Civita og NHO bløffer om næringslivet

I forrige uke inviterte Civita til frokostmøte om nordmenns dårlige holdninger til næringslivet. Hva skjer hvis vi glemmer forholdet mellom verdiskaping og velferd, spurte de retorisk? Nei det ville jo ikke være bra. Og hvorfor har nordmenn dårligere holdninger til næringslivet enn andre nordiske land, spurte Civita videre? Uff, har vi det?

Jeg syntes det hele virket rart, og ville derfor sjekke grunnlaget for de dårlige nyhetene.

Bakgrunnen for møtet og de tilhørende spørsmålene var altså en undersøkelse NHO har gjennomført i Sverige, Danmark og Norge om nettopp holdninger til næringslivet. Undersøkelsen “viser med all tydelighet at det er en manglende bevissthet om sammenhengen mellom verdiskaping og velferd”, sa Kristin Skogen Lund. (bildet).

Undersøkelsen er blitt referert på lederplass i både Dagens Næringsliv og Aftenposten, og politisk redaktør Trine Eilertsen var blant annet svært sjokkert over nordmenns dårlige holdninger og manglende forståelse for dem som skaper verdier i dette landet. Det er visstnok vanskelig for bedriftsledere å ta til orde for for eksempel kutt i formuesskatt, for da blir de uglesett i lokalsamfunnet. Men ingen av redaksjonene hadde åpenbart tatt seg bryet med å lese undersøkelsen – som altså sier det motsatte.

Jeg syntes det hele virket rart, og ville derfor sjekke undersøkelsen NHO bruker. Og ganske riktig. Det er ingenting i undersøkelsen som tyder på at nordmenn ikke liker næringslivet. Det ville jo også være ganske rart. Svært mange av oss jobber der, og næringslivet står selvsagt sterkt i Norge. Det er jo ikke bare de som eier bedrifter som heier på næringslivet.  Det gjør også alle vi som jobber i næringslivet, har jobbet i næringslivet og kjenner noen som jobber i næringslivet.

Det kan se ut som om undersøkelsen ikke viste helt det hverken NHO eller Civita hadde håpet. Det hindret ikke noen av dem i å ringe alarmklokkene, og advare mot dårlige holdninger til – og manglende forståelse av – næringslivets verdi blant nordmenn.

Er det dette som gjør NHO så bekymret?

Nordmenn liker næringslivet godt og tenker at det er sterk sammenheng mellom verdiskaping og velferd. La oss se litt nærmere på NHOs undersøkelse. Et viktig spørsmål er hva folk synes om påstanden «Et lønnsomt næringsliv er en forutsetning for velferden i Norge/Sverige/Danmark». Her skårer Norge høyest, med seksti prosent.

Bare fire prosent er uenige og det er færre enn i Sverige og Danmark. Altså ikke dårligere holdninger enn våre naboland, men bedre. Og 44 prosent av nordmenn er enige i påstanden «Hvis bedrifter i Norge gis bedre forutsetninger for å vokse, kommer det til å gagne folk flest», mot 50 prosent i Sverige og 42 prosent i Danmark. Altså midtimellom.

Nordmenn er også mer enige enn våre naboer i påstanden «Det er viktig at de som tar risiko og starter opp egen bedrift i Norge, også kan tjene mye penger hvis satsingen lykkes».

Det er mer: Ifølge nordmenn er bedriftenes viktigste oppgave å skape og sikre lønnsomme arbeidsplasser. Det er vi alene om å sette høyest. Svenskene setter «Produsere og levere varer og tjenester – som kundene vil ha» på topp, mens i Danmark er den viktigste oppgaven å «Ivareta miljøet og bidra til å sikre bærekraftig utvikling».

God og gratis utdanning og helsetjenester er politikk.

Et viktig skille i undersøkelsen er hvem folk mener bidrar til velferden vår. Nordmenn oppgir at den høye levestandarden vår skyldes både politikere og næringsliv, men 56 prosent gir mest ære til politikerne, mens forholdet er motsatt i Danmark og Sverige – der næringslivet får en mye større del av æren.

Er det dette som gjør NHO så bekymret? At nordmenn erkjenner at vår felles velferd er et produkt av politikk, har selvfølgelig ingenting med holdninger til næringslivet å gjøre.

Lønnsdannelsen vår, som sikrer høy produktivitet og god fordeling, er et resultat av politikk. God og gratis utdanning og helsetjenester er politikk. Og ikke minst: gode rammevilkår for næringslivet er et resultat av politikk. Næringslivet skaper verdier, men det er institusjonene og politikken som sikrer at alle får del i verdiskapingen.

Det er mange land i verden der det ikke er slik. At nordmenn vet dette, betyr ikke at vi er negative til næringslivet. Det betyr at vi forstår hvordan samfunnet vårt fungerer.

Det går altså fint å heie på næringslivet og likevel ønske seg formuesskatt.

I tillegg er det slik at Norge skårer høyt på internasjonale undersøkelser om hvor det er best å drive næringsvirksomhet. Mye fordi vi har en offentlig sektor som legger til rette for næringslivet gjennom god infrastruktur, institusjoner og kompetente arbeidsfolk.

Forresten viser undersøkelsen også at nordmenn har høy tillit til næringslivet, og opplever stor grad av samsvar mellom næringslivets og egne verdier. Ganske likt som i de to andre landene.

Så hva handler dette merkelige utspillet om, der nordmenn framstilles som en gjeng som verken setter pris på eller forstår det private næringslivet? Formuesskatten, så klart. Til det samme møtet hadde Civita invitert eks-skiløper Bjørn Dæhlie, som understreket at han er tilhenger av inntektsskatt (som han ikke betaler fordi han har null i inntekt), men motstander av formuesskatten (som han må betale fordi han har en veldig stor formue).

Det er aldri en god ide å bløffe i politisk debatt.

Bjørn Dæhlie er et strålende eksempel på hvorfor formuesskatt er lurt. Uten formuesskatt ville vi hatt mange flere nullskatteytere her i landet, mange av dem med store formuer. Nullskatteytere er dårlig for skattevilje og oppslutning om fellesløsninger. Blant annet mange løsninger som gjør at det er bra å drive næringsvirksomhet i Norge.

I tillegg er det ingen som har klart å dokumentere at formuesskatten skader norsk verdiskaping. 18 av Norges 20 fremste økonomer er samstemte på at formueskatten er svært fornuftig, og ikke til hinder for næringslivet.

Det er aldri en god ide å bløffe i politisk debatt. Man må gjerne være mot formuesskatten, og diskutere den. Men det går altså fint å heie på næringslivet og likevel ønske seg formuesskatt. Det gjør jeg og mange med meg.

(En kortere versjon av denne teksten ble publisert i Aftenposten 27/6-17).