Bosnia til valg som kan gjøre vondt verre

Nytt ved årets valg er det at de bosniske serbernes nasjonalistiske president, Milorad Dodik, er serbisk kandidat til det felles bosniske presidentskapet. Landet kan dermed få et presidentskap der ett av tre medlemmer hevder at folkemordet i Srebrenica i 1995 var «iscenesatt». Hver åttende måned skifter de på å inneha presidentvervet.

Komplisert

Bosniske valg er trolig de mest kompliserte i Europa etter at landet fikk en etnisk og politisk administrasjon etter krigen i 1992-95. Velgerne skal velge nytt, trehodet presidentskap for hele landet, bestående av en serber, en bosnjak og en kroat. Serberen skal velges fra Republika Srpska, mens bosnjaken og kroaten velges fra Føderasjonen Bosnia-Hercegovina, den andre delen av landet. I tillegg skal det velges nye folkevalgte forsamlinger i de to entitetene, pluss egen president i Republika Srpska, mens Føderasjonen nøyer seg med å danne en regjering med egen regjeringssjef, hvis den får det til. Og enda er det mye mer.

Korrupsjon

Korrupsjon og kriminalitet fortsetter å være dominerende samfunnstrekk i Bosnia, i begge deler av landet. En modernisert, oppdatert lov om kriminalitet og korrupsjon, ikke minst knyttet til offentlig virksomhet, har derfor vært til behandling i nasjonalforsamlingen i lang tid. Representantene var enige om at visse gamle formuleringer og bestemmelser måtte endres, men ikke om hva som skulle komme i stedet.

I september i år ble politikerne som ellers er uenige om det meste, likevel enige på tvers av etniske og politiske grenser. Spesielt ble man enige om at foreldelsesfristen for slike saker skulle være ett år, mot tidligere ti år. «De som kjenner kompleksiteten i å sette sammen saker om organisert kriminalitet og korrupsjon, vet at en så knapp tidsfrist er latterlig», skriver Kurt Bassuener ved Democratization Policy Council i Berlin i en kommentar på nettstedet Balkan Insight.

Han påpeker at det bare vil være småsaker som kan etterforskes og føres for retten innen så kort tid, mens Bosnias samfunnstopper i praksis vil være innvilget immunitet. Den nye loven blir likevel hyllet som et stort framskritt av vestlige ambassader, EUs delegasjon og Den internasjonale representanten i Sarajevo.

I egne lommer

Nominelt har bosniske toppolitikere relativt moderate lønninger, selv om de er bra etter bosniske forhold. Månedlig inntekt, omregnet fra den lokale valutaen, ligger stort sett mellom 15.000 og 25.000 kroner.

Men det finnes andre goder. For eksempel avslørte det lokale, uavhengige nyhetsbyrået BIRN at myndighetene i Sarajevo og Banja Luka i løpet av første halvår i år hadde anskaffet nye biler og offentlige kjøretøyer for rundt 45 millioner kroner. Dette omfattet også brannbiler og ambulanser, men halvparten var personbiler. Den dyreste ble kjøpt av dekan ved det medisinske fakultetet ved Universitetet i Mostar, Milenko Bevanda. Han skaffet seg en bil som skattefritt kostet vel 400.000 kroner. Presidentskapet i Sarajevo og de to entitetenes ledelser eier til sammen 54 biler til en verdi av 17 millioner kroner, ifølge BIRN.

Bryter avtaler

EU og internasjonale finansinstitusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet IMF som har omfattende avtaler med Bosnia-Hercegovina som hjelper myndighetene med å holde hodet over vann økonomisk. En av betingelsene bosniske myndigheter har godtatt, er at folkevalgte ikke får lov til å øke egne eller andre offentlig ansattes lønner og pensjoner uten at det først avklares med IMF.

Likevel vedtok den bosniske nasjonalforsamlingen i sommer å øke offentlig ansattes, inkludert de folkevalgte representantenes, lønninger med et par prosent. Ikke mye, men et tydelig brudd på avtalen med IMF som var underskrevet av regjeringen sentralt og i de to entitetsregjeringene. Men det var jo valgkamp.

Politikere i begge deler av landet har i valgkampen kommet med løfter om betydelige lønnsøkninger.

Politikere i begge deler av landet har i valgkampen kommet med løfter om betydelige lønnsøkninger. Uten at det foreligger noe synlig økonomisk grunnlag for det. Lengst i løfter har politikere fra det sosialdemokratiske opposisjonspartiet SDP gått: 50 prosent økning av gjennomsnittslønnen i Føderasjonen i løpet av de kommende fire år, fra cirka 4.000 til cirka 6.000 kroner i måneden.

Mladic er fortsatt en helt

Et lite inntrykk av atmosfæren i Republika Srpska før valget gir meldingen om at Organisasjonen av tidligere militære kommandanter har bedt den folkemorddømte general Ratko Mladic om å tiltre som organisasjonens ærespresident. Mladic er dømt til livsvarig fengsel for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, men venter på at ankeinstansen i Haag skal komme med sin endelige kjennelse til neste år.

Forslaget om å gjøre Mladic til organisasjonens ærespresident var alvorlog ment og hadde som formål å forsvare Republika Srpska, understreket lederen Milovan Milutinovic på en pressekonferanse i Banja Luka siste uke i september. Organisasjonen hadde først tatt opp Mladic som medlem. Den folkemorddømte skulle informeres i brev om sin nye stilling.

Ratko Mladic er også en stor mann blant mange sivile. I hjembyen hans i Bosnia, Kalinovik, ble det nylig avduket en 3,5 meter høy statue av generalen. Fotballspilleren Vlada Mandic, som sto bak oppsettingen av statuen, sa til mediene at Mladic er en helt. Aleksandra Letic fra Helsingforskomiteen i Republika Srpska sa at statuen av Mladic illustrerte virkeligheten i det bosniske samfunnet. Oppgjøret med fortiden er ikke en gang begynt, påpekte hun. Ratko Mladics sønn Darko kommenterte i Beograd oppsettelsen av monumentet over faren:  «Vi skal ikke skamme oss over heltene våre».

Den Mladic-vennlige holdningen går helt til topps i Republika Srpska.

Den Mladic-vennlige holdningen går helt til topps i Republika Srpska. Tidligere i år vedtol den folkevalgte forsamlingen å trekke tilbake en rapport om Srebrenica som erkjente at bosnisk-serbiske styrker hadde begått krigsforbrytelser der. En ny kommisjon skal utarbeide en ny rapport som ifølge RS’ president Dodik skal være «objektiv».

Valgfusk?

Historisk revisjonisme og hatefull tale har vært framtredende i alle valg i Bosnia-Hercegovina siden valget i 1996, det første etter tre og et halvt år med krig. Rundt 100.000 mennesker ble drept og et utall andre invalidisert på et område på størrelse med Finnmark fylke.

Men knapt noen gang har forhold som antyder omfattende valgfusk, vært så synlige som nå.  For eksempel har den største uavhengige valgobservatørgruppen, Pod Lupom, funnet store uregelmessigheter i mantallet. Rundt 250.000 velgere ser ut til å mangle det nasjonale id-kortet som de skal legitimere seg med for å stemme. Det går også an å stemme uten dette kortet, men bosniere trenger kortet også for nesten all annen kontakt med myndighetene. Pod Lupom mener situasjonen er meget bekymringsfull.

For organisasjonen har også funnet bevis for organisert id-tyveri som muligens omfatter en stor del av de nevnte 250.000 uten nasjonalt id-kort. Dette kommer på toppen av at rundt 9.000 velgerne var blitt avvist av den sentrale valgkommisjonen på grunn av grunn av juridsike uregelmessigheter da de forsøkte å forhåndsstemme.

For øvrig har bosniske journalister avdekket det som påstås å være en storstilt forfalskning av manntallet i flere kommuner der dette vil komme den kroatiske høyrenasjonalisten Dragan Covic til gode.

Hvis det er hold i påstandene, kan de ha sammenheng med striden mellom Covic og Zelko Komsic, en moderat sentrumspolitiker og to ganger tidligere medlem av Bosnias presidentskap. Målinger viser dødt løp mellom de to. Men hvis mange bosnjaker ikke får avgitt stemme, vil det uten tvil være en fordel for Covic og hans HDZ, som kjemper for en tredje, kroatisk entitet i Bosnia og i realiteten en oppløsning av landet.

Verden ser vekk

Bosnia-Hercegovinas har dessverre liten plass i verdens bevissthet 23 år etter at krigen i landet sluttet.

Store internasjonale aktører er til stede, som EU, Det internasjonale pengefondet IMF, Verdensbanken, USA og de andre stormaktene. De ytrer seg også av og til, men gjør lite. EU overvåker sikkerhetssituasjonen gjennom den militære EUFOR-styrken, men den er så liten at den aldri kan gripe inn ved en større konflikt eller krise. Elendig økonomi, korrupsjon og grunnleggende ustabilitet gir utenlandske investorer liten lyst til å satse. Både USA og EU ser andre veier og venter på at bosnierne skal rydde opp selv, selv om utviklingen lenge har gått feil vei.

Den bosnisk-serbiske presidenten Dodik har fått mange nye venner i maktposisjoner i Europa og USA.

Den bosnisk-serbiske presidenten Dodik har fått mange nye venner i maktposisjoner i Europa og USA. Tidligere valgkampmedarbeidere for Donald Trump besøker ham i Banja Luka. To av dem er ansatt som Dodiks  rådgivere i flere år framover. Østerrikes visekansler Heinz-Christian Strache, sjef for det høyreradikale FPÖ, støtter Dodiks krav om løsrivelse av Republika Srpska og gir Dodik støtte i den nåværende valgkampen. Det samme gjør Serbias regjering. Enda viktigere: Russlands president Vladimir Putin hadde også tid til å motta Dodik en uke før valget. Nesten hele det samlede høyre-nasjonalistiske og høyre-populistiske miljøet i Europa er rede til å bli skitne på hendene ved å treffe Dodik.

«Vi må finne enhet når det gjelder Vest-Balkan en gang for alle. Gjør vi ikke det, vil vårt umiddelbare naboskap bli formet av andre», sa EU-kommisjonens president Jean Claude Juncker i sin avskjedstale. Og han har rett. Vladimir Putin, Recep Tayyip Erdogan og Xi Jinping er alle klare til, ja i gang med, å gripe inn med investeringer, politisk støtte og militære tilbud.