også. Javel. Et symbol for mangfold, inkludering og retten til å elske den man vil puttes i samme sekk (!) som partipolitikk og et nazisymbol.

Da kan jeg for så vidt skjønne at de får et forklaringsproblem når barna lurer på hvorfor de ikke får gå med sekken med det fargerike lokket.

Troms og Finnmark fylkeskommune, som har bestilt sekken, ser det annerledes. «Det handler […] om at alle barn er like mye verdt, og at vi skal bidra til mangfold og inkludering, uansett hvilken seksualitet man har», sier fylkesordfører Tarjei Jensen Bech.

I flere land kan du bli dømt til døden for å elske en person med samme kjønn som deg.

En regnbue kan brukes til så mangt.

«Alt blir bra» sa vi under da koronapandemien sto på som verst, og skole- og barnehagebarn tegnet regnbuer og hang i vinduene. Kanskje fordi regnbuen følger den lyse, fine tida etter et mørkt regnfall, kanskje fordi barn er glad i farger.

Regnbuen symboliserer håp. «Regnbue står i kristen tro for fred og Guds omsorg for alt det skapte», leser jeg på Wikipedia. I gresk mytologi er gudinnen Iris personifiseringen av regnbuen, og gudenes sendebud.

På slutten av 70-tallet ble regnbueflagget tatt i bruk av homobevegelsen. Homofili er fortsatt forbudt i 68 land, og i flere land kan du bli dømt til døden for å elske en person med samme kjønn som deg. Her i Norge blir heldigvis holdningene til LHBTIQ-personer bedre og bedre. Fortsatt er det noen som er negative til homofile og transpersoner, men den andelen er synkende. Stadig flere nordmenn mener at vi skal ha et mangfoldig samfunn, men menn er litt mindre tolerante enn kvinner.

Det er ikke vanskelig for meg å lære barna mine at dette er gode verdier.

KrF har aldri vært partiet som har stått i spissen for homofile og transpersoners rettigheter. Men et regnbueflagg på en skolesekk handler mer om holdninger enn om politikk. Heldigvis er regnbuefargene allment akseptert som symbol på åpenhet, toleranse, samhold, felleskap, mangfold, variasjon, frihet og likeverd.

Jeg spurte min egen regnbuegudinne, Iris på åtte, om hun visste om regnbueflagget. Det gjorde hun – hun hadde jo vært med en venninne på Pride-festival. «Hva står regnbueflagget for da?», spurte jeg. «At alle kan være glad i den de vil», svarte hun. «Og synes du det er en bra ting?», fortsatte jeg. «Ja!», svarte hun og så på meg som om jeg hadde stilt verdens teiteste spørsmål.

Det er ikke vanskelig for meg å lære barna mine at dette er gode verdier. Kanskje er det vanskeligere når man tilhører et parti hvor mange meldte seg ut i protest etter at Knut Arild Hareide som første – og hittil eneste – partileder deltok i Pride-paraden.

Flagget er tross alt så populært at kommersielle krefter melker det for alt det er verdt – Pride er nærmest for en egen sesong å regne blant butikker som selger «stæsj».

Regnbuen symboliserer håp.

Å diskutere hvorvidt røde, oransje, gule, grønne, blå og lilla striper skal eller ikke skal få være på skolesekker kjøpt inn av det offentlige og deles ut til seksåringer, føles egentlig som en bagatell i disse dager. Det er kanskje ikke noe noen av oss burde bruke nevneverdig med krefter på. Samtidig viser det at kampen for retten til å være den man er og elske den man vil nok må fortsette litt til.

Å lære barn at det er okei å være glad i et annet menneske uansett hvilket kjønn hen har, er neppe det verste vi gjør.