Brexit er ikke et eksempel til etterfølgelse

Statsministeren fra det konservative Tory-partiet kunne julaften bringe nyheten om at en avtale med EU var i havn. Rett før året var omme, og Storbritannia måtte ut av EU, ble avtalen vedtatt i det britiske parlamentet. Etter å ha forhandlet i nesten fire år, gikk det fort på slutten. For fort mente mange, som hevdet at hverken parlamentsmedlemmer eller Johnsen selv egentlig visste hva som sto i avtalen.

Likevel er mange nå lettet over at det i det hele tatt ble en avtale, og ikke fullstendig kaos slik mange fryktet.

Johnson har rett i at Storbritannias nye avtale så godt som sikrer frihandel med EU

Avtalen sikrer frihandel, uten å måtte forholde seg til det regulatoriske og juridiske sidene ved EU, sa Johnsen. Hvor sant er det?
Britene har nå gått fra å være medlem av en folkerettslig, overnasjonal union, til å ha en mellomstatlig handelsavtale med EU. Riktignok en ganske omfattende handelsavtale, som berører flere områder enn for eksempel avtalen EU har med Canada.

Johnson har rett i at Storbritannias nye avtale så godt som sikrer frihandel med EU. Varer kan fortsatt krysse grensene tollfritt og uten kvotebegrensninger, selv om britene står utenfor både det indre markedet og tollunionen.

Men at de ikke må forholde seg til – og følge – EUs regler, er feil

Men at de ikke må forholde seg til – og følge – EUs regler, er feil. EU vil selvsagt ikke slippe inn hva som helst av varer og produkter. Så skal Storbritannia fortsette å eksportere til EU, er de nødt til å forholde seg til EUs regelverk på en lang rekke områder. Et av de viktigste poengene fra EU sin side i forhandlingene, har vært å sikre det de kaller «level playing field», altså like konkurransevilkår. Det er for å unngå for eksempel sosial og miljømessig dumping, og subsidier fra britiske myndigheter som kan forrykke konkurranseforholdene på det indre markedet.

Toll utgjør dessuten bare én form for handelshindring. Såkalte tekniske eller ikke-tariffære handelshindringer, er noe EU over mange år har bygget ned for å sikre en billigst og mest mulig sømløs handel internt. Det har de gjort ved å bygge opp systemer for felles standarder og krav. Systemet bygger på tillit – man stoler på at landene følger reglene, og så slipper man å kontrollere på grensene. Dette systemet står britene nå utenfor.

Flere tusen nye tollere må ansettes for å ta unna den enorme oppgaven med å føre kontroll

Varer som skal fraktes over grensen nå, må derfor ha papirene i orden. Flere tusen nye tollere må ansettes for å ta unna den enorme oppgaven med å føre kontroll. Særlig kritisk er dette for landbruksvarer og fisk som trenger å komme fort frem, men som nå må bli godkjent av blant annet veterinærer.

Mye er fortsatt uklart når det gjelder Brexit-avtalen. Det vil bli spennende å se hvor hard i klypa EU vil være overfor Storbritannia, dersom de velger å prøve å øke sin konkurransekraft ved å avvike fra EUs standarder.

Særlig følger fagforeningene både i EU og i Storbritannia nøye med på hva de konservative i den britiske regjeringen velger å gjøre med sin nyvunne frihet

Særlig følger fagforeningene både i EU og i Storbritannia nøye med på hva de konservative i den britiske regjeringen velger å gjøre med sin nyvunne frihet. Mange av rettighetene sine har britiske arbeidere fått fra EU. Vil regjeringen tørre å utfordre EU på dette området på veien mot et lavkostland á la et «Singapore ved Themsen». Ifølge Financial Times meldes det allerede om arbeid for å fjerne begrensninger på maksimal arbeidstid, rettigheter knyttet til overtid og ferie. Hva vil i så fall være EUs respons?

80 prosent av den britiske økonomien består av kjøp og salg av tjenester. Denne delen av handelen med EU er imidlertid ikke med i avtalen. En konsekvens av det er at store deler av den store britiske finanssektoren allerede har flyttet deler av sin virksomhet ut. Hvordan handelen skal reguleres, er ennå et uløst spørsmål, og en enighet vil ikke være en del av den bindende avtalen partene nå har inngått.

Avtalen viser med tydelighet at graden av markedstilgang henger tett sammen med graden av aksept av felles spilleregler

Hva er det å hente fra britenes nye avtale for EØS-tilhengere og motstandere her hjemme? Avtalen viser med tydelighet at graden av markedstilgang henger tett sammen med graden av aksept av felles spilleregler. Det tåker til inntrykket man kan få i hjemlig EØS-debatt, nemlig at Norge både kan sikre frihandel, og samtidig oppnå mer suverenitet i en reforhandlet avtale med EU. Svaret på det er nei. Økt suverenitet gir mindre markedstilgang – også i form av mer papirer og byråkrati.

Det tåker til inntrykket man kan få i hjemlig EØS-debatt, nemlig at Norge både kan sikre frihandel, og samtidig oppnå mer suverenitet i en reforhandlet avtale med EU

Det blir også spennende å se hvordan avtalen vil spille seg ut i Nord-Irland. For å unngå en «hard» og historisk vanskelig grense mellom Irland og Nord-Irland, er nordirene fortsatt med det indre markedet og tollunionen med EU. Grensen går derfor nå i havet mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia. Det innebærer full markedstilgang og aksept av EUs felles regelverk, og nord-irske bedrifter vil dermed slippe de nye tekniske og byråkratiske handelshindringene som nå har oppstått i resten av Storbritannia.

Hva skjer dersom Nord-Irland ser seg bedre tjent med å handle med EU enn med resten av Storbritannia?

Mange stiller seg spørsmål om hvordan Brexit vil ramme den britiske økonomien. Hva skjer dersom Nord-Irland ser seg bedre tjent med å handle med EU enn med resten av Storbritannia?

Hva hvis de nye handelshindringene kanskje er små og bagatellmessige hver for seg, men akkurat store nok til at britiske eksportbedrifter ikke lenger har råd til å drive videre? Eller hvis europeiske bedrifter nå velger å samarbeide med italienske produsenter fremfor britiske fordi det er mer forutsigbart og enklere? Skjer dette, vil det føre til mindre investeringer og økonomisk aktivitet.

Norske EØS-motstandere må spørre seg om det er verdt det

Og hva blir konsekvensene dersom ingen lenger drar til Storbritannia for å jobbe? Et av hovedargumentene til leave-kampanjen var jo å hindre arbeidsinnvandring. Det har de oppnådd, og en del av avtalen er at Storbritannia kan regulere dette selv. Spørsmålet er om de klarer å gjøre seg attraktive nok for all den kompetansen de vil trenge. Foreløpig resultat er en stor mangel på høyst nødvendig helsepersonell.

Sannsynligvis vil Brexit få store konsekvenser for britisk økonomi. Norske EØS-motstandere må spørre seg om det er verdt det. De har i hvert fall ikke fått en god modell av Boris Johnson.