Dette er Amerika

Det skjer ting i USA for tiden. Det virker kanskje unødvendig å minne om, all den tid norske medier bruker på å snakke om landet med en ostepop som president.

Det er valg på gang, jeg vet det, men ikke spør meg om hva slags. Det er visstnok dårlig stemning mellom presidentparet i Det hvite hus, som om det bør komme overraskende på noen. Men det som foregår på den amerikanske musikkscenen for øyeblikket, er kanskje det mest interessante av alt.

Kanye West har sklidd litt ut

“Kanye west, a god in this time, awakened, recently, from a long public slumber to embrace Donald Trump” skriver forfatter Ta-Nehisi Coates i en fersk tekst kalt “I’m not black, I’m Kanye”. West valgte å markere seg politisk nylig, da han rykket ut på Twitter for å uttrykke sin politiske støtte til Trump.

Hans sinnstilstand har vært diskutert åpenlyst i amerikanske medier siden han gjorde comeback på twitter i februar. Han må kanskje seile sin egen sjø, for mens han er opptatt med å støtte Trump, drar en hel rekke av kollegaene hans i motsatt, politisk retning.

Og det er kanskje nettopp i det krysningspunktet mellom fiksjon og virkelighet at kulturen kan spille sin viktigste rolle, også politisk.

Det kan virke som at den tydeligste politiske opposisjonen i USA for tiden er representert av kulturen, nærmere bestemt musikken.

Cardi B

Y’all gotta bear with me, I been through some things
Went from small-ass apartments to walkin’ red carpets
Pissy elevators, now every dress is tailored
This some real-life fairy tale Binderella shit

Da den tidligere stripperen fra Bronx, Cardi B, slapp albumet sitt «Invasion of Privacy» i april, skrev Klassekampens skribent og musiker Nosizwe Lise Baqwa at «For hun er utvilsomt en politisk figur. Som selv er opptatt av samfunnsspørsmål og er en viktig bidragsyter med egne perspektiver og utsyn».

I mars ble en skatte-rant av artisten delt i sosiale medier og da demokratenes venstreside-mann Bernie Sanders rykket ut på twitter for å backe Cardi B om velferdsordninger, responderte hun med å legge ut en instastory hvor hun uttrykte begeistring for å ha blitt nevnt av Sanders.

Beyoncé på Coachella

“The most disrespected person in America is the Black Woman. The most unprotected person in America is the Black Woman.” –Malcolm X

Litt senere den samme måneden stod Beyoncé på scenen på festivalen Coachella. Etterpå dukket overskrifter som «Beyonce er større enn Coachella» og memes fra forestillingen opp over hele internett.

«Thank you for allowing me to be the first black woman to headline Coachella,» sa hun til de oppmøtte på festivalen og de som fulgte streamingen, før hun la til: «Ain’t that ’bout a bitch.» (det er faen meg på tide).

Hun sang «Lift Every Voice and Sing», en sang som ofte er referert til som den afrikansk-amerikanske nasjonalsangen. Og underveis i showet hadde hun lagt inn lyden av stemmene til både Malcolm X og feministen og forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie.

Dronning Janelle

«People began vanishing. You were dirty if you looked different. You were dirty if you refused to live the way they dictated. You were dirty if you showed any form of oppostion at all. And if you were dirty … it was only a matter of time.»

Så, den 27. april, slapp Janelle Monae sitt nye album med et smell. Eller kanskje heller med en følelse, ved å publisere en såkalt «emotion picture» – en 44 minutter lang musikkvideo/film til albumet «Dirty Computer».

Tittelen på albumet er også tittelen på filmen, som handler om en framtid hvor mennesker har blitt gjort om til roboter.

I den siste låta på albumet, «Americans», adresserer Monae nettopp det tittelen antyder, det amerikanske samfunnet: «I like my woman in the kitchen. I teach my children superstitions. I keep my two guns on my blue nightstand. A pretty young thang, she can wash my clothes. But she’ll never ever wear my pants».

Og med det leverer hun stafettpinnen videre til nestemann i rekka, ja en mann denne gang.

Childish Gambino

This is America
Don’t catch you slippin’ up
Look at how I’m livin’ now
Police be trippin’ now
Yeah, this is America
Guns in my area

For lørdag 5. mai publiserer skuespiller, forfatter og musiker Donald Glover – eller Childish Gambino, som han kaller seg når han lager musikk – musikkvideoen «This is America»:

I skrivende stund har filmen blitt sett 21 millioner ganger på YouTube. Jeg står for kanskje ti av dem selv, jeg har ikke klart å la være å trykke på repeat. Hver gang jeg spiller den av, dukker det opp nye poenger.

Videoen viser rapperen selv som går rundt i et industrilokale, mens han kommenterer den politiske situasjonen i USA. Hver eneste gang et skytevåpen brukes i videoen, er det akkompagnert til setningen i tittelen “This is America”. Man må nesten se på den selv for å forstå, men det er umulig å ikke tolke alle referansene hans som noe annet enn en knallhard politisk kommentar.

Å vekke et folk

For mange er den politiske situasjonen i USA dønn alvorlig. Abortlover innskrenkes, grensene skjerpes og minoriteter er spesielt sårbare. Hovedrollen i den dystopiske fiksjonsserien A Handmaid’s Tale, Elisabeth Moss, uttalte nylig til The Guardian at hun ikke brydde seg om folk ikke så TV-serien hennes på generelt grunnlag, men at hun ble forbanna om noen sa til henne at de ikke orket:

“Really? You don’t have the balls to watch a TV show? This is happening in your real life. Wake up, people. Wake up.”

Og det er kanskje nettopp i det krysningspunktet mellom fiksjon og virkelighet at kulturen kan spille sin viktigste rolle, også politisk. Den bærer i seg kraften til å vekke et folk.