På Gaza har den brutale bombingen og de målrettede angrepene på helsepersonell vært uten sidestykke. Til nå har mer enn 1700 kollegaer, av disse rundt 500 sykepleiere, blitt drept på jobb.
I sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer heter det:
Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv, iboende verdighet og retten til å ta egne valg. Sykepleie bygger på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene.
Hver dag, hver kveld og natt, går sykepleiere, leger og annet helsepersonell over hele verden på jobb. Det er samfunnsoppdraget vårt: Å bidra til å redde liv, til at folk kan bli friske eller leve videre med sykdom. I verden er vi 29 millioner sykepleiere, ifølge WHO. Og selv om utdanningen vår mange steder er ulik, går vi alle på jobb med sykepleiens grunnlag i ryggmargen. Også de av oss som jobber under stor risiko.
Da mer enn 7000 sykepleiere fra 130 land møttes til kongress i International Council of Nurses (ICN) i Helsinki i juni, vedtok et enstemmig ICN en sterk fordømmelse av alle angrep på sykepleiere og andre helsepersonell, pasienter og helseinstitusjoner i konflikter og krig. Slike angrep er brudd på fundamentale menneskerettigheter og internasjonale humanitære lover. Slike angrep kan aldri forsvares.
Pasienter skytes i sengene sine, helsepersonell drepes
Etter at amerikanerne bombet Leger uten grensers sykehus i Kunduz, Syria i 2015, har angrepene mot helsepersonell bare økt. FN-resolusjonen om beskyttelse av pasienter, helsearbeidere og sykehus i krig og konflikt ble vedtatt enstemmig for mer enn sju år siden. Men det hjelper ikke med resolusjoner hvis de ikke følges opp. I 2022 var det mer enn 1500 slike angrep. Hittil i 2025 er tallet 1007. I 2017 skrev Panorama nyheter at helsepersonell og sykehus var under angrep i 23 land. Hva tallet er nå, vet jeg ikke.
Men dette er bare tall. Bak tallene derimot, er det stygt: Pasienter skytes i sengene sine, helsepersonell drepes, ambulanser og sykehusbygg pepres av granatsplinter og kuler. En av ambulansearbeiderne som ble drept på Gaza, ble skutt mens han filmet, samtidig som han ropte på hjelp, på moren sin.
På Gaza har den brutale bombingen og de målrettede angrepene på helsepersonell vært uten sidestykke. Til nå har mer enn 1700 kollegaer, av disse rundt 500 sykepleiere, blitt drept på jobb. De som fortsatt lever, gjør jobben sin nesten uten utstyr mens frykten for raketter, bomber og skudd aldri kan slippe taket.
Fra talerstolen i Helsinki sa Ibrahem Namora, leder for Palestinian Nursing Association:
Rundt 500 sykepleiere har blitt drept, mange mens de var på jobb på sykehus, klinikker og ambulanser. De hadde ikke våpen i hendene, men stetoskop og bandasjer. De reddet liv. (…) Jeg snakker ikke om politikk, det jeg snakker om er medmenneskelighet.
Etter kongressen dro vi hjem til Norge, til sommerferie og kvasi-debatter om formuesskatt. Ibrahem og hans to kollegaer dro tilbake til Palestina. Til undertrykking og redsel, fordrivelse, vold og krig.
I forrige uke mistet vi tre kollegaer til:
- Muhammed Akram al-Kafarneh, sykepleier og regionleder av Palestinian Nursing Association på Gaza.
- Tasneem Shublaq, psykolog og hjelpearbeider for CARE. Tasneem var gravid og hadde to små barn på 3 og 5 år. De ble også drept. Mannen hennes er alvorlig skadet og ligger på sykehus.
- Hussein Alnajjar, sykepleier for Leger Uten Grenser.
Vi som er norske sykepleiere, har også en klar forventning til våre politiske ledere.
International Council of Nurses med sine medlemsorganisasjoner fra 130 land er tydelig i fordømmelsen av angrep på helsepersonell. Det er også World Medical Association. Og det er det Internasjonale Røde Kors, som hadde et krystallklart budskap i Helsinki:
Vi har gått tom for ord. Hjelpearbeidere er ikke mål i krigen. Vi har nådd et vippepunkt. For hvert liv som går tapt, svekkes et helt samfunn. Vi har ikke råd til å miste flere.
ICN har en klar forventning til det internasjonale samfunnet. Vi trenger at det iverksettes umiddelbare og varige tiltak for å beskytte helsepersonell og helsetjenester i konfliktområder. Disse klare bruddene på alle krigens regler, på selve menneskeverdet, må få konsekvenser.
Vi som er norske sykepleiere, har også en klar forventning til våre politiske ledere. Angrep på helsepersonell og sykehus må stoppe. FN-resolusjonen må følges opp. Dere har nettverket, dere har tilgangen til talerstoler i FN og direktelinjer til presidenter.
Uavhengig av hvem som rammes, er angrep på helsepersonell og helseinstitusjoner langt utenfor det akseptable. Uansett om du jobber på Gaza, i Ukraina, i Sudan, i Myanmar, i Jemen eller i Syria. Og uansett om du jobber i ambulansetjenesten et sted i Sverige, eller om du er på jobb på en barnevernsinstitusjon i Oslo.
Mange steder finnes det minnetavler over mennesker som har blitt drept i krig. Tusenvis på tusenvis med navn på soldater, på sjøfolk, på motstandsfolk. Noen steder også for helsepersonell som mistet livet sitt i en krig de aldri bad om å få.
Gaza er nærmest jevnet med jorden av Israels regjering.
Så hvor skal minnetavlen til Muhammed, Tasneem og Hussein stå?
Min kloke kollega Kine Marianne Berglund sa: Når vi ser hva som skjer, husk å være 49 % trist og 51 % sint. For det er sinnet som gjør at vi orker å fortsette å protestere. La kollegaene mine leve!
Teksten er en bearbeidet versjon av et innlegg som tidligere har blitt publisert på Facebook.
Sitatene fra kongressen i Helsinki er oversatt fra engelsk av redaksjonen.
Kommentarer