Blir vi alle frilansere?

Flere interessante trender preger nærings- og arbeidslivet, og mange kommentatorer nevner en egen trend vi kan kalle Gig-økonomien – eller en «selvstendigfisering» av arbeidskontrakter. Før var det bare musikere som var på jakt etter en ny gig, men det er ting som tyder på at det blir flere av oss.

Det en legger i dette begrepet er flere ting, men et fellestrekk er en økonomi der midlertidige stillinger er vanlig og bedrifter og organisasjoner har kontrakter om oppgaver av midlertidig art med uavhengige arbeidere som ikke har en fast ansettelse i bedriften.

Hvor mange selvstendige er det i Norge?

Begrepet dekker arbeidere som er leid inn som konsulenter, de leverer tjenester (entreprise, som en ofte kaller det på norsk, eller «outsourcing» av oppgaver). Et spesifikk type ordning er at en jobber gjennom en nettbasert plattform. Tilbyder av tjenesten, og de som etterspør tjenesten, møtes via plattformen. Uber og Airbnb er varianter av dette, der en trenger en plattform i form av en app, og en smarttelefon med GPS.

Men det kan også være nettbaserte plattformer brukt i Silicon Valley, for oppgaver som i grafisk design eller andre utviklingsoppgaver som er tidsavgrensede. Generelt sett gjør bruken av IKT at en både endrer hvordan en produserer varer og tjenester – på et enkelt nivå tenk hvordan en app har endret mange tjenester – og den endrer organiseringen av arbeidsoppgavene, og ikke minst kan den endre etterspørselsmønsteret.

Et annet element i bruken av ny teknologi, er at transaksjonskostnadene for en bedrift går ned, slik at en ikke lengre trenger å gjøre alt innomhus. Mye tyder på at outsourcing av oppgaver i bedriftene er sterkt økende, men har vært vanskelig å fange opp i statistikk. Går en 100 år tilbake i tid, var det slik at de fleste varer og tjenester ble produsert av selvstendige arbeidere: Håndverkere, leger, frisører, og ikke minst bønder og fiskere.

Trenden de siste hundre år, med framveksten av det moderne foretak, var at alle oppgavene i produksjon av varer og tjenester ble tatt inn i bedriftene, og det typiske var et fast og stødig arbeidsforhold med lønnsavtaler, investering i bedriftsspesifikke kunnskaper, sosiale ordninger og i noen land også bedriftsspesifikke helse- og pensjonsavtaler.

Nå er det altså mange observatører som hevder trenden har snudd, der selvstendige blir en viktigere og viktigere del av arbeids- og næringsliv. Hvilke fordeler og utfordringer får trenden for organisering av arbeid og næringsliv?

Vi vet fra før at antallet selvstendige utgjør en liten andel i Norge.

Hvor mange selvstendige er det i Norge og hvor mange har det som hovedoppgave? I en ny rapport dokumenteres det at omtrent 14 prosent av de som jobber i Norge oppgir at de er selvstendige, men bare seks prosent oppgir det som hovedyrke. Seks prosent er i underkant for hva en finner i andre land, og mye lavere enn i gjennomsnitt i EU.

Det må da legges til at land som Hellas inngår i dette gjennomsnittet, og de har en skyhøy andel – som nok kommer av andre årsaker enn at dette nødvendigvis er den beste forretningsmodellen i alle næringer. I rapporten, som har tall fram til 2013/14, er det ingen oppadgående trend å spore.

Vi vet fra før at antallet selvstendige utgjør en liten andel i Norge. Det er mer oppsiktsvekkende at det er ingen økning, i og med at teknologien som brukes i USA og andre steder, og som en ville vente påvirker hvordan en organiserer arbeidet, er like tilgjengelig i Norge. Andelen selvstendige er større i USA, men ved bruk av offisiell statistikk finner en heller ikke der noen økning.

 Det kan ligge en slik underliggende trendøkning også i Norge.

I en ny studie basert på spørreundersøkelser fant imidlertid de kjente arbeidsmarkedsøkonomene Larry Katz fra Harvard og Alan Krueger fra Princeton («The rise and nature of alternative work arrangements in the United States, 1995-2015») at det var en økning av selvstendige i USA i perioden 2005 til 2015 – fra 10.1 prosent til 15.8 prosent. En finner med andre ord en dramatisk økning når en formulerer spørsmålet på en annen måte, for å luke ut misforståelser. Det kan ligge en slik underliggende trendøkning også i Norge.

Selv om den norske rapporten fastslår at de selvstendige i Norge ikke opplever at det er store lønnsforskjeller mellom de selvstendige og andre arbeidstakere, rapporterer Katz og Krueger at de selvstendige har atskillige lavere lønn enn de i en fast stilling. Årsaken er lavere lønn per time, men spesielt at de jobber færre timer.

De selvstendige i Norge og i USA rapporterer imidlertid at de prioriterer høyt den fleksibiliteten og uavhengigheten det er å være sin egen sjef.

Det kan være mange årsaken til denne forskjellen mellom USA og Norge, men det er grunn til å tro at vanlig offisiell statistikk ikke har klart å fange opp de endringene som foregår. Det kan være en underliggende trend som skyldes større forandringer i organisering av bedrifter og arbeidsliv.