En uparlamentarisk valgkamp?

Det spisser seg til de siste dagene før valget. For mange er det mye som står på spill. Politikk er fordeling av goder og byrder i samfunnet. Det er bra at temperaturen i debatten gjenspeiler det.

Men finnes det også en grense?

Bør de samme reglene gjelde for debatt i valgkampen?

Høyre-nestleder Tina Bru sitt innlegg på Facebook 2. september er til ettertanke. Hun svarer på Jan Christian Vestres video på samme plattform, hvor han lister opp en rekke politikkområder hvor han mener at den borgerlige politikken vil føre til kostnadsøkninger.

Tina Bru svarer med å beskylde Vestre for løgn sju ganger, kaller det desinformasjon, og falske nyheter. Det topper seg da hun impliserer at det kan settes i samme bås som pro-russiske hackere. Innlegget ble også delt på Facebook av Erna Solberg og flere andre stortingspolitikere for Høyre, samt Sylvi Listhaug. Det virker altså veldig koordinert.

Mina Finstad Berg, som i dag kommenterer sport på TV2, gjorde en interessant masteroppgave for noen år siden, av hva slags debattform som blir slått ned på i Stortinget som uparlamentarisk. Hun fant blant annet at noe av det som er vanligst at stortingspresidenten slår ned på, er å anklage debattmotstandere for uærlighet. Det regnes som uparlamentarisk språk.

Bør de samme reglene gjelde for debatt i valgkampen?

Vi skal ikke ta debatt-klimaet for gitt. Det er fremdeles rimelig godt.

Det er i hvert fall liten tvil om at en politisk debatt, som sklir ut i anklager om løgn, er skadelig. Å portrettere politiske motstandere som skurkaktige løgnere, er som bensin på bålet av politikerforakt. Det er et verktøy som bør ligge gjemt lengst inne i verktøyboden i valgkampen – særlig når det viser seg å ikke stemme.

Det er riktig at det har blitt fremmet flere uriktige og upresise påstander i denne valgkampen, med både pressen som vaktbikkje og faktisk.no som en troverdig og grundig faktasjekker. For å løfte to eksempler: Faktisk.no kom til at Jens Stoltenbergs påstand om at det skapes flere bedrifter nå enn under Erna Solberg, både kan være riktig og uriktig, avhengig av hvilke tall man bruker. Solbergs påstand om at 96 prosent av førsteklassingene er på skolen til 16:30 var derimot uriktig. Selv om det er riktig som Høyre har sagt i andre sammenhenger, at 95 prosent av barna i 1. klasse allerede er på SFO.

Flere enn Faktisk.no har jobbet med å faktasjekke den politiske debatten i valgkampen. Oljearbeider Asle Olsen har for eksempel gjort en stor jobb med å ettergå bedriftseksempler om formuesskatt på sin side faktaomformuesskatt.no. Selv med konservative utregningsmetoder, har han funnet at mange av dem har vist seg å være feil.

Å kaste om seg med den type retorikk, er å by opp til en dans som ingen er tjent med i den politiske debatten – heller ikke Høyre.

Men veien fra å oppdage feil i tallgrunnlag eller eksempler, til å kategorisere hverandres budskap som løgn og regelrett desinformasjon, bør være lang.

Vi skal ikke ta debatt-klimaet for gitt. Det er fremdeles rimelig godt.

Derfor: Argumenter mot egen politikk bør heller møtes med motargumenter enn å male det som løgn, desinformasjon, falske nyheter og noe i nærheten av russisk hacking.

Eller som Erna Solberg gjorde under NRK sin siste partilederdebatt 2. september: beskylde Jonas Gahr Støre og Ap for å generelt drive «så mye falsk opplysning».

Å kaste om seg med den type retorikk, er å by opp til en dans som ingen er tjent med i den politiske debatten – heller ikke Høyre.