Den brente jords taktikk

Erna Solberg har begynt å forberede partiet sitt på valgnederlaget hun vet kommer i september. For en ambisiøs regjering ledet av Jonas Gahr Støre vil innmarsjen måtte komme til å føles litt som da Napoleon med sin hær gikk inn i et Russland som russerne hadde satt fyr på.

Det er ikke uvanlig at avtroppende regjeringer anstrenger seg for å gjøre det vanskelig for de som overtar. Da George W. Bush inntok Det hvite hus, hadde Clintons folk fjernet bokstaven «W» på alle tastaturene. Upraktisk det første døgnet, men mest morsomt. Det finnes dessuten vedtak som kun har politiske kostnader, men er gratis målt i kroner. Å henge medaljer på statsrådene sine, slik Bondevik gjorde, er slikt eksempel.

Det er en oppskrift på å bli upopulær.

Vi på venstresida av politikken fniste beskjemmet og minnet hverandre på ordene til LO-høvdingen Parelius Mentsen, som i en diskusjon om utdeling av slike ordener, tørt konstaterte: «Før hang dem kjeltringene på korset, nå henger dem korset på kjeltringene». Men det var tross alt et harmløst vedtak i all sin pompøsitet. Verre er det når en regjering binder opp statens inntekter og kostnader på vegne av etterfølgeren sin.

Nå kommer pensjon fra første krone. Men bare vedtaket. Solberg setter ikke av pengene. De må neste regjering finne i sine budsjetter. Det Erna Solberg og hennes kohort nå gjør, er en klassisk slamre med døra-finte. Ta gevinsten for et vedtak som burde vært gjennomført for mange år siden, og som de vet at Arbeiderpartiet kommer til å gjennomføre etter valget i september uansett. Men la være å ta regningen for vedtaket.

Når vi er på maksimal utnyttelse av handlingsregelen, har vi egentlig ikke en handlingsregel lenger.

Hele oppsiden, men ikke noe av nedsiden, om du vil. Denne regjeringens varemerke. Feriepenger på arbeidsledighetstrygd innføres midlertidig med ekstraordinære penger. Støre må finne plass i det ordinære budsjettet for å gjøre det permanent.

Kombiner dette med at Solberg har senket skattene og økt oljepengebruken, slik at vi nærmer oss tre prosent av pensjonsfondet, som er maks innenfor handlingsregelen, så blir det smalhans for de som skal rydde opp etter den borgerlige festen. Når vi er på maksimal utnyttelse av handlingsregelen, har vi egentlig ikke en handlingsregel lenger. Vi har en regel uten handlingsrom. Ingen fleksibilitet. Da er vi tilbake til å være utsatt for svingninger som var nettopp det vi etablerte regelen for å unngå.

De gnir seg i hendene på Høyres hus.

Vi ville unngå å åpne og lukke skoler og svømmehaller som følge av at oljeprisen gikk opp og ned. Nå risikerer vi å komme i den situasjonen likevel. Det vil riktignok ikke være svingningene i oljeprisen som påvirker oss i det daglige, men svingningene i finansmarkedet. Får vi i tillegg en styrking av krona og et fall i aksjekursene, vil antallet oljepenger tilgjengelig for regjeringen Støre være mye lavere enn det har vært de siste årene.

Det vil dermed være bortimot umulig å øke oljepengebruken for å innfri løftene sine, slik Solberg har gjort, uten å bryte handlingsregelen. Kassa er tom etter åtte år med Solberg. Regjeringen Støre blir dermed henvist til å øke skattene eller til å kutte andre stedet i budsjettet. Det er en oppskrift på å bli upopulær. De gnir seg i hendene på Høyres hus.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen, 29/3-2021.)