Barn hører ikke hjemme i krig

Barn hører ikke hjemme i krig. Likevel arbeider mange tusen barn som soldater. Barn rekrutteres til å bære våpen og være soldater, de er budbringere og mange blir seksuelt utnyttet. De leker ikke krig, som Unicef har sagt det.

Bruken av barnesoldater økte under den 11 år lange borgerkrigen i Sierra Leone da opprørsgruppen «Revolutionary United Front» gikk hardt ut for å rekruttere barn til å krige. Også statlige styrker tok etterhvert i bruk de små soldatene. Det er estimert at omkring 10 000 barn deltok som soldater under krigen i Sierra Leone. I dag finner vi barnesoldater i for eksempel Afghanistan, Sentralafrikanske Republikk, Colombia, Demokratiske republikken Kongo, Irak, Mali, Myanmar, Nigeria, Filippinene, Somalia, Sør-Sudan, Sudan, Syria, Jemen, Palestinske okkuperte områder og Thailand.

Den private militærbransjen er en integrert del av krig i dag.

Ingen vet nøyaktig hvor mange barn som lever som barnesoldater, ifølge Røde Kors, men vi vet at hundre tusenvis av barn under 18 år blir tvunget til å delta i væpnede konflikter. Over en tredjedel av disse barnesoldatene er jenter. Disse barna står utenfor utdanning og helsehjelp. Noen blir kidnappet, andre verver seg «frivillig» fordi de ikke se noen annen trygghet. De blir beordret til å drepe, inkludert sin egen familie. Barna faller utenfor samfunnet etter endt konflikt eller etter å ha sluppet unna et liv som barnesoldat. De er hjernevasket, ofte avhengig av narkotiske stoffer og lider av post-traumatisk stress. De har ingen utdanning, de blir utstøtt på grunnlag av overgrepene de har gjort og stigmatisert på grunn av overgrepene de er offer for.

Det er derfor sjokkerende at vestlige private aktører verver tidligere barnesoldater, særlig fra Sierra Leone i Vest-Afrika, som soldater for det amerikanske militæret i krigen i Irak. En tidligere senior direktør ved et britisk firma bekrefter at det benyttes leiesoldater fra Sierra Leone til å tjene i Irak. De er en billigere arbeidskraft enn europeere. Den nye jobben deres er å sikre amerikanske baser i Irak, og de er en del av et team på omtrent 2500 soldater som er leid inn for jobben.

Den politiske risikoen minsker betraktelig.

Den private militærbransjen er en integrert del av krig i dag. Sean McFate skriver i sin bok «The modern mercenary» at privat krigføring har makt til å forandre internasjonal politikk. Hvis penger kan kjøpe ildkraft, kan store selskaper og rike enkeltpersoner kombineres for å bli en ny type supermakt. Regjeringer ansetter private selskaper som Aegis, som igjen ansetter underleverandører.

Myndighetene har ikke kontroll over hvor mange private aktører som opererer i krigssoner som Irak og Afghanistan. Men vi vet det er mange. Krigen i Irak var i starten en minibank for private militære selskaper, og disse selskapene gir regjeringer muligheten til å operere i gråsoner. USA kan fortelle omverden at de har 1000 militære soldater på bakken, og utelater at det kanskje er 4000 underleverandører (private militære soldater) ved siden av. Den politiske risikoen minsker betraktelig.

Forsvarsdepartementet i USA har engasjert seg i en avtale med det private selskapet Aegis Defence Services (som er verdt nærmere 300 millioner dollar) for å utføre operasjoner i Irak og Afghanistan. Selskapet hyrer nå tidligere barnesoldater fra Sierra Leone og Uganda, til tross for de etiske retningslinjene som er formulert for næringen. Den tidligere direktøren for Aegis Defence Services mener at entreprenørene har en plikt til å rekruttere fra land som Sierra Leone, på grunn av landets høye arbeidsledighet, utbredt fattigdom og mangel på framtidsutsikter.

Å være soldat er deres karriere, deres liv.

Disse arbeidstakerne, eller kommende leiesoldatene, har erfaring med våpen, og reduserer kostnaden for den amerikanske tilstedeværelsen i Irak. Dette er en konsekvens av privatiseringen av krig. Firmaet har lenge jobbet med leiesoldater fra Storbritannia, USA og Nepal. Men fra 2011 åpnet de for å hente arbeidsstyrke fra Afrika – for å kutte kostnadene. Chi Onwurah, medlem av det britiske parlamentet, argumenterer for en iboende rasisme i det å betale leiesoldater mindre avhengig av hvilket land de kommer fra, når risikoene de står overfor er de samme som en leiesoldat fra Storbritannia.   

På grunn av situasjonen i Sierra Leone var Irak-rekrutteringen en god avtale sett fra regjeringen i Sierra Leone sitt perspektiv. Unge menn som står utenfor arbeid og utdanning, slik som tidligere barnesoldater, utgjør en trussel for svake stater, da det er lett å mobilisere disse til en opprørsgruppe. Thomas Odukai, sjefen for vervekontoret («Competitive Manpower International») i Uganda, hevder det ikke anses som et problem at tidligere barnesoldater rekrutteres som soldater til Irak og Afghanistan. Å være soldat er deres karriere, deres liv. Odukai hevder amerikanerne bruker ugandere fordi de er lydige.

De er trent til å adlyde kommandanten for å sikre sitt eget liv.

De kan skyte, og de snakker engelsk. De tjener penger i Irak. 16 dollar om dagen, mens de på toppen tjener store summer, og er stadig på jakt etter å tjene mer.

På en annen side vil ikke Odukai uttale seg om hvor mange av soldatene de rekrutterer til Irak og Afghanistan som er tidligere barnesoldater.

Aegis ble tatt over av et kanadisk sikkerhetsfirma i 2015, GardaWorld. De benekter påstandene om at de ansetter tidligere barnesoldater. Tidligere administrerende direktør i Aegis uttaler seg også om at de har jobbet svært tett med sine underleverandører i rekrutteringen av soldater. Han sier også at Aegis tar betydningen av post-traumatisk stress svært alvorlig, og har jobbet tett med eksperter for å utvikle og implementere rutiner for å håndtere traumer. Det er da paradoksalt at hans underleverandør ikke ser noe problem med å ansette tidligere barnesoldater og heller ikke vil uttale seg om de han ansetter har vært utsatt for denne skjebnen.

To tidligere barnesoldater har i etterkant truet Aegis Defence Services med rettslige skritt på grunnlag av psykiske skader de led under da selskapet rekrutterte de som leiesoldater til Irak. De tidligere barnesoldatene forteller at deres erfaringer fra Irak forsterket de psykiske skadene som sitter igjen fra barndommen som barnesoldater, og de hevder at Aegis sviktet når det gjaldt å overvåke deres psykiske helse, gi veiledning eller gjennomføre andre tiltak for å håndtere traumatiske hendelser og opplevelser.

Det disse mennene lærte som barn, var å drepe.

Den danske dokumentaren «The child soldiers new job» ble lansert i april 2016, og journalistene har snakket med flere av soldatene som har vært rekruttert til Irak. De forteller at det har vært svært vanskelig å få jobb i etterkant av borgerkrigen, og at jobben for Aegis var eneste muligheten de så. Tidligere barnesoldat Bockarie Marrah forteller at under opptrening før avreise til Irak var det tungt å holde i et våpen igjen. Han forberedte seg på en ny krig, minnene kom tilbake og tårene rant. Osman Sesay, en nåværende kollega av Bockarie – og også tidligere barnesoldat – erkjenner følelsen til Bockarie, og forteller at han gråt da han igjen holdt et våpen.

Dette var ikke hans valg, men så langt har han overlevd livet med våpen. Det disse mennene lærte som barn, var å drepe. De er trent til å adlyde kommandanten for å sikre sitt eget liv. Tidligere barnesoldat Osman Kamara forteller at han drepte andre for å ødelegge liv, det var hans funksjon i livet. Barndommen deres bestod av narkotika, vold og frykt. For et firma som Aegis Defense Services er de den perfekte leiesoldat.

Bockarie Marrah, Osman Sesay og Osman Kamara er tre tidligere barnesoldater i Sierra Leone som nå er leiesoldater i Irak.