Burgunderdød

Høyrepopulistiske og høyreekstreme partier er spådd et brakvalg i Europaparlamentet 9. juni. En av årsaken er den utbredte misnøyen i distriktene. Det internasjonale journalistfellesskapet Investigate Europe, som nylig har gjennomgått resultatene fra de siste parlamentsvalgene i 11 land, viser at ytre høyre-partier hadde høyest stemmeandel der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

De besøkte blant annet landsbyen São Vicente e Ventosa i Portugal. Ved sist parlamentsvalg i mars stemte nesten halvparten av innbyggerne der på det høyrepopulistiske partiet Chega. På landsbasis fikk partiet 18 prosent.

Klimaendringene hadde langt mer å si for reduserte avlinger og økte priser enn inflasjon og dyrtid.

Ytre høyre-partiene gjør det godt i fraflyttingsområder preget av jordbruksøkonomi, med en aldrende befolkning, som mistenker at storhetstiden ligger bak dem. Mange av dem har deltatt i et omfattende og overnasjonalt bondeopprør i Europa denne vinteren. Bøndene demonstrerer fordi deres arbeid og produkter verdsettes for lavt, nærmiljøet (skole, vei, helsetjenester) blir glemt i statsbudsjettene og all ungdommen stikker av for å studere i Paris, Lisboa eller Berlin.

En faktor som ofte blir oversett i diskusjonen om ytre høyres vekst, er klimaspørsmålet. I Hellas, derimot, er bondeopprøret blitt direkte koblet til klimaproblemene. I vinter møtte minst 8000 bønder med 130 traktorer opp på Syntagma-plassen i Athen for å ytre sin misnøye, under bannere som «Ingen bønder, ingen mat, ingen framtid».

Mange av dem kom fra Thessalia nord i landet, en av de viktigste jordbruksregionene i landet. I september i fjor, for andre gang på tre år, opplevde distriktet omfattende flom og uvær, som rammet både avlinger og dyr hardt.

Bøndene krever at regjeringen gir dem støtte for å takle konsekvensene av klimaendringene. Statsminister Kyriakos Mitsotakis’ svar var å bruke 82 millioner euro i et forsøk på å blidgjøre bøndene. Det innebærer blant annet redusert skatt på landbruksdiesel. Paradoksalt nok, i og med at diesel jo gjør vondt verre.

Når bøndenes inntekter blir redusert på grunn av hetebølger, skogbranner, langvarig tørke, uregjerlige flommer eller infernalske stormer, retter de frustrasjonen mot myndighetene.

I fjor var det verste vinåret globalt på 62 år, kunne vi lese i avisa forrige uke. Årsak? «Ekstreme miljøforhold», altså tørke, skogbrann, flom, hagl, etc., som det heter i en ny rapport fra Den internasjonale vinorganisasjonen (OIV). Verst gikk det utover Australia og Italia, som fikk sin vinproduksjon redusert med henholdsvis 26 og 23 prosent.

Klimaendringene hadde langt mer å si for reduserte avlinger og økte priser enn inflasjon og dyrtid. Av denne grunn har for eksempel de kjente og tradisjonelt konservative vinområdene i Frankrike, Bordeaux og Burgund, for lengst begynt å eksperimentere med andre druesorter, som ikke gir så kraftige viner med altfor høyt alkoholnivå.

Skjønt det hjelper ikke stort når Burgund opplever det som hendte forrige uke, nemlig at en kraftig haglskur «raserte vinmarker» i Chablis, som det het i NRK-saken. 85-90 prosent av enkelte vinmarker ble ødelagt, ifølge en vinprodusent. «Moralen vår er på bunn. Vi mister innhøstingen på jordene som er rammet, og selv om det blir en innhøsting, blir den liten», sa han.

En britisk rapport fra høsten 2023 viste at grønnsaker framover kommer til å bli så dyrt at vanlige folk neppe vil ha råd til å kjøpe dem daglig. Det gjaldt produkter britene må importere, som agurk, tomater, sitron, appelsiner, spisedruer, med mer. «Vi står ikke bare foran en klimakrise, men også en helsekrise», som rapportforfatteren sa til The Guardian.

Prisen på sunn olivenolje til å ha på salaten, har også steget til værs etter i fjor. Det skyldes langvarig tørke i Spania og i andre Middelhavsland. I fjor var det varmeste året hittil i Europa, og temperaturen var over gjennomsnittet i 11 av 12 måneder.

Hvordan vi har havnet i en situasjon der klimatiltak oppfattes som en trussel mot framtiden av de som lever av jorda og er dønn avhengig av forutsigbarhet, er en gåte.

Når bøndenes inntekter blir redusert på grunn av hetebølger, skogbranner, langvarig tørke, uregjerlige flommer eller infernalske stormer, retter de frustrasjonen mot myndighetene, som de delvis mener ikke forstår hvor skoen trykker, dernest at de på sett og vis er ansvarlige for uføret vi har havnet i.

Klimakrisa skyldes jo politikk – eller mangel på politikk. Problemet er overnasjonalt og må løses på systemnivå, mens konsekvensene er individuelle og lokale. «Vi vil at regjeringen skal gi oss løsninger på våre problemer. Vi kjemper ikke bare for vår egen overlevelse, vi kjemper for alle», som den greske bondeopprøreren Spyros Hatzis sa til nyhetsbyrået Reuters på Syntagma-plassen.

På samme måte som mange rurale velgere som er avhengig av utenlandsk arbeidskraft til innhøsting er imot innvandring, ser du at mange bønder som i dag rammes ekstra hardt av klimaendringene også er imot alle former for klimabegrensninger. Her appellerer høyrepopulistiske partier med sin politikerfiendtlige og klimafornektende agenda.

Hvordan vi har havnet i en situasjon der klimatiltak oppfattes som en trussel mot framtiden av de som lever av jorda og er dønn avhengig av forutsigbarhet, er en gåte. Men ansvarlige politikere må knekke koden snart og inngå en produktiv allianse med bondeopprørerne for å kunne bekjempe av klimaendringene. Ingen bønder, ingen mat, ingen framtid.