En generasjon av arbeidsledige

Utdanning, motivasjon og gode ferdigheter ser ikke ut til å åpne dører til arbeidslivet på samme måte som før. Derfor står mange unge, både med og uten høyere utdannelse, på utsiden av arbeidsmarkedet.

 

Sammensatt gruppe

Vi snakker her om en svært sammensatt gruppe. Noen har droppet ut av videregående, for så å oppleve problemer med arbeidsmarkedet senere i livet. Andre velger å ta seg friår etter videregående, en pause som ender med å vare lengre enn opprinnelig tenkt. Dermed havner de i en gråsone der de verken er i arbeid eller utdanning.

En annen del av denne gruppen tar høyere utdannelse med påfølgende lange arbeidssøkeperioder. Selv de som utvider søkekriteriene sine og er veldig aktive arbeidssøkere mot en rekke ulike stillinger har ingen garanti for å få gjennomslag. Årsaken er et generelt økende antall søkere til ulike jobber.

Derfor velger stadig flere å studere videre, selv etter fullført utdannelse. Dermed havner en stadig større gruppe ufrivillig i rollen som ‘evige studenter’.

Det vi kan fastslå  er at kuttene over tid vil føre til økte klasseskiller og større ulikheter i samfunnet.

Flertallet av dagens arbeidsledige er både motiverte og kvalifiserte. Dessverre opplever altså mange at det likevel ikke finnes plass til dem på dagens arbeidsmarked.

Til tross for regjeringens lovnader om flere arbeidsplasser, har verken skattekutt til de rikeste eller flere midlertidige stillinger gitt synlige utslag for unge arbeidssøkende.

En omfattende OECD-studie viser at økt adgang til midlertidige stillinger ikke har annen effekt enn en overgang fra fast til midlertidig sysselsetting. Dette skaper usikkerhet på arbeidsmarkedet.

Det vi med sikkerhet kan fastslå i et slikt bilde er at kuttene over tid vil føre til økte klasseskiller og større ulikheter i samfunnet.

 

Feilslått politikk

Det er i hovedsak feilslått politikk som holder unge utenfor arbeidslivet. Et økende antall unge arbeidsledige skaper økt risiko for at velferden i landet skal undergraves på litt sikt.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie mener at regjeringen fører en god politikk for å få unge ut i arbeid. I sitt svar på en kronikk vi publiserte i Nordlys forsikrer Hauglie oss om at ledigheten blant unge (15-29) har gått ned siden januar i år.

Mon det.

Hauglie feilinformerer og synes tilfreds i en situasjon som bekymrer mange unge.

Det statsråden unnlater å nevne er at ledigheten for den aktuelle gruppen så langt i år er høyere enn gjennomsnittet for både 2015 og 2016. Ikke siden slutten av Kjell Magne Bondeviks regjeringsperiode har vi sett tilsvarende høye tall for unge arbeidsledige.

Antallet unge sysselsatte er likeledes lavere i de foregående fire kvartalene. Dette viser en udiskutabel nedgang; Hauglie feilinformerer og synes tilfreds i en situasjon som bekymrer mange unge.

Statsråden fremhever dessuten en nedgang i antall registrerte arbeidsledige som en suksesshistorie. Tall og statistikker alene viser imidlertid ikke hele bildet. Det er viktig å ta inn over seg at vi har å gjøre med en sammensatt gruppe der mange befinner seg i en gråsone som statistikkene ikke fanger opp.

Blir ikke dette litt defensivt, statsråd?

I sitt tilsvar trekker Anniken Hauglie frem aktivitetsplikt og NAV-tiltak som eksempler på regjeringens arbeid med å løfte arbeidsledige unge opp og frem. Blir ikke dette litt defensivt, statsråd?

Tillit til og tro på våre unge er avgjørende. Vi mener at ambisjonen heller burde være å etablere flere arbeidsplasser rettet mot innovasjon, nytenkning og kunnskapsbasert satsning på fremtidsnæringer.

I en slik satsning må staten være en aktiv støttespiller og konstant pådriver for å få flere unge ut i arbeid. NAV-tiltak alene er bare ikke godt nok.

 

Gråsoner og mørketall

Hvor mange unge arbeidsledige er det egentlig snakk om? Det bildet vi ser er fragmentert og ganske vanskelig å tolke.

Undersøkelser utført av NIFU, SSB og NAV er omfattende, men det er likevel grunn til å anta at det finnes betydelige mørketall. Selv Regjeringens egen temaside om arbeidsledighet påpeker underrepresentasjon av unge i NAVs ledighetstall.

Trolig er mørketallene allerede altfor store.

Trolig er mørketallene allerede altfor store. Flere studerer, og enda flere havner utenfor arbeidsmarkedet uten å være registrert som arbeidsledige. Ettersom det ikke finnes statistikker som viser nyansene i slike gråsoner, må vi ta i bruk indikatorer som kan hjelpe oss å se detaljer i bildet.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at arbeidsledigheten for de under 25 år er 2,5 ganger større enn ledigheten blant de mellom 25 og 55 år. Kandidatundersøkelsen fra Nordisk institutt for forskning, innovasjon og utdanning (NIFU) viser det samme. Ledigheten er størst blant de med mastergrad. Dette er en trend som har akselerert siden 2013.

Tall fra Samordna opptak viser at langt flere studerer nå enn før. Søkertall til høyere utdanning – i år var det over 135 500 som ville studere – demonstrerer dette. 36 000 søkere står uten tilbud om studieplass etter opptaket.

På sikt kan situasjonen undergrave hele landets velferdsfremtid.

Det er særlig de siste årene antallet studenter har økt kraftig. Og det uten en tilsvarende befolkningsvekst.

Det er bra at flere tar høyere utdanning. Samtidig kan en så bratt stigning tyde på at mange velger studier i frykt for å møte et mettet arbeidsmarked der de ender opp som outsidere.

Dersom denne utviklingen fortsetter, risikerer vi om noen år et stort hopp i antall unge arbeidsledige. På sikt kan situasjonen undergrave hele landets velferdsfremtid.

 

Skadelige ettervirkninger

Arbeid handler om langt mer enn det å tjene penger. Det handler om identitet, selvbilde og følelsen av å bidra til noe større. Ikke minst handler arbeid om liv og helse.

Studier fra det britiske Royal College of Psychiatrists viser at arbeidsledighet i mer enn tolv uker øker sannsynligheten for angstlidelser og depresjon med en faktor på mellom fire og fem.

For hver dag som går blir dette mer skadelig for individene det gjelder, og for samfunnet.

Studiene viser også at arbeidsledighet fører til mer sykdom og økt dødelighet.

For hver dag som går blir dette mer skadelig for individene det gjelder, og for samfunnet. Det gjelder derfor å handle raskt for å håndtere problemet med ledighet blant unge voksne.

 

Aktivt grep

Arbeiderpartiet har tatt grep for å gi unge økt tillit til at partipolitikken kan prioritere gode arbeidsplasser for unge voksne. På nyåret startet pilotprosjektet «Generasjon Y», der vi som skriver denne kronikken er talerør og kontaktpersoner.

Målet er å få unge voksne, særlig dem mellom 25 og 35 år, til å føle seg inkludert i politikkutformingen. Sammen skal vi arbeide målrettet for å skape fremtidens arbeidsplasser.

Det står om liv og helse.

Med en norsk økonomi i omstilling er det vårt felles ansvar å sikre nyskapning, utvikling og trygge arbeidsplasser. Derfor må vi jobbe for å synliggjøre de samfunnsproblemer som ikke fanges opp av statistikker. Det står om liv og helse.

Vi må velge gode politikere til å styre landet vårt, politikere som ikke passivt viser til NAV-tiltak, men som tror på de unge og har en ambisiøs plan for å skape spennende jobber framover.

Talentfulle og innovative unge mennesker er den viktigste kapitalen vi har i Norge. De er den sikreste garanti for videreføring av velferdsstaten vår.

Gjennom bevisst satsing unngår vi å skape «generasjon arbeidsledig»!