Dæhlies kamp

Bjørn Dæhlie sier til VG at formuesskatten er “uforståelig” og han “raser”: “Hvis bedriften din begynner å få en verdi, så får du formuesskatten som en slags medalje til slutt” og “Det er en uforståelig ting for meg at jeg må stå opp om morgenen og vite at jeg skal betale 10.000 kroner den dagen i formuesskatt”.

Høres ikke bra ut om man er opptatt av verdiskaping, det der, altså. Men – la oss bytte ut energidrikk med vann, og raseri med ro. Hvor teit er egentlig formuesskatten?

Synet på skatt varierer og det er en ærlig sak å være mot formuesskatten. Men et flertall av nordmenn støtter et høyt skattenivå og mener vi kan til og med øke skatten for å sikre velferden. Et høyt skattenivå er nødvendig for å beholde den norske modellen, som blant annet handler om at alle mennesker skal gis like muligheter uavhengig av hvem foreldrene dine er, og en forsikringsordning som gjør at vi får hjelp om vi blir syke, uavhengig av størrelsen på lommeboka.

Medfører formuesskatten mer ugagn enn gagn?

Dette er ikke gratis, men det lønner seg på sikt og er med på å gjøre Norge til verdens beste land å bo i. De fleste er enige i at vi skal spleise for å ha ordninger som sykepenger, eldreomsorg, barnehageplass, fødselspermisjon, gratis skolegang, høyere utdanning, osv. Mange starter til start uten staver på grunn av ting de selv ikke kan lastes for. Om du for eksempel har trygdede foreldre, er sannsynligheten nesten 50 prosent for at du selv blir trygdet. Om vi er enige i det – at vi skal noenlunde beholde et høyt skattenivå – kan vi gå videre i diskusjonen?

Medfører formuesskatten mer ugagn enn gagn? For å svare på det må vi se på hva som er konsekvensene om den avskaffes, om den erstattes eller beholdes som i dag. Analysebyrået Menon har vurdert effekten kutt i formuesskatten har for investeringer og funnet nøytrale eller moderate utslag for norsk næringsliv. Dersom man i stedet kutter i utbytte og selskapsskatten, har det derimot mer positive effekter. Fraværet av skatten vil derfor, dersom man ikke skal kutte i velferd, måtte hentes inn andre steder.

Men i sum vil ikke arveavgift utgjøre nok til å kompensere for bortfallet i formuesskatten.

Flere politikere, blant dem, Trond Giske, mener skatt på bolig ville vært en mer rettferdig og effektiv skatt som kan erstatte formuesskatt. Forslaget støttes av flere forskere og utvalg (blant annet Scheel-utvalget), men har ikke blitt tatt inn i verken partiprogrammet til Høyre eller Arbeiderpartiet. Utsiktene for at for en ny boligskatt vil erstatte formuesskatten i nær fremtid, er dermed mager. Godt er det da at skatten i seg selv ikke vurderes å ha særlige negative effekter på verdiskapingen, selv om skattelegging alltid vil ha noen negative konsekvenser.

Kan vi erstatte formuesskatten med økt beskatning på inntekt eller arv? Hvordan vi bør samle inn skatt på en mest mulig rettferdig måte? Minst to hensyn gjør seg umiddelbart gjeldende. Vi bør samle inn skatt på en måte som tar hensyn til folks frihet. Om skatten gjør at en må gå fra å ha tre biler i stedet for fire, er det mindre ille enn om skatten gjør at en person må slutte med den eneste hobbyen han har. Å ha tre i stedet for fire biler er et mer trivielt inngrep i et menneskes frihet enn om noen mister muligheten til å ha en hobby.

For det andre bør skatten ikke straffe eller hindre hardt arbeid og god innsats. Jobber du bra skal du selvsagt unnes både belønning i form av penger og friheten til å bruke dem. Inntektsskatten er derfor egentlig en ganske urettferdig skatt fordi inntekten ofte er et resultat av arbeidsinnsats. På den andre siden av skalaen har man arveavgiften – penger som du ikke trenger å ha gjort en dritt for – men “får”, helt kostnadsfritt – fordi du helt tilfeldig har genetiske bånd til andre mennesker som har jobbet hardt. Men i sum vil ikke arveavgift utgjøre nok til å kompensere for bortfallet i formuesskatten. Arveavgiften utgjøre 1,9 mrd. i 2013. Til sammenligning bidro formuesskatten med 2,83 mrd. i skatt (2013).

Vi har også flest millionærer per befolkning.

Formuesskatten er en akseptabel beskatning. Argumentene for høyt skattenivå for å betale forsikringene våre og gi alle staver til start, veier opp for de potensielt negative inngrepene en formuesskatt foreløpig gir. Det betyr ikke at den er fri for negative konsekvenser. Et annet poeng er at uten formuesskatt ville flere superrike fått drastisk redusert skatt. 99,65 prosent av skatten betalt av Kjell Inge Røkke er for eksempel gjennom formuesskatt (2013-tall), se full liste her E24 her.

Dersom det faktisk var så urimelig som Dæhlie hevder ville det også vært lett å finne støtte for at det var vanskelig å drive business i tall og fakta. Men ofte viser rangeringer fra OECD og andre at Norge er det landet i verden hvor det er lettest å bli rik og hvor du har svært gode vilkår for å drive næringsaktivitet. Vi har også flest millionærer per befolkning.

Hvorfor? Få forklarer det bedre enn Harald Eia i videoen her.