Et mer demokratisk EU

Det var på forhånd varslet at ytre høyre ville vokse i helgens Europa-valg. Men den markante veksten uteble. I stedet var det grønne og liberale partier som ble de store valgvinnerne. Særlig i store EU-land som Frankrike og Tyskland gikk de grønne betydelig fram. I Frankrike ble Macrons liberale parti stort, trass de omfattende gule vester-demonstrasjonene som har pågått i månedsvis. I Storbritannia gjorde de liberale et massivt hopp ved å være det tydeligste remain-partiet.

Hovedoverskriften for dette valget er ikke ytre høyre-vekst, men fragmentering. Sosialdemokratene og kristendemokratene lekker velgere både til de som ønsker mer og de som ønsker mindre EU. Resultatet er at disse to store partiene ikke lenger har flertall alene, slik de har hatt siden 1979, og må støtte seg på andre partier. Enten fra sak til sak, eller mer systematisk med de grønne og de liberale. Uavhengig av hva man mener om partiene som gikk fram, er det et klart gode, fra et demokratiperspektiv, når det er noe bevegelse i hvem som har flertallsmakt i et parlament.

Valgdeltakelsen økte markant dette valget, fra 43 til 51 prosent siden forrige valg. Årsaken til det er antakelig at flere velgere så monn i å stemme når de politiske forskjellene ble tydeligere. Det er en gledelig nyhet, og betyr større demokratisk legitimitet for Europaparlamentet.

Valgdeltakelsen er likevel for lav, og EU har betydelige problemer med både følt og reell avstand til makt. Mange av prosessene i EU er utilgjengelig for folk, og deler av kompromissmaskineriet er så komplekst at det blir vanskelig å påvirke gjennom valg.

EU behøver fremdeles reformer gir velgerne mer makt. Særlig er prosessen fram mot valg av kommisjon kilde til forvirring. Selv om EU-valget får konsekvenser for valget av EU-kommisjon, er linken ikke direkte. Det gode valgresultatet for grønne og liberale gjør at konservative Manfred Weber, som har holdt en beskyttende hånd over Viktor Orbans nedbygging av demokratiet i Ungarn, antakelig ikke blir kommisjonspresident. Men det realistiske alternativet, mer moderate Michel Barnier, har ikke drevet valgkamp, og har ikke den demokratiske forankringen fra valget som man kunne øn

Et forslag til reform kunne være direkte valg av EU-president. Et annet kunne være en sterkere kobling mellom partisammensetningen i parlamentet og kommisjonen. Et tredje kunne være en mulighet til å også stemme på felleseuropeiske partier, som er partiene medlemmene av kommisjonen svarer til i Europaparlamentet.

EU er fremdeles for fjernt fra folk når 200 millioner av EUs 400 millioner stemmeberettigede ikke finner det vettugt å stemme.