Behold resten

Du sitter i et sterilt møterom og har fått en gjennomgang av alle forsikringene dine. Du er godt fornøyd med hjelpen du har fått av forsikringskonsulenten og ønsker å vise henne at du verdsetter arbeidet hun har gjort. Du fisker en krøllete femtilapp opp av lomma og gir den til henne mens du smiler og sier takk for hjelpen.

Men av en eller annen grunn er det noen yrker der det anses som helt normalt at kunden stikker noen penger til den ansatte etter at han eller hun har gjort jobben sin. Hvorfor det?

Den kommunale hjemmehjelpen kommer mens du er på besøk hos din gamle far og gjør en flott jobb med å få ham vasket og stelt. Når hun skal videre til neste bruker, gir du henne førti kroner og sier takk for topp service.

Utenkelig? Ja, sannsynligvis. Det er i hvert fall veldig unorsk. De aller fleste yrkesutøvere i dette landet ville blitt svært forbauset og mange til og med fornærma, hvis du tipset dem for å gjøre jobben sin. I en rekke yrker ville det til og med kunne blitt sett på som forsøk på bestikkelse eller på å “snike i køen”.

Men av en eller annen grunn er det noen yrker der det anses som helt normalt at kunden stikker noen penger til den ansatte etter at han eller hun har gjort jobben sin. Hvorfor det? Er det ikke noe uverdig over at hun som selger deg en kopp kaffe på Oslo S har en kopp stående på disken med et skilt der det står “Tack” på svensk? Mynter i en kopp? Hvor dårlig betaler vi dem egentlig?

Til gjengjeld ble nesten alle sammen sendt hjem når det regnet og da tjente vi nesten ingen ting.

Når tipsing brer seg til stadig flere yrker, servitører, baristaer, drosjesjåfører, frisører, pizzabud, undergraver tipsen lønnsevnen til de som jobber i disse yrkene. Ingen høytlønnede yrker har tradisjon for tips. Hvis sjefen din veit at du har vent deg til den ekstrainntekten tipsen er, veit hun også at du er mindre tilbøyelig til å bytte til en jobb med litt høyere fastlønn.

Selvsagt gjør det sjefen i stand til å holde sine lønnskostnader nede. I USA er dette til og med formalisert. I yrker der tips er vanlig, har de lov til å lønne folk under den lovbestemte minstelønna. Da blir det ekstremt synlig hvordan en del av tipsen alltid går rett videre i lomma på arbeidsgiver. Også her i landet.

For 25 år siden jobbet denne spaltisten med å servere øl og reker på Aker Brygge. Lønna var en kombinasjon av fast timelønn, andel av omsetning (“trunken”) og tips. Den glisende svensken som intervjuet og ansatte oss var veldig tydelig på det. “Det ær tipsen ni tjenar pengar på”, sa han. Og det hadde han jo rett i.

På solskinnsdager var det ikke sjelden at vi fikk flere ganger mer i tips enn vi fikk i ordinær lønn. Til gjengjeld ble nesten alle sammen sendt hjem når det regnet og da tjente vi nesten ingen ting.

En fugl i hånda er faktisk bedre enn tips på taket.

Deilig for ham at han slapp å betale oss for å jobbe for ham, da. Han kunne heller operere med et usynlig prispåslag på menyen, nemlig tipskulturen. Så godt som uten kostnader til skatt, arbeidsgiveravgift eller pensjonspoeng. Ikke rart han kjørte fin bil. Det er selvsagt helt umulig å planlegge et liv på den formen for inntekt. Det er da også et yrke mange bare blir i noen få år. For meg ble det to somre.

Her skal du få et tips, helt gratis: Den trauste, kjedelige men akk så effektive løsningen, er den samme som har gitt skikkelige og forutsigbare lønnsvilkår i resten av arbeidslivet. Organisering og forhandling om fast lønn uavhengig av tips, solskinnsdager og kundens dagshumør. En fugl i hånda er faktisk bedre enn tips på taket.

Teksten ble publisert først i Dagsavisen 6. juli 2020.